God jul

Barn staver kjærlighet slik:

T-I-D

Dr.Anthoney. P.Wiltham

Å gjøre rent i huset mens dine barn vokser opp, er som å måke fortauet før det sluttet å snø.

Phyllis Diller

Når alle tenker likt er det ingen som tenker. 

                   Walter  Lippmon

Takk for dine tanker Tuva og lykke til i ny jobb. 

Juletegneserie 2016

Hvem er jeg i dag?

Hvem er jeg i dag? hvem var jeg i går? hvem er jeg i morgen?                  
Hvilke forventninger/holdninger har du som voksen til hvordan jeg er i dag?


Verdier, holdninger og menneskesyn blir skapt og utviklet i samspillet mellom mennesker. Mennesker vi møter i livet, er med på å forme oss. Vi blir påvirket, vi lærer av hverandre, og vi hermer etter de menneskene vi ser opp til eller ønsker å ligne. Denne prosessen kaller vi sosialisering, og den starter i det vi blir født.

Det å få en god start på dagen;
Det er ikke alltid like enkelt å ta avskjed en tidlig morgen, det som har skjedd i minuttene og timene før man kommer til barnehagen kan sette sitt preg på avskjeden. 

Etter at man er ferdige med det første barnehageåret har foreldre og barn fått erfaringer og lært seg sin måte å få gode avskjeder på. Det som fungere for meg og mitt barn, er ikke nødvendigvis en god løsning for andre. Dialogen mellom foreldre og barn er avgjørende for å få den gode starten. Man er ansvarlige sammen!

Vi som foreldre ønsker ofte å overlever beskjeder om hvordan starten har vært, og intensjonen er at dagen skal bli bedre av det. Men er det viktig for barnet at man formidler at man har stått opp med "feil bein"? eller at i dag er jeg sur? 
Er det beste for barnet at man tilrettelegger alt for at starten på dagen skal bli god? Skal barnet helt slippe motstand og få ta alle avgjørelser selv?
Hvem setter føringer for MIN dag, for hvordan jeg er/oppleves?

Oppdragelse
Er en prosess der voksne leder og veileder neste generasjon. Gjennom oppdragelsen overføres verdier, normer, tanker og uttrykks- og handlingsmåter. De voksne skal veilede barn i deres veksling mellom samfunnets normer og sosiale krav og egen væremåte.  ( Rammeplan s. 25 2006.)

Avskjeden er deres, ikke vår.

Personalmøter

Personalmøtene er for oss en arena for utvikling og læring. Der vi i fellesskap jobber mot  verdigrunnlaget og arbeidsmåtene våre.

Personalmøtene blir organisert på ulike vis:

REFLEKSJONER      KICK OFF                           PRAKTISK ARBEID
                                                        PANEL DEBATT


        KAFFEBORD           DIALOG RING       PROSJEKTERENDE      INNLEGG


FOREDRAG       ROLLESPILL             BRAIN STORMING
    KRITISK REFLEKSJON

Når vi har ulik tilnærming  på personalmøtene blir vi kjent med hverandre på ulike måter.

Det vi ønsker med personalmøtene er at vi hele tiden skal være i bevegelse og utvikle oss som en helhetlig organisasjon uavhengig av personlige synspunkter og væremåte.

Å være profesjonell i utøvelsen av arbeidet vårt, i møte med barn,foreldre og våre samarbeidspartnere  er viktig i en lærende organisasjon.

Vårt definerte mål handler om det pedagogiske innholdet i hverdagen,verdigrunnlaget og arbeidsmåtene våre.

Delaktighet og medvirkning fra alle er viktig for å skape kvalitet på møtene, både praktisk og faglig innhold.

 

"En organisasjon er to eller flere mennesker som jobber sammen og utfører oppgaver for å oppnå et klart definert mål"

"En organisasjon er et sosialt system som er bevisst konstruert for å realisere bestemte mål"

Språkforståelse

Gjennom hverdags-samtalen oppdager vi stadig vekk nye ord som skaper spørsmål.Utenfor,ensfarget og motsatt er ord vi har snakket om betydningen av i den siste tiden.Her om dagen hørte vi en julesang på nynorsk "Vet dere hva å høyre til betyr"? spurte en jente i barnegruppa.Reinsdyret i fortellingen om pulverheksa streiker,hva betyr det?Barna søker svar,forståelse og betydning.Dette handler både om språk og matematikk.

Samtalen som viktig læringsarena-gjennom samtaler med andre, hører barn språk og lærer språk gjennom å bruke språk. Barn lærer ved å delta i språklig interaksjoner med mer erfarne barn og voksne.

Barns læring om språk og gjennom språk   s.47

På biltur

"Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen.

I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse."

(Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver)

Voksenrollens betydning for barns språkutvikling

Vi reflekterer hele tiden over voksen-rollen i barnehagen og har spesielt fokus på å møte barnet med språk og dialog.

Vi skal være bevisste på hvordan vi møter barnet i barnehagen. Gjennom dialog kan vi ta barnet på alvor og tilretteleggere for et rikt læringsmiljø med møteplasser for dialog, delaktighet og danning.

En profesjonell tilnærming er å gripe barns tanker, ha respekt og å hjelpe barnet til å holde fokus.Det er lett å avlede enkelt barn/en barnegruppe hvis vi som voksne søker fokus på oss selv.
Om kulturen er slik at vi møter barnet med en klem og et fang,gir vi inntrykk av at det er dette jeg kan tilby, men en barnehage er så mye mer enn det.

Barn tolker våre signaler som voksne og fornemmer om vi tar dem på alvor eller bare er der for å passe på.

"Barn har mer nytte av en voksen som viser interesse for livet, enn en som primært interesserer seg for barn". 

Den voksne må ha blikket og teft, og være på jakt etter å fange øyeblikk som kan bli gode læringsprosesser for enkeltbarnet og gruppa.Muligheter skapes i de situasjoner der vi møter barnas initiativ og interesser og viser respekt for og tar deres funderinger på alvor. Vi skal foreta kloke valg og hele tiden være bevisste på hvorfor vi handler som vi gjør. Personalets holdninger, evne til refleksjon og bevissthet rundt egen rolle og praksis er avgjørende for å lykkes med arbeidet. Personalet er barnehagens viktigste ressurs i forhold til kvalitet på tilbudet barna får. Hos oss skal den voksne lytte, reflektere, dokumentere, respektere, tilrettelegge, invitere og medvirke. Vi skal gi hvert enkelt barn utfordringer som vekker lyst og nysgjerrighet.

"Personalet kan ikke sitte med framtidens barn i fanget og oppdra dem med gårsdagens metoder".

Høringskonferanse ny Rammeplan

Dele, glede, sanse.

I høst har vi laget både korn-bånd og fuglemat av solsikkefrø og fett. I dag så vi at  fuglene hadde spist av maten vi har hengt opp til dem, noen fikk også se kjøttmeisen før den fløy sin vei.Vi
hører at barna er opptatt av fuglene, de prater om dem,stiller spørsmål, tegner dem, ser på dem og følger med dem. Vi som voksne opplever at de har en empatisk tilnærming til fuglene. 

Advent-felles fokus.

På barnehagen har vi flere esker med evnetyr i, som vi bruker for å gi barna en annerledes presentasjon i adventstiden: Pepperkake-gutten, Snekker Andersen, Skinnvotten, Hvorfor er Bjørnen stubb-rumpet, Musevisa og Nissen og reven.Kassene blir brukt og forstått ulikt, ut ifra barns alder.

"Eventyr er en viktig del av den norske kulturarven, og det er viktig at barn får oppleve gleden og spenningen av muntlige fortellinger og eventyr. Ved å fortelle muntlige fortellinger danner barna indre bilder i hjernen. De indre bildene barna danner i hjernen er en viktig del av den senere leseforståelsen".

Fridun Tørå Karsrud.

En møteplass

Materialet som til en hver tid befinner seg i miljøet, skal utfordre og inspirere barna til ulike aktiviteter og lek.


Vi ønsker at materialet skal fungere som magi for barna og lede dem til forskjellige bruksområder. Det er kun fantasien som begrenser. Vi er opptatt av å skape gode møteplasser for barna, der lek, læring, samarbeid og relasjoner utvikles.

Årsplan for Planetringen barnehage 2016

HVORFOR HAR VI DET MATERIALET SOM VI HAR?

Dette gjorde vi oss noen tanker om nå i adventstiden på Stjerne, vi har tatt inn en "julemus" og to tøynisser i miljøet, disse bor i et "julehus" inne på Stjerne.
Gjennom observasjoner over flere dager, ser vi at et barn har fått et "eierforhold" til disse.
Barnet henter dem,bærer og knuger dem godt inntil kroppen sin.
Blir passiv i leken, blir stående alene og passer på at ingen andre tar dem.


Etter refleksjoner i gruppen bestemmer vi oss for å ta bort "julemusa" og tøynissene. Vi snakker med barnet og forklarer at nå er det på tide at de får flytte tilbake i "julehuset" sitt.


En voksen setter frem en møteplass, uten å si noe eller invitere ,dette for at barna skal komme på eget initiativ, indremotivert.
Det vi ser nå er at barnet som tidligere var passiv og statisk,blir driveren i den nye felles aktiviteten. Dette barnet blir en inspirasjon og videreutvikler av leken.

 

ER DETTE EN BEKREFTELSE PÅ VÅRT MATERIALE I BARNEHAGEN?

LEK for 1- åringen

Lek

Barn lærer som kjent gjennom å leke med omverdenen. 1-åringen leker først det vi kaller for sanselek. Den kjennetegnes ved at barnet opplever og undersøker tingene rundt seg, uten noe spesielt mål eller plan bak det. Etter hvert begynner barnet å få en oversikt, og funksjonsleken begynner. Her ser man tydeligere at barnet eksperimenterer og prøver ut virkningen ulike handlinger har. Denne bevegelsesleken skal jo føre frem til rolleleken der barnet kan bruke ting som symboler og ”skape” seg en tenkt virkelighet. Rolleleken er av avgjørende betydning for videre utvikling. Dermed ser man at den første leken er like viktig da rolleleken springer ut av erfaringer gjort i sanselek og funksjonslek.  Når barnet får gode muligheter til å utvikle funksjonsleken, vil man ofte se at bår barnet nærmer seg 2 år, har begynt å bruke symboler i leken. Dette kan for eksempel være at barnet plukker opp en figur og projiserer en stemme og bevegelser. At det er figuren som snakker og ikke barnet, for å si det sånn. Dermed er rolleleken i gang!

Lekens betydning er sentral i barns læring og er barnas viktigste uttrykksmåte. Barn skal møte en barnehage som gir rike muligheter for lek, ulike aktiviteter og det å fordype seg i et tema/prosjekt.

De skal få muligheter til å bli kjent med seine læringsprosesser. Det å bli vant til å være et individ sammen med andre, og det å innordne seg og ta hensyn.

Vi tror at læring begynner med en sosial aktivitet, og at læring og identitet blir til i et fellesskap med andre. Læring og kunnskap skapes gjennom undring, mangfold, nysgjerrighet, veiledning og prosesser.    ( Årsplan 2014, Planetringen bhg, s.16.)