Skriftens betydning

En av barna blir hentet av mormor i dag og hun får en tegning ved henting.

Vi ser at skriftspråket har en funksjon for mange på gruppa, de forstår at de kan formidle et budskap gjennom skriving og at bokstavene har en betydning.I dag blir det meningsfullt med dette budskapet:

"Kjære mormor jeg er glad i deg hilsen Caspian".

Gjennom dialogen barn-voksen eller barn-barn kan barneskrift gjøres om til voksenskrift. 

Gjettelek

En bunke bildekort inspirerer til gjettelek .Fem barn lager sine egne regler, ikke ulikt fra det originale  spillet .

Den voksne trekker seg tilbake for å observere hva som skjer.

Barna bruker språket for å beskrive, forklare, samtale og for å sette bilde og ord sammen. De blir utfordret på å bruke språket på en annen måte og må tilpasse beskrivelsene ut ifra forståelsen til den som skal gjette. Alle blir utfordret, uavhengig av hvor langt de er kommet i språkutviklinga. De må også tørre å stole på sine egne tanker.

"Noe som en kråke har"
Svar: "Vinge".

"Det er noe som vi spiller med"
Svar: "Gitar".

"Det er noe en indianer har,en trå med en pinne"
Svar: "Bue".

"Det er noe vi har oppi et brød med ketchup" -
Svar: "Pølse".

"Det er noe vi har når vi sover om natta"
Svar: "Bamse".

"Det er et dyr med striper"
Svar:"Zebra".

"Det er noe som bor i et telt"
Svar:"Indianer"

"Det er noe som får deigen større"
Svar:-"Kjevle".

"Det er noe vi ser på"
Svar: "Tv".

Hverdags-samtalen

Vi ser at enkelte har utfordringer med å bli tatt i regel-leiker og reflekterer sammen med 4 åringene:

Hvordan kan venner møte dette?

Kan vi gi oss midt i en lek?

Kan de voksne bli lei seg når de taper?

Er det å tape og å bli tatt det samme?

"Det å tape betyr å bli sist mens det å bli tatt betyr å forvandle seg".

Vi tenker at det er greit å bli sint når man taper men man må tilpasse seg gruppa og ikke la de gå utover andre. 

Leik med ord

FEM SMÅ PRINSESSER.   
Fem små prinsesser skulle ut å gå.       
( vis hvor mange med hånden)
De har slike finfine kjoler på.
De tar på seg kåper av hermelin,          
( kle på fingeren)
for de skal plukke roser i hagen sin.   
( form en kurv med den ene hånden og plukk oppi den andre)
En paraply har de også med,              
( form en paraply over hodet)
for svarte skyer svever avsted.            
( vis med hendene)
Og prinsesser må ikke bli våte,
for da begynner de å gråte.                
( vis tårer på kinnet.)
Fem små prinser så kjekt på rad            
( vis antall med hånden)
De hilser så vakkert, Goddag, goddag!    
( hils med hånden.)
Kan vi få bli med til andedammen?
Så plukker vi roser alle sammen.            
( plukk i kurven med hånden)
Da høres et torden!                            
( bank i gulvet.)
Det blinker et lyn                               
( vis i lufta med hånden)
Regnet plasker                                   
( lag lyder på gulvet)
fort, opp med paraplyen.                     
( slå opp paraplyen over hodet)
Så løper de alle til kongens slott           
( slå på lårene)
For der kan de sove så trygt og godt.    
( lat som du sover)

Språkforståelse

Gjennom hverdags-samtalen oppdager vi stadig vekk nye ord som skaper spørsmål.Utenfor,ensfarget og motsatt er ord vi har snakket om betydningen av i den siste tiden.Her om dagen hørte vi en julesang på nynorsk "Vet dere hva å høyre til betyr"? spurte en jente i barnegruppa.Reinsdyret i fortellingen om pulverheksa streiker,hva betyr det?Barna søker svar,forståelse og betydning.Dette handler både om språk og matematikk.

Samtalen som viktig læringsarena-gjennom samtaler med andre, hører barn språk og lærer språk gjennom å bruke språk. Barn lærer ved å delta i språklig interaksjoner med mer erfarne barn og voksne.

Barns læring om språk og gjennom språk   s.47

Snøfnugg

En bokstav for hvert dyr

"Æ skull stæng inn dyran, så dæm ikke angripe andre dyran og så skull æ lægg den bokstaven som dæm begynt på, det va det leiken va". "Æ trængt litt hjelp te bokstaven te flodhesten da"
 (Sondre 5 1/2 år)

"Eselet e ikke så flink te å hopp, så det træng ikke nå høyt gjerde, men tigern e helt stengt inn for den kan angrip andre dyr. Zebraen e flink te å hopp, så den må ha nesten like høyt gjerde som tigern sitt" (Sondre og Eirik)

Nytt materiale til uteleken

takk til Helle som har laget bokstavsteiner til oss

"Æ skoill lag bokstaven te Odin, å så vart det en sko!"

Bokstaver som gir mening

"Ved å respektere at selv den mest skriblende skrift har et budskap som kan leses, bekrefter vi for barnet at skriving er et redskap for kommunikasjon."

Skrivesenteret

Musikk og barnekultur

Den siste tiden har vi lyttet til Rasmus og Verdens Beste Band og opplever at tekstene fenger. De har både humor og alvor i seg og vi ser at dette skaper samtaler og latter barna imellom. Musikk-videoene gir også inspirasjon til våre egne tegnehistorier.

Rasmus Rode er b.l.a. barnesang forfatter og sier i en artikkel i VG ( 01.11.14) at det i utgangspunktet skal være mulig å snakke med unger om alt.Han utfordrer tabuer i tekster for barn, og skriver at barnekulturen dermed draes nærmere et realistisk liv.Det handler om å ta barna på alvor.

Vi tenker også at barna spør om det er noe de lurer på i tekstene. Barna spør ut ifra sitt eget ståsted og ut i fra det som opptar dem akkurat nå.Kanskje blir de fornøyd med svarene de får, men vi opplever også at de kan  spørre opp igjen, enten i barnehagen eller hjemme. 

En tegnehistorie

Digital verktøy

Når vi bruker digitale verktøy i barnehagen er vi bevisst på hvordan.

Vi ønsker å være komplementær til hjemmet og vårt hovedfokus blir å bruke det digitale verktøy for læring, samarbeid og samtale.

Denne uka har vi laget film sammen. Vi har hatt ulike roller. Noen har tegnet,noen har skrevet, noen har formulert ordlyden, noen har vært opptatt av det tekniske, noen har sett på, noen har dramatisert, noen har vært støttespillere og motivert de andre, noen har vært opptatt av lyden av sin egen stemme, noen har vært opptatt lydeffekter og noen har vært opptatt av musikken. Sammen har vi  stilt spørsmål, jobbet med ord og tekst og oppdaget felles humor.

Sammen har vi også reflektert om hva som var morsomt, spennende og trist med filmen.

En tegnehistorie

Tea er på vei hjem fra bursdag.

På veien hjem kommer en krokodille uten pigger. Den har føtter så den kan svømme.

Så møter hun en elefant. Tea sier :" jeg er på vei hjem". Elefanten sier:" det er jeg også". De går samme vei hjem.

 

Pappaen til Tea ventet hjemme i huset.Han har laget pølse og kake til de kommer hjem fordi Tea også har bursdag.

Mammaen og Tea blir glade for at pappa skal lage pølse og kake.

En prins og en padde er på vei på bursdag til Tea. De kommer først og må gå opp den lilla trappa.

 

En rød hund med grønne øyne løper fordi han skal rekke bursdagen. Hunden har glemt gaven så Tea må gjette hva gaven er. Det er en lampe.

En heks med tryllestav skal også i bursdag. Hun tryller bort pappa Brage. Da sier den røde hunden:"jeg skal redde deg Brage"."Angrip heksa" sier prinsen.Da blir hunden redd og springer hjem og gjemmer seg under dyna i senga på loftet. Tea springer hjem til hunden for å si at prinsen ikke skulle angripe hunden."Prinsen skal angripe heksa"sier hun. Men hunden vil ikke bli med tilbake til Teas hus.

En hval kommer trillende gjennom en tunnel, i en  buss med akvarium.Den skal også i bursdagen til Tea. Hvalen må stå utenfor, fordi den er for stor til å komme inn i huset til Tea. Noen spiser inne og noen spiser ute, sammen med hvalen.  

Når kattene er kommet, blir det fullt på bursdagen. De får velge om de skal sitte inne eller ute. De vil sitte inne. Kattene har med seg en gave,det er en lommelykt.De leker katte-leken med hverandre på bursdagen.Det er en lilla baby katt som har med seg pappaen sin.

De blir servert pølse,kake og muffins.På kaken er det strøssel,melishjerte og Tea-boksaver.Når de skal spise pølsen skjer det noe.Pølsen kan bli større og da smaker den surt eller den kan bli mindre og da smaker den som blyant. 

Tea åpner gavene etter at de har spist.

Mammaen og pappaen til den røde hunden kom for å hente hunden i bursdagen. De går opp den lilla trappa og inn i huset.Så dreier de på hodet men kan ikke se hunden noe sted. De spør prinsen om han hadde sett hunden. "Nei, jeg har ikke sett hunden". Da spør de padda:"nei jeg har ikke sett hunden". De spør heksa:"nei jeg har ikke sett hunden". De spør kattene:"nei vi vet ikke hvor hunden er".De spør mammaen til Tea:"nei jeg vet ikke hvor hunden er".Så spør de Tea og hun sier:"hunden gikk hjem og gjemte seg under dyna oppe på loftet,han ble redd for at heksa skulle trylle han bort".

Mammaen og pappaen til kattene kommer for å hente kattene.
Mammaen roper på kattene, men kattene er på do så det tar en stund før de kommer.
De er mørkt når de går hjem


Heksa forteller at hun tryllet pappaen i fengsel.
Tea sier: "jeg må få ny pappa eller så må heksa trylle tilbake pappa min"

 

Heksa sier:" jeg skal trylle pappaen til hunden sitt hus".

Prinsen og padda henter pappa Brage i hunden sitt hus.Pappa Brage er sammen med Tea og mammaen sin igjen.  
Snipp snapp snute så er tegnefortellingen ute!

Laget av:

Ane,Brage,Caspian,Hilde,Ella,Emilie,Ingrid,Kjersti,Johanne,Lars Emrik,Loke,Linnea,Martina,Nikoline,Sigrid,Oliver,Thea Malen,Tuva,Vegard

Demokratiske prosseser

Etter en periode der vi har jobbet med elefanten, ser vi nå at gruppa er opptatt av å tegne nye ting.Tegninger er et verktøy vi bruker hele tiden.De siste dagene har vi sett at det blir tegnet masse forskjellig.

Hvordan kan vi tilrettelegge/ta vare på disse flotte tegningene? Kan vi samle gruppa til noe felles?Må vi ha felles fokus for å gjøre noe samlende?

Vi bestemmer oss for å lage en tegnefortelling, der alle som ønsker, kan bidra med sine tegninger og tanker.
Vi tar utgangspunkt i en jente som blir tegnet.

En voksen tar opp tegningen å spør: "hvem er dette?" "Det er Tea, hun er på tur hjem fra bursdag".Så er vi i gang....

En dialog mellom barn/barn kan være slik:N: Så vart dæm vænna...E :Nei!E: D vart dæm ikke!N: Dæm kan bli med hverandre hjem?E: Nei! Men dæm kan gå sammen hjem!N: Ok,da

Refleksjoner personalet gjør:Kan den tradisjonelle tegne/skrive historien i barnehage få nye øyne?Hvordan lede prosessen?Samtalen og dialogen blir sentralHvordan stille spørsmål med tanke på medvirkning/demokrati?Når griper vi inn?Samtalen er for alle som ønsker.Personligheter kommer frem gjennom arbeidet.Arbeidsprosessen må gi variasjon med tanke på våre ulike uttrykksmåter.Noen forteller, andre leker eller tegner historien sin frem for andre. Kanskje noen lytter på de andre.Vi tenker at ulike personligheter skaper demokratiske prosesser. Om alle er like skjer det ingen bevegelse.

Det å jobbe sammen kan være:

Inspirerende, krevende, gi motgang, gi nye tanker, holde på min tanke, stole på med selv, komme med forslag, lytte, glede, mestring, bekreftelse, slitsomt, sinne, bli kjent på nye måter, forståelse, respektere hverandre, tåle motgang, slippe til andre                                                                                                    

"Vi lar barna få en stemme, vi synliggjør barna og inviterer til delaktighet, men kan likevel aldri sette vårt ansvar som voksne til side".

Lyttende pedagogikk s44

SAMTALEN

"Samtale er både aktiviserende og stimulerende fordi den inviterer barna til å tenke høyt, og vi får innblikk i barnas egne språklige oppdagelser. For at samtalen skal ha en stimulerende effekt, må vi ta utgangspunkt i barnas egne innspill og refleksjoner og ikke komme med de ferdige svarene. Målet er at barna skal være med på å utvikle sin egen språkkompetanse." (Lesesenteret)

Spørsmål:

Hvordan kan vi voksne få innblikk i samtalene som foregår mellom barna når området er så stort?
Hvilke gode samtalearenaer kan vi voksne tilrettelegge for?
Hva skaper gode samtaler mellom barna?
Når en samtale stopper opp - hva kan vi voksne bidra med da?

Refleksjon:

Vi opplever at barna trenger hjelp til å samle seg og komme i gang med samtalen.
Når området barna har til rådighet er så stort, krever det gode møteplasser som inspirerer til leik/ aktiviteter og felles opplevelser i både små og store grupper.
Vi ser at samtalen flyter mellom barna om de har noe konkret å samtale om. Dette konkrete kan det være ett barn som vet mye om eller det kan være flere som finner felles interesse for ett område.
Vi ser samtalen kan flyte rundt en felles oppgave, ei bok, tegning, en bursdag, sandkasseleik...


Vi voksne kan lete etter de gode spørsmålene til barna når en samtale stopper opp og da gi ny "næring" til samtalen.