Barnehagekonferanse 2017

Vi på Planetringen ble spurt om å vise frem et læringsmiljø på barnehagekonferanse.

Dette er noe vi også gjør i barnehagen vår for å gjødsle til nye tanker og prosesser.
Vi voksne er bevisst på å ikke definere hva materialet skal brukes til. Noen ganger griper de tak i det og videreutvikler det mens andre ganger finner de det ikke interessant der og da.

Av og til iscenesetter vi i miljøet på slutten av dagen/tidlig morgen eller i planleggingstiden. Det varierer om det er barn eller voksne som dekker på til neste gjest.Tanken kan være å presentere et nytt materiale,dele ideer,utfordre tanker eller å rette blikket på nye læringsprosess.
I en verden som stadig er i utvikling på alle områder tror vi at kreativ tenkning er en kompetansen som trengs.Å bekrefte barns kreative bruk av materialet tror vi gjør noe med troen på sin egen ide.

Vi ønsker at materialet skal fungere som magi for barn og lede dem til forskjellige bruksområder.

Noen tanker om den voksnes påvirkningskraft.....

På nederste bildet ser vi en snømann laget av en voksen sammen med barnas produkter.
Alle produktene er ulik og i denne arbeidsøkten opplevde vi ikke at det var noen som ikke fikk til eller spurte om hjelp.


Vi har gjort oss noen tanker og refleksjoner i etterkant;

Er det riktig at den voksne lager et eget produkt sammen med barna?

Vil den voksnes inspirasjon stoppe barnas egen kreativitet?

Vil det hjelpe barn som synes det er utfordrende å møte dette materialet til å komme i gang?

Opplevelsen denne gangen var at den voksnes inspirasjon ble en hjelp til et barn som aldri ønsker å delta i slike aktiviteter. Han satt ved bordet og sa nei til å delta, men observerte det den voksne og de andre barna gjorde med leira. Den voksne fokuserte ikke på han, men la etter hvert en klump med leire foran han. Etter ei god stund sier han; "Sjå, æ har laga en snømann." Vi observerte en gutt med mestringsfølelse og som var tydelig stolt over det han hadde laget.


Dette er et barn som vi opplever synes det er utfordrende med nye ting.  De voksne har hatt fokus på å støtte han i nye situasjoner  gjennom hele året, med større og mindre hell.
Hvorfor valgte han likevel å møte materialet?
 Var det fordi han fikk nærme seg materialet på sin egen måte, når han var klar og uten for mye fokus?
Var det fordi den voksne forholdte seg passivt?
Blir vi for ivrige i å støtte og utfordre barn for fort?

 

Lage snurrebass på tråd

møteplass

 Finne fram, dekke på

Late som

og med vann

Det naturlige

Noen er på male-rommet å klipper for å lage sjokolader til påske-egget av papir, noen jobber med stein-bokstaver, noen lager et hus som de har jobbet med i 2 dager og noen er på piknik med bryllupskake.
Barna deler seg naturlig inn i små grupper og de velger hvem de vil leke med utifra hva de leker.
Vi tenker at det er naturlig og meningsfullt for barna når de selv velger og at det er da den beste leken og læringa skjer.

Påske

Å tilnærme oss en høytid gjennom å forandre på det fysiske miljøet,er like viktig for oss som å sette igang en aktivitet.

  

Konsistens

"Samma det vel, ost er ost" sier reklamen.

Hva med søle og kliss- klass ?

Sand er et fantastisk materiale i utemiljøet.
Og når vann møter sand, arbeides det aktiv og på alvor.

Livet leves her og nå.

Hva er barnas drivkraft?

Blandingsforhold , konsistens ,vekt, tekstur, formbar-het, konstruksjon, utforskning, erfaringer, å skape,egenskaper? 

Personalrollen:
Når vi får servert sølekake som voksen,bekreftet vi barnets ideer og tanker.

Hva når barn jobber med " bare" søle?

Er vi nysgjerrig på hva som er barnets intensjon?
Blir kliss-klass leke-mat i voksnes perspektiv?

Har vi mer fokus på barnas arbeid rundt et bord når de former blåleir eller tegner?

Er sand og vann som materiale undervurdert?

Type1: "Baillat, det er tungt, spøle med spaden".

Type 2: "Krøllet og blaut"

Type 3 :"Spesiell, rennende saus, masse vann og sukker, røre med spade".

Vi observerer at barna er opptatt av konsistensen, de eksperimenterer  med ulike blandingsforhold, måler og kjenner på tyngde og letthet. Gjennom ulik konsistens får kliss-klasset ulike bruksområder.
Materialet sand er foranderlig, det kan være hardt,mykt,kaldt,varmt,glatt og tørt,  noe som inspirerer i seg selv.
I møte med andre materialer som vann, jord, pinner, kongler, blad, løv og barnas tanker, kan materiale bli uendelig.

Barnas kliss-klass er ikke bare kliss-klass
Bakerens gjærdeig er heller ikke bare gjærdeig.
Betongarbeiderens betong, er ikke bare betong.
Gipsmakerens gips er ikke bare gips.
Kokkens saus er ikke bare saus.

Å lære gjennom hendene er en måte å lære på.

Taktil læring  å ta på ting og bruke hendene.

Jo flere vi er sammen .....

Vi blir inspirert av hverandre og et mangfold av materialet.

"kreativitet er ikke et talent , men en måte å arbeide på"

Lek skapt sammen med jevnaldrende, med felles fokus og drivkraft.

Gjenbruksmaterialer

Gjenbruksmaterialer- med mulighet for at ting kan bli noe annet. Barn utvikler sin kreativitet i møte med slike materialer. Barn kan endre på et kjent materiale og gjøre det til noe annet. Inn og ut av ulike kontekster knyttet til tenkning rundt ting. Tingene fungerer som ting, materiale og rekvisitter i lek.                                  

                                                              (Ann - Hege Lorvik Waterhouse,  I materialets verden s. 168)

 

 

Å lære sammen...

 

Det å imitere en venn er ofte veien til læring og kunnskap. En venns oppdagelse av at stoffbitene henger seg fast på nervøs fløyel ble grobunn for utforskning hos flere av barna.

Vi observerte at barna testet ulike teorier:

Kan en bok festes på samme måte?

Kan stoffbiten festes på en dør?

Kan de lappene som er strikket festes på?  

Hva vil vi utforske videre:

Hva er det egentlig som skjer mellom møte med nervøs fløyel og stoffbiten?

Må det være viselin bak stoffbiten for at den skal bli hengende?

Fins det noe annet materiale som kan festes på?