Barna skaper sin rolleleik gjennom materialet

Tre bondegårder skapes med en materialmiks av kunstgress, kastanjenøtter, treskiver, vann, plastklosser og stubber.

Gårdene lages individuelt, men det blir etter hvert kjedelig å bo helt alene uten å kunne besøke hverandre. Det må bygges en bro. Dyrene kommer sammen til boblebad, måltid, sang og leik.

Vi lager insektshotell

En filosofisk samtale

"Æ kan alt om fly"

Tre gutter sitter i sandkasse hvor den ene spør: "Kan æ få vær med på leiken?"
"Ja, det kan du"
Samtalen starter:
"Æ kan leik det her hele dagen"
"Kor læng vare egentlig en leik?"
"Den kan var litt, men også helt te vi ska dra hjem".


De har et fly inni byggverket sitt.
"Kor mang forskjellige fly finnes det egentlig" (Gutt 5,11)
- "Det finnes for eksempel seilfly" (Gutt 5,10) "Æ veit alt om fly æ"
- "veit du kos farge Norwegianflyan har på spissen sin da?"
- "Dæm e blå"
- "Nei, dæm e rød"
- Voksen: Ka visst ... om fly?"
- "Ingenting"
- "Jo, æ veit masse om propellfly da"
- "Å æ veit kos verdens raskeste fly e"
- "Kan du tegn det te mæ da?"
- "Nei, det får æ ikke te, æ må ha bilde som æ har i boka mi"
- "Den kan du jo ta med i morra kanskje" (Voksen)
Samtalen fortsetter:
- "Æ veit om et fly der dæm fylle diesel på vingen"
- "Ska vi snakk om romraketta da?"
Barna har forflyttet seg bort fra sandkassen og interessen rundt samtalen sprer seg til andre barn:
- "Romrakettan dætt ut når romfærga fær opp" (Gutt 6,3)
- "Dæm telle 1,2,3 (Jente 6,1)
- "Nei, dem telle fem og ned"
- " Fem og ned - på engelsk (gutt 5,10)
Gutten begynner å spikke og samtalen fortsetter her. De spikker fly og romrakett.

Tid

Før brukte vi voksne  mye tid i garderoben på barnehagen. Vi hengte opp klær til tørk i tørkeskapet, vi ryddet, vi la på plass klær på barnas plasser osv. Mye tid ble også brukt på å lete etter klær som var blitt borte, avglemt eller som hadde havnet på feil plass.Vi så det som vår oppgave å legge på plass bleier og skifte-tøy som foreldrene kom med.

Vi reflekterte over hva vi brukte bruke tiden vår på:

Hva ønsker vi å bruke tid på?


Vår rolle blir heller å jobbe med barnet.
Tilrettelegge for et miljø med troen på det kompetente barnet.

Hva skal vår rolle med barna i garderoben være?
Vi ser på barn som en ressurs, som kan og vil og vi har tro på at de klarer selv.
Vi må ha tro på barnet, gi dem ansvar, utfordringer og motivere ut ifra hver enkelts utvikling, tid,oppfølging og støtte og møte utfordringer sammen.

Vi opplever at  når barna får oppgaver tar de ansvar og blir mer selvstendige.
Og vi ser på det som læring.
Skal alt være artig?

"Vi er aktivt i ferd med å fjerne lysten ved å ta bort motstand for barna våre. Tenk på all den tida og ressursene vi bruker på å sørge for at barna får minst motstand. De må kjenne på at de blir slitne, og de må prøve å takle motstand". 

                             Stig Inge Bjørnebye 

Miljøet i garderoben må tilrettelegges slik at barn og foreldre blir selvhjulpen.Alt må ligge på sin faste plass.Struktur er godt når vi er mange. Vi ønsker ikke at foreldrene og barn skal føle seg som gjest men heller ha et eieforhold til barnehagen.Både personal og foreldre kan veilede barna,barn kan veilede foreldre og barn kan veilede barn.

Garderoben er det første møte med barnehagen og en god struktur gjør det lettere og holde orden for alle. 

Skifteposer med skiftetøy

  Kurv for fleece-/ull-klær og lue.                         Votte-kurv

Garderoben kan være en fin møteplass for lek, om rommet er innbydende.

Vi dekker på...

 

Vi opplever at iscensetting har bidratt mye for leken og møtene mellom barna. Det å ha en felles opplevelse som ligger til grunnlag for leken gjør noe for alles mulighet til å delta på lik linje.

Materialene som de bruker er en blanding av definerte og udefinerte materialer, det gir barna muligheter å selv å avgjøre hva de ulike materialene skal være.   

Juletegneserie 2016

julemarked 2016

En fin ettermiddag med felles advent markering for barnehagen.Takk til alle sammen.

Måltidet

Når vi i barnehagen møtes til et måltid er vi avhengig av en del struktur. Når 13 barn på 2 år skal spise sammen, hva innebærer dette?


Kan barna gå i fra når de selv ønsker det, for så å komme tilbake igjen for en ny bit? 


Kan barna gå i fra når de selv har spist opp, hva skjer da med de barna som spiser saktere?


Kan vi forvente at barna spiser opp hele brødskiva før de begynner på en ny?




Hvordan kan familiene hjemme bidra til at måltidet i barnehagen blir bedre?

SAMTALEN

"Samtale er både aktiviserende og stimulerende fordi den inviterer barna til å tenke høyt, og vi får innblikk i barnas egne språklige oppdagelser. For at samtalen skal ha en stimulerende effekt, må vi ta utgangspunkt i barnas egne innspill og refleksjoner og ikke komme med de ferdige svarene. Målet er at barna skal være med på å utvikle sin egen språkkompetanse." (Lesesenteret)

Spørsmål:

Hvordan kan vi voksne få innblikk i samtalene som foregår mellom barna når området er så stort?
Hvilke gode samtalearenaer kan vi voksne tilrettelegge for?
Hva skaper gode samtaler mellom barna?
Når en samtale stopper opp - hva kan vi voksne bidra med da?

Refleksjon:

Vi opplever at barna trenger hjelp til å samle seg og komme i gang med samtalen.
Når området barna har til rådighet er så stort, krever det gode møteplasser som inspirerer til leik/ aktiviteter og felles opplevelser i både små og store grupper.
Vi ser at samtalen flyter mellom barna om de har noe konkret å samtale om. Dette konkrete kan det være ett barn som vet mye om eller det kan være flere som finner felles interesse for ett område.
Vi ser samtalen kan flyte rundt en felles oppgave, ei bok, tegning, en bursdag, sandkasseleik...


Vi voksne kan lete etter de gode spørsmålene til barna når en samtale stopper opp og da gi ny "næring" til samtalen.