Barnehagekonferanse 2017

Vi på Planetringen ble spurt om å vise frem et læringsmiljø på barnehagekonferanse.

Dette er noe vi også gjør i barnehagen vår for å gjødsle til nye tanker og prosesser.
Vi voksne er bevisst på å ikke definere hva materialet skal brukes til. Noen ganger griper de tak i det og videreutvikler det mens andre ganger finner de det ikke interessant der og da.

Av og til iscenesetter vi i miljøet på slutten av dagen/tidlig morgen eller i planleggingstiden. Det varierer om det er barn eller voksne som dekker på til neste gjest.Tanken kan være å presentere et nytt materiale,dele ideer,utfordre tanker eller å rette blikket på nye læringsprosess.
I en verden som stadig er i utvikling på alle områder tror vi at kreativ tenkning er en kompetansen som trengs.Å bekrefte barns kreative bruk av materialet tror vi gjør noe med troen på sin egen ide.

Vi ønsker at materialet skal fungere som magi for barn og lede dem til forskjellige bruksområder.

Barnehagekonferanse 2017

Har du bare lekt i dag?

Lek og læring på barnehagevis

Årets barnehagekonferanse vil ha fokus på lek og læring i barnehagen.

Forslag til ny rammeplan for barnehagen har skapt stort engasjement og vært grunnlaget for spennende og viktige diskusjoner. Hva er den beste barnehagepedagogikken til barnets og samfunnets beste nå og i framtiden? Kritiske røster har stilt spørsmål om det er en dreining mot økt læringstrykk uten den helhetlige tilnærmingen norske barnehager tradisjonelt har hatt.

På konferansen vil kjente fagpersoner fra Norge, Sverige og Danmark presentere ulike perspektiv på lek og læring i barnehagen. Hvordan ivaretas lek og læring i et regelperspektiv? Hvorfor er lek og trivsel viktig for læring og mestring? Sikres det nok tid til det barna selv definerer som lek? Blir voksne for ivrige til å lære bort? Er målrettet læring veien å gå? Opplever små barn høye forventninger og prestasjonskrav? Dette er noen av mange spørsmål som blir løftet fram på konferansen.                                                                                                                                 DMMH

Konferansen er et samarbeid mellom DMMH, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Trondheim kommune, Malvik kommune og Utdanningsforbundet.

Program:Tirsdag 30 mai
Ingar Pareliussen -DMMH

Torbjørn Røe Isaksen-Kunnskapsminister

Lasse Arntsen-statped Midt

Solveig Østrem - professor i pedagogikk

Håvard Tjora -lærer,spaltist og foredragsholder

Christine Koht -lærer og programleder 

Voksenrollen

 

"Hvis vi tror på at barn har sine egne teorier, tolkninger og spørsmål, og hvis vi sammen med dem er hovedaktører i kunnskapsbyggingen, blir de viktigste verbene i vår pedagogiske praksis ikke lenger å snakke, forklare eller overføre- men å lytte"

I dialog med Reggio Emilia s.137

 

 

 

Vi ser at 1-2 -åringen er opptatt av materialet, og de er kompetente og vet hvor de finner det.

Noen tanker om den voksnes påvirkningskraft.....

På nederste bildet ser vi en snømann laget av en voksen sammen med barnas produkter.
Alle produktene er ulik og i denne arbeidsøkten opplevde vi ikke at det var noen som ikke fikk til eller spurte om hjelp.


Vi har gjort oss noen tanker og refleksjoner i etterkant;

Er det riktig at den voksne lager et eget produkt sammen med barna?

Vil den voksnes inspirasjon stoppe barnas egen kreativitet?

Vil det hjelpe barn som synes det er utfordrende å møte dette materialet til å komme i gang?

Opplevelsen denne gangen var at den voksnes inspirasjon ble en hjelp til et barn som aldri ønsker å delta i slike aktiviteter. Han satt ved bordet og sa nei til å delta, men observerte det den voksne og de andre barna gjorde med leira. Den voksne fokuserte ikke på han, men la etter hvert en klump med leire foran han. Etter ei god stund sier han; "Sjå, æ har laga en snømann." Vi observerte en gutt med mestringsfølelse og som var tydelig stolt over det han hadde laget.


Dette er et barn som vi opplever synes det er utfordrende med nye ting.  De voksne har hatt fokus på å støtte han i nye situasjoner  gjennom hele året, med større og mindre hell.
Hvorfor valgte han likevel å møte materialet?
 Var det fordi han fikk nærme seg materialet på sin egen måte, når han var klar og uten for mye fokus?
Var det fordi den voksne forholdte seg passivt?
Blir vi for ivrige i å støtte og utfordre barn for fort?

 

Tid

Før brukte vi voksne  mye tid i garderoben på barnehagen. Vi hengte opp klær til tørk i tørkeskapet, vi ryddet, vi la på plass klær på barnas plasser osv. Mye tid ble også brukt på å lete etter klær som var blitt borte, avglemt eller som hadde havnet på feil plass.Vi så det som vår oppgave å legge på plass bleier og skifte-tøy som foreldrene kom med.

Vi reflekterte over hva vi brukte bruke tiden vår på:

Hva ønsker vi å bruke tid på?


Vår rolle blir heller å jobbe med barnet.
Tilrettelegge for et miljø med troen på det kompetente barnet.

Hva skal vår rolle med barna i garderoben være?
Vi ser på barn som en ressurs, som kan og vil og vi har tro på at de klarer selv.
Vi må ha tro på barnet, gi dem ansvar, utfordringer og motivere ut ifra hver enkelts utvikling, tid,oppfølging og støtte og møte utfordringer sammen.

Vi opplever at  når barna får oppgaver tar de ansvar og blir mer selvstendige.
Og vi ser på det som læring.
Skal alt være artig?

"Vi er aktivt i ferd med å fjerne lysten ved å ta bort motstand for barna våre. Tenk på all den tida og ressursene vi bruker på å sørge for at barna får minst motstand. De må kjenne på at de blir slitne, og de må prøve å takle motstand". 

                             Stig Inge Bjørnebye 

Miljøet i garderoben må tilrettelegges slik at barn og foreldre blir selvhjulpen.Alt må ligge på sin faste plass.Struktur er godt når vi er mange. Vi ønsker ikke at foreldrene og barn skal føle seg som gjest men heller ha et eieforhold til barnehagen.Både personal og foreldre kan veilede barna,barn kan veilede foreldre og barn kan veilede barn.

Garderoben er det første møte med barnehagen og en god struktur gjør det lettere og holde orden for alle. 

Skifteposer med skiftetøy

  Kurv for fleece-/ull-klær og lue.                         Votte-kurv

Garderoben kan være en fin møteplass for lek, om rommet er innbydende.

Vi leker ikke på jobb - Vi jobber med barn

Vi reflekterer over Dronning Mauds rekrutteringskampanjen rettet mot nye studenter der slagordet er: "Vi leker ikke på jobb-vi jobber med barn".

Vi opplever at det finnes mye fagstoff om den voksne deltagelse i lek men lite om det å være en aktiv observatør ved siden av lek.Vi mener det er viktig å forstå leken og da må vi som voksne kjenne vår besøkelsestid, verne om leken og være bevisst på når vi går inn eller ut av lek.Leken er skjør og krever varsomhet for ikke å bli forstyrret.

Vi tenker at vår rolle som pedagoger i barnehagen først og fremst er å tilrette for lek og læring med jevnaldrende.På barnehagen vår har vi valgt å ha alders-homogene grupper fordi vi mener at barna er mer likeverdige i forhold til det nærmeste utviklingsnivå. 

Våre erfaringer er at når barn og voksne leker sammen, er vi ikke likeverdige. 

Hvorfor er vi ikke likeverdige?

Leken er på barns premisser og den kan være vanskelig for voksne å forstå, det kan være vanskelig for den voksne å vite hva oppmerksomheten skal rettes mot, uten å ta over. 
Lek er barns språk/væremåte som ikke forståes på samme måte når man voksen.
Lek er barns indre drivkraft
Barn har spontan trang til å lek og ikke kan vente.
Lek er lystbetont.
Lek er bearbeidende.  
Den voksne kan ta/få for mye oppmerksomhet.
Barna kan forvente at den voksne skal lede og barnet blir underholdt.
Hva gjør det med den frie, kreative og naturlige leken når den voksne retter fokus på seg selv?

Barnehagen kan blir et aktivitetstilbud og ikke et læringstilbud.

Personalet skal være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek og være tilstede for barn som i perioder trenger ekstra støtte. Vi mener at når barn leker med jevnaldrende er det ekte og likeverdig. Da lærer de samarbeid, selvhevdelse, empati og ansvarlighet. De lærer evnen til å ta andres perspektiv, vise omsorg, inngå grupper på en positiv måte, hevde seg selv på en rimelig måte og samtidig avpasse sin atferd etter den sosiale konteksten.

Vi skiller mellom den frie leken og aktiviteter/regel-leker, der personalet får en annen rolle.

Vi tror vi skjønner hvordan Dronning Maud tenker om det å jobbe med barn. Vi må kjenne på vårt ansvar i en lærende organisasjon.
Vi har en annen rolle enn en onkel som stikker innom for å herje litt eller en tante som fanger/springer etter tantebarnet.

Voksenrollen

VERKTØYET/ arbeidsmåtene våre:

Det fysiske miljøet/ materialet.
Rommene våre skal være preget av kvalitet.


Det fysiske miljøet er en av våre pedagogiske påvirkningsfaktorer
-et sted som støtter læringsprosessene, fellesskapet, oppfordrer til selvstendighet og gode relasjoner. Vi skal tilby flere og gode møteplasser og ulike aktiviteter.
Det fysiske miljøet skal være utfordrende og estetisk.


Rommet skal gjenspeile verdiene våre og det vi holder på med.


Rommene er utformet sånn at de passer til den aldersgruppen som bruker rommet til daglig, og ut fra temaene vi jobber med.                                                     ( Planetringen barnehagen)

ROYALT

 

 

 

 

Personalmøter

Personalmøtene er for oss en arena for utvikling og læring. Der vi i fellesskap jobber mot  verdigrunnlaget og arbeidsmåtene våre.

Personalmøtene blir organisert på ulike vis:

REFLEKSJONER      KICK OFF                           PRAKTISK ARBEID
                                                        PANEL DEBATT


        KAFFEBORD           DIALOG RING       PROSJEKTERENDE      INNLEGG


FOREDRAG       ROLLESPILL             BRAIN STORMING
    KRITISK REFLEKSJON

Når vi har ulik tilnærming  på personalmøtene blir vi kjent med hverandre på ulike måter.

Det vi ønsker med personalmøtene er at vi hele tiden skal være i bevegelse og utvikle oss som en helhetlig organisasjon uavhengig av personlige synspunkter og væremåte.

Å være profesjonell i utøvelsen av arbeidet vårt, i møte med barn,foreldre og våre samarbeidspartnere  er viktig i en lærende organisasjon.

Vårt definerte mål handler om det pedagogiske innholdet i hverdagen,verdigrunnlaget og arbeidsmåtene våre.

Delaktighet og medvirkning fra alle er viktig for å skape kvalitet på møtene, både praktisk og faglig innhold.

 

"En organisasjon er to eller flere mennesker som jobber sammen og utfører oppgaver for å oppnå et klart definert mål"

"En organisasjon er et sosialt system som er bevisst konstruert for å realisere bestemte mål"

Bærekraftig pedagogikk

Nye innganger til fremtiden...

EI SKRIVEFORTELLING

Det kikkes på bilder av edderkopper og spindelvev på prosjektrommet, og det tegnes. 

Jeg sitter på Rakettrommet, og M på 3 år kommer inn.

«Æ e ferdig å tegn, æ har tegna sommeren, den e så fin. De ainneran tegne edderkoppa»

Jeg: «Du tegne ikke edderkopp, du da?»

M: « Æ tegna sommeren, æ kan itj tegn edderkopp»

Jeg: «Det kan ikke æ heller, men det har æ lyst å lær mæ.»

Hun kikker på meg , og jeg fortsetter: «Kanskje æ må sjå på bildet av edderkoppen og prøv å tegn likedan. Å det e itj sikkert æ får det te første gangen heller, men visst æ prøve mang ganga, så trur æ at æ får det te…»

M 3 år, sitter helt stille og kikker lenge ut i lufta med rynkete bryn, så titter hun bare på meg og reiser seg og går ut på prosjektrommet. Ei god stund etterpå får jeg se ei tegning av en edderkopp som M 3 år har laget.

I språkprosjektet har vi blant annet fokus på voksen rollen. Denne skrivefortellingen viser en lydhør  voksen som  stiller "det rette" spørsmålet i situasjonen.

Hva om den voksne hadde møtt barnet med ros for sommertegningen?

 Ville hun ha fortsatt å tegne den fine sommeren, fordi det var det hun følte hun mestret?

Ville barnet da ha prøvd å tegne en edderkopp?

Måten barnet ble møtt på i denne situasjonen var med på å motivere barnet til å tørre å prøve noe nytt og ukjent. På den måten kom hun et steg videre i tegneutviklingen.

Materialet glass med fokus på språk

Som dere har hørt litt om, er vi med på et språk-prosjekt sammen med alle barnehagene i Malvik kommune. Planetringen barnehage har "Språklig handling, språklig danning"som paraply. Vi er opptatt av at språkprosjektet skal jobbes med iht arbeidsmåtene våre og derfor tar vi utgangspunkt i et materialet.På det siste gruppemøte snakket vi om at vi  hadde  lyst til å jobbe med et materialet som vi ikke har jobbet systematisk med før. Vi reflekterte  over at glass kan vær en spennende tilnærming, det har ulike former, farger og egenskaper. Det er også et materialet man kanskje kan få nye og helt andre tanker med. 

"Hver gang du gir meg unødig hjelp tar du fra meg muligheten til å lære..."

Vi tror at læring begynner med en

sosial aktivitet, og at læring og identitet blir til i et fellesskap med andre. 

språklek

           Uglebarna lager verdens lengste ord

HJORNLOPRERESAPLÅTZXKLERIKKEHOSTRUEDGJKLOMMEØREKKKKLOSPET

-vi har et stort bord med mange bokstaver, det er gøy å lage kjempelange ord, og få en voksen til å lese. Da blir det mange morsomme, ukjente og rare lyder.

-Hva står det her?:  HJFGT

"Det er rart at det ikke alltid blir et ord av bokstavene."

                          Har vi alle bokstavene og hvor mange har vi av hver bokstav?