Ulik kompetanse

Vi observerer hver dag at barna bruker hverandres kompetanse .

Noen kan å lukke døren,noen er rask til å  trekke over strikken,noen kan klokken ,noen er god på å motivere ved tegnebordet ,noen veileder på ulike konsistens i sandkassa,noen er god på å trøste,noen er flink til å klatre,noen kan mye om ubåter, noen kan å lese osv.

Vi som voksne støtter opp om at vi er ulike,kan forskjellige ting og verdsetter alle typer kompetanse. 

I det siste har vi observert at en gutt har lest "Tambar troll" i rolige stunder, for seg selv.

I dag spurte vi om han ville lese boken for vennene sine i samlingsstund. 

Vi tenker at det er naturlig å bruke barns kompetanse.Variasjon mellom barn/voksne som ordstyrer tror vi oppleves som meningsfylt for alle.

Demokratisk prosess

Vi planlegger forestilling på Fjølstadtrøa.

Hvilken forestilling passer der?
Hvordan ser det ut på Fjølstadtrøa?
Både barn og voksne kommer med forslag til eventyr som kan dramatiseres.
Rødhette og ulven:7 stemmer
Den syvende far i huset:7 stemmer
Den lille røde høna:8 stemmer
Ulven og de sju geitekillingene:3 stemmer
Løven og musa:7 stemmer
Pannekaken:9 stemmer

Vi tar håndsoppretting og bestemmer oss for å dramatisere det eventyret som får flest stemmer.
De som er tilstede, velger seg en rolle: 
Pannekaka: Johanne
Barn: Lars E
Barn: Martina
Barn: Tuva
Barn: Thea
Barn: Brage
Barn: Loke                
Barn: Emilie
Kone : Ella
Gammel mann: Ane
Grisen: Caspian
Høne pøne: Nikoline
Hane pane :Vegard
Gåse våse : Linnea               
Ande vanne:
Gasse vasse: Ingrid
Mann Brann: Oliver 

Vi tenker at det passer fint med dramatisering av Pannekaka på Fjølstadtrøa som er en gammel husmannsplass fra 1800-tallet.

      

                                                   

Å male er å studere livet

Store ark - store bevegelser - stor fisk

Barna er opptatt av hverandres tolkninger av Kurt sin fisk. I dialogen motiverer, utfordrer og stiller de hverandre spørsmål. De er direkte  og ærlige i sine tilbakemeldinger til hverandre.

Fortsettelsesbok

Når vi leser bok utvikles begrep og språkkompetanse,vi får et felles fokus og et felles utgangspunkt for dialog, undring og refleksjon. Det inspirerer også til å fortelle selv og barna uttrykker det de har hørt gjennom tegning, maling og lek.

"Barn med ulik bakgrunn, lesererfaring og språk-mestring får felles opplevelser og referanserammer gjennom høytlesning. Dessuten møter barna gode mønster for språkbruk både i høytlesning og i samtaler i forbindelse med lesningen. Høytlesning gir glede ved selve lesestunden, både til de som hører på den som leser høyt, og høytlesning har en viktig språkstimulerende effekt".

Lesesenteret 

"Kurt er truckfører. Hver dag kjører han truck nede på kaia, og han løfter kasser som veier over 1000 kilo. Kurt har dessuten bart, og en søt kone....."

Fra Fisken av Erlend Loe

 

Her bygges trucken til Kurt,fisken sitter fast i pallegaffelen(stolbena)

Kompetente barn

Praten går rundt 14-måltidet:

C: «Du er raskere enn meg du L». «Ja d e æ»

Flere sier «jeg er rask jeg og» 

"Hvordan kan vi finne ut det da?» spør en voksen.

«Vi kan springe» sier C.

I løpet av samtalen finner vi ut at vi skal ha et kappløp.   Vi tar en rød og en blå tråd til start og mål.
C tar en runden for å spørre hvert enkelt barn hvilket lag de vil være på. Lagene blir Norge, Finland ,Sverige og hjertelandet. Lagene har ulikt antall men ingen er alene på et lag.

De voksne legger til rette med å finne tråder, foreslår at leken kan foregå utenfor gjerdet og bekrefter den som har ideen kan være dommer.

Tre vil være publikum, de står på siden. De som vil være med på å springe kappløpet, stiller seg på målstreken og dommeren stiller seg på rød-streken.

Vi voksne er bevisst tilbakeholdne og barna leder leken og prosessen selv.

Refleksjoner:

Barn er kompetente, de har sine egne teorier, de er likeverdige, de er inkluderende, de får brukt språket, de får tenke selv, de får føle delaktighet, de får erfraringsbasert læring, de må tilpasse seg,  de må bidra i demokratiet, de deltar i et fellesskap og de finner svar ut fra sine egne tolkninger. 

Vi tenker at det er mye læring i egenorganiserte aktiviteter med tilstedeværende voksne.

 

I etterkant dokumenterer barna hendelsen ved hjelp av materialer/tegning/skrift. De får erfaringer med hvordan de kan få svar på egne tanker og teorier.

"Felles opplevelser og aktiviteter gir unik mulighet for kommunikasjon mellom barn. I samhandling mellom barn er det viktig å bli forstått. Barn bruker oftere en mer fantasifull og kreativ kommunikasjon seg imellom enn sammen med voksne. En veksling mellom bruk av kropp, bevegelse og ord er en støtte for utviklingen av talespråket. I lek bruker barna ofte variert og komplisert tale".

Rmpl. s 35

Min dag-mine opplevelser

Verdigrunnlaget vårt:

"Vi har tatt et konkret og bevisst valg i forhold til pedagogikk og filosofi og er inspirert av Reggio Emilia filosofien. Ideene, verdiene, menneskesynet og refleksjonene som har sitt utspring i denne filosofien bruker vi aktivt. Vi har ikke et ønske om å kopiere, men fylle den med våre egne refleksjoner og innhold. Denne måten å jobbe på vil danne tror på det grunnlaget i vårt arbeid med barn-Endre vår barnehagekultur, vårt syn på barn, vårt syn på læring og kunnskap. 

(Årsplanen 2014, Planetringen Barnehage).

Hvorfor mener vi i barnehagen at det er viktig at barnet selv formidler fra sin hverdag?

Det ingen av oss voksne som vet hva som er det viktigste fra dagens hendelser for hvert enkelt barn.
Vi har tro på at barnet kan og vil fortelle selv.
Det at barnet får formidle selv tror vi er viktig i forhold til barnets selvfølelse.
Barnet får brukt språket når de får snakke om egen hverdag.
Vi tror det beste er, at alle får formidle fra egen hverdag.

"Vi tror på det kompetente barnet og at barnet skal være med-konstruktør i egen hverdag".(Årsplanen 2014, Planetringen Barnehage.)

Det handler ikke om at vi voksne ikke vil eller har lyst til å formidle fra dagen. 

Vi kan si: " i dag har barnet ditt spist to brødskiver, ikke hatt noen uhell, leka med Jonas og Silje og tatt bussen". 
Men det blir ikke barnets opplevelse. Kanskje var det marken barnet fant på turen eller leken med Ola eller at det fikk hjelp av en venn til å komme seg opp på stor-steinen eller sangen det har lært bort i dag, som var det viktigste. 
Vår rolle blir å være der som støtte for barnet, om det er noe det vil fortelle.Vi vil selvfølgelig fortelle om det er noe vi mener er viktig at dere som nærmeste omsorgs-personer må få vite.
Det er viktig at samarbeidet og dialogen med foreldrene er positiv og god og det er den jo selv om det er barnet som forteller fra egen hverdag.      

Når det er hente-tid i barnehagen er det    ulikt hva barna ønsker å formidle fra barnehagedagen.Vi tenker at det er helt naturlig.Barna er ulike og uttrykker seg ulikt.

Gi barnet tid.
Kanskje er det sliten og "ferdig" med barnehagedagen ved hente-tid?
Historier fra dagen kommer gjerne når barnet er klar til å fortelle og det kan være i bilen hjem, ved middagsbordet eller ved leggetid.
Kanskje er det lettere å fortelle ut fra bilder fra dagen som hjelp?

I forkant, avverge, unngå?

I ei barnegruppe, enten det er på barnehage eller i skolen, er det bevegelse. Det er normalt at det oppstår utfordringer i et fellesskap med mangfold.

Vi reflekterer over om vi voksne skal avverge, komme i forkant eller forutse enhver situasjon?

Skal vi tilpasse oss slik at situasjoner ikke oppstår?

Når er det viktig at vi er i forkant og når kan vi la barna selv få erfaring med å løse konflikter og få kjenne på motgang?

Vi tenker at det skjer læring i enhver utfordrende situasjon og det er viktig å ikke unngå dem. 
Interessekonflikter og maktspill oppstår nå og da mellom barna og trenger uro i barnegruppen å være noe negativ? 
Vi er opptatt av likeverdighet i samspillet,å respektere hverandre, å bruke det verbale verktøyet og å lytte til hverandre for å komme oss videre.

Vi ønsker at det skal være dynamikk i gruppa,det er ikke noe mål for oss med en hverdag uten konflikter. Vi tenker at forståelse heller enn lydighet er viktig og alle må få muligheten til å medvirke, sees på som likeverdige, ansvarliggjøres og slik få erfaring med forskjellige handlingsmønstre til livet.Barna er hovedaktør i relasjonene og erfaringer gjør at vi kan regulere og tilpasse oss i møte med andre.

Det er godt forankret i barnehagene at vi stopper situasjoner der barn har vært uenige. Nå tenker vi at det er danning til livet i slike enkeltepisoder.

Personalet i barnehagen skal selvfølgelig være der som aktiv medspiller eller som aktiv observatør.

Barna har sine egne tolkninger og teorier og må få erfaringer

med å håndtere sitt og andres reaksjonsmønster. 

Veien til karneval

Vi har blitt kjent med det royale igjennom leik,tegning,maling,samtale,fortellinger,eventyr,fakta,den norske kongefamilien, bilder,filsnutt og miljøet.

Den siste tiden har vi laget en fortelling som vi skal leke på karnevals-dagen, med publikum fra de andre avdelingene.
Vi har jobbet med kulissene,rekvisittene og kostymene og blitt kjent med vår egen og andres roller.

   
 

Med utganngspunkt i denne tegningen ble fortellingen til:

På reise.

I kongeriket Norge bor en kongefamilie på fem.

Kong Loke og dronning Nikoline og barna deres prins Caspian, prinsesse Emilie og prinsesse Linnea. De er invitert på ball på det danske slott og skal reise til Danmark. 

Alle går å setter seg i heste-vognen. Kuskene Johanne og Ella sitter klare for de skal styre heste-vogna.Ingrid, Oliver og den sorte hesten Brage, drar den kongelige heste-vognen.Det grå føllet Vegard går ved siden av. Hesten Ingrid har på en grønn blomster - caps og føllet Vegard en grønn caps slik at de ikke skal fryse. 

Hoffnarren Ane, Amanda og Hilde har gjemt seg på et hemmelig sete, bakerst ved døren i heste-vognen.De er musestille slik at ingen skal høre eller se dem.De legger en plan for ablegøyer.

Kattene Tuva og Thea Malen er også med på reisen.De sitter inne i heste-vogna, i et bur.De har med leker som de leker med.Kattene har fått jobben med å passe på kronen som prinsen skal bruke på ballet. Katten Tuva har også med en gave til prins Caspian fordi han skal gifte seg.Men med hvem?

Kokken Martina og vakten Lars er også med i det kongelige reisefølge.

Kusken Johanne viser veien til slottet i Danmark, de tar båten dit.Hele reisefølge går ombord på båten.På lugaren har de en hengekøye og en to-etasjes-seng.Det er ikke bord på lugaren, derfor måtte de spise i sengen. Kokken tar fram matpakken de har tatt med fra slottet men den er tom.Kokken går for å se om hun får tak i mat. Heldigvis får de kjøpt friske jordbær, laks, kyllingkjøtt, is, crossaint og smoothie i glass på restauranten på båten. 

    

Prinsen blir syk fordi han ikke har vasket hendene. Han sover helt til de kom fram til Danmark. Kongen har med godteripose til prinsen som er syk og kake til alle.

Når hestene kommer til Danmark er de slitne og sultne og vil spise gress. Dronning Nikoline oppdaget en regnbue med mange fine farger."Se regnbuen der borte, jeg vil gå dit. Jeg tror det er en skatt under regnbuen".sier dronning Nikoline. Prinsesse Emilie har tatt en snarvei gjennom en tunnel. Hun står under regnbuen når dronning Nikoline kommer dit. Hun har laget et hjerte under regnbuen."Hva er betyr hjerte?" spør dronning Nikoline. "At noen er blitt død for alltid"sier prinsesse Emilie."Det var trist." sier dronning Nikoline. Emilie:"Hvor skal vi gå?" Dronningen Nikoline sier:" Vi kan spørre regnbuen for den kan snakke".Regnbuen følger etter heste-vognen når de kjører mot slottet.

Når de kommer til slottet i Danmark ønsker hoffknekten Sigrid velkommen. 

Den danske prinsessen Kjersti følger kuskene, hestene og kattene til den kongelige stallen. Katten Thea Marlen vil at prins Caspian skal bli med inn i stallen.Hun vil gifte seg med han. Da sier prins Caspian: "det går ikke at katter og prinser gifter seg med hverandre. Jeg skal gifte meg med prinsesse Linnea".

Hesten Oliver vil gifte seg med katten Thea Marlen.Etter vielsen blir det dans hele natten både i stallen og i ballsalen. 

I stallen koser de seg med gulrotkake og på slottet bryllups-kake. 

Etter at de har spist går dronning Nikoline ut for lete etter skatten. Hun finner skatten ved slottet og deler med alle. 

Og snipp, snapp snute så var eventyret ute. 

Juletegneserie 2016