Ulik kompetanse

Vi observerer hver dag at barna bruker hverandres kompetanse .

Noen kan å lukke døren,noen er rask til å  trekke over strikken,noen kan klokken ,noen er god på å motivere ved tegnebordet ,noen veileder på ulike konsistens i sandkassa,noen er god på å trøste,noen er flink til å klatre,noen kan mye om ubåter, noen kan å lese osv.

Vi som voksne støtter opp om at vi er ulike,kan forskjellige ting og verdsetter alle typer kompetanse. 

I det siste har vi observert at en gutt har lest "Tambar troll" i rolige stunder, for seg selv.

I dag spurte vi om han ville lese boken for vennene sine i samlingsstund. 

Vi tenker at det er naturlig å bruke barns kompetanse.Variasjon mellom barn/voksne som ordstyrer tror vi oppleves som meningsfylt for alle.

Materialrommet

En møteplass for samspill og nye tanker i en lærende organisasjon. 

Medvirkning og danning

Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen, og til å se seg selv som et verdifullt medlem av  et større fellesskap.(kunnskapsdepartementet,2011,s.15).

 Barn må få utfordringer, muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. (kunnskapsdepartementet, 2011, s.15).

 

 

Du får ikke kom i bursdagen min...

Den viktige samtalen

Fra tid til annen kan vi i barnehagen høre:

Du får ikke komme i bursdagen min

Du får ikke bli med meg hjem

Du får vær med i leiken fordi du har rosa genser

Refleksjoner :

I barnehagen synes vi det er viktig å ta dette på alvor.Vi tenker at samtalen med barna er viktig ifht til begynnende mobbing.

 Hvorfor sier  barn slikt? Hvordan kjennes det ut for mottaker?Forstår de innholdet av det de sier? Hvilke konsekvenser får dette for gruppa?Er dette en måte å styre leiken på? Er dette en måte å kom inn i leiken på? 

Hvordan kan vi som voksne hjemme og i barnehagen møte dette?

Kanskje må vi sammen med barnet bryte ned ord, for å forstå? Kanskje må vi mentalisere sammen for å sette oss inn i hodet på den andre? Kanskje må vi sammen forsøke å se alvoret i dette? Handler det om å ta barnet på alvor? Er dette noe barnet kan bestemme selv? Hvordan er vi voksne gode rollemodeller? Vi tenker at hverdagssamtalen er viktig. Vi tenker at det er i den vanskelige samtalen vi som voksne må være vårt mandat bevisst og følge opp.Samarbeidet med barnehage og hjem er særdeles viktig.Er det noen som aldri blir invitert med hjem til andre? Hvorfor vil mitt barn ha på rosa/blå genser i barnehagen? Er dette et tegn på noe? Hvordan veilede slik at alle blir respektert og blir inkluderende?Hvordan finne hensiktsmessige og gode strategier for samspill med andre?

Hipp hipp hurra! Lene 40år

Når en kollega har bursdag,ordner personalet på den gruppa til noe ekstra (pynter,baker)

Miljøet på personalrommet gjenspeiler jubilanten

Hvis du har et eple og jeg har et eple og vi bytter,har vi fortsatt ett eple.Men hvis du har en ide`og jeg har en ide`og vi bytter, vil vi begge ha to ideer.

George Bernard Shaw

"Materialet kan forføre og bedåre med sin glitterhet, - men også gi motstand og utfordringer...."

 

En tegnehistorie

Tea er på vei hjem fra bursdag.

På veien hjem kommer en krokodille uten pigger. Den har føtter så den kan svømme.

Så møter hun en elefant. Tea sier :" jeg er på vei hjem". Elefanten sier:" det er jeg også". De går samme vei hjem.

 

Pappaen til Tea ventet hjemme i huset.Han har laget pølse og kake til de kommer hjem fordi Tea også har bursdag.

Mammaen og Tea blir glade for at pappa skal lage pølse og kake.

En prins og en padde er på vei på bursdag til Tea. De kommer først og må gå opp den lilla trappa.

 

En rød hund med grønne øyne løper fordi han skal rekke bursdagen. Hunden har glemt gaven så Tea må gjette hva gaven er. Det er en lampe.

En heks med tryllestav skal også i bursdag. Hun tryller bort pappa Brage. Da sier den røde hunden:"jeg skal redde deg Brage"."Angrip heksa" sier prinsen.Da blir hunden redd og springer hjem og gjemmer seg under dyna i senga på loftet. Tea springer hjem til hunden for å si at prinsen ikke skulle angripe hunden."Prinsen skal angripe heksa"sier hun. Men hunden vil ikke bli med tilbake til Teas hus.

En hval kommer trillende gjennom en tunnel, i en  buss med akvarium.Den skal også i bursdagen til Tea. Hvalen må stå utenfor, fordi den er for stor til å komme inn i huset til Tea. Noen spiser inne og noen spiser ute, sammen med hvalen.  

Når kattene er kommet, blir det fullt på bursdagen. De får velge om de skal sitte inne eller ute. De vil sitte inne. Kattene har med seg en gave,det er en lommelykt.De leker katte-leken med hverandre på bursdagen.Det er en lilla baby katt som har med seg pappaen sin.

De blir servert pølse,kake og muffins.På kaken er det strøssel,melishjerte og Tea-boksaver.Når de skal spise pølsen skjer det noe.Pølsen kan bli større og da smaker den surt eller den kan bli mindre og da smaker den som blyant. 

Tea åpner gavene etter at de har spist.

Mammaen og pappaen til den røde hunden kom for å hente hunden i bursdagen. De går opp den lilla trappa og inn i huset.Så dreier de på hodet men kan ikke se hunden noe sted. De spør prinsen om han hadde sett hunden. "Nei, jeg har ikke sett hunden". Da spør de padda:"nei jeg har ikke sett hunden". De spør heksa:"nei jeg har ikke sett hunden". De spør kattene:"nei vi vet ikke hvor hunden er".De spør mammaen til Tea:"nei jeg vet ikke hvor hunden er".Så spør de Tea og hun sier:"hunden gikk hjem og gjemte seg under dyna oppe på loftet,han ble redd for at heksa skulle trylle han bort".

Mammaen og pappaen til kattene kommer for å hente kattene.
Mammaen roper på kattene, men kattene er på do så det tar en stund før de kommer.
De er mørkt når de går hjem


Heksa forteller at hun tryllet pappaen i fengsel.
Tea sier: "jeg må få ny pappa eller så må heksa trylle tilbake pappa min"

 

Heksa sier:" jeg skal trylle pappaen til hunden sitt hus".

Prinsen og padda henter pappa Brage i hunden sitt hus.Pappa Brage er sammen med Tea og mammaen sin igjen.  
Snipp snapp snute så er tegnefortellingen ute!

Laget av:

Ane,Brage,Caspian,Hilde,Ella,Emilie,Ingrid,Kjersti,Johanne,Lars Emrik,Loke,Linnea,Martina,Nikoline,Sigrid,Oliver,Thea Malen,Tuva,Vegard

Demokratiske prosseser

Etter en periode der vi har jobbet med elefanten, ser vi nå at gruppa er opptatt av å tegne nye ting.Tegninger er et verktøy vi bruker hele tiden.De siste dagene har vi sett at det blir tegnet masse forskjellig.

Hvordan kan vi tilrettelegge/ta vare på disse flotte tegningene? Kan vi samle gruppa til noe felles?Må vi ha felles fokus for å gjøre noe samlende?

Vi bestemmer oss for å lage en tegnefortelling, der alle som ønsker, kan bidra med sine tegninger og tanker.
Vi tar utgangspunkt i en jente som blir tegnet.

En voksen tar opp tegningen å spør: "hvem er dette?" "Det er Tea, hun er på tur hjem fra bursdag".Så er vi i gang....

En dialog mellom barn/barn kan være slik:N: Så vart dæm vænna...E :Nei!E: D vart dæm ikke!N: Dæm kan bli med hverandre hjem?E: Nei! Men dæm kan gå sammen hjem!N: Ok,da

Refleksjoner personalet gjør:Kan den tradisjonelle tegne/skrive historien i barnehage få nye øyne?Hvordan lede prosessen?Samtalen og dialogen blir sentralHvordan stille spørsmål med tanke på medvirkning/demokrati?Når griper vi inn?Samtalen er for alle som ønsker.Personligheter kommer frem gjennom arbeidet.Arbeidsprosessen må gi variasjon med tanke på våre ulike uttrykksmåter.Noen forteller, andre leker eller tegner historien sin frem for andre. Kanskje noen lytter på de andre.Vi tenker at ulike personligheter skaper demokratiske prosesser. Om alle er like skjer det ingen bevegelse.

Det å jobbe sammen kan være:

Inspirerende, krevende, gi motgang, gi nye tanker, holde på min tanke, stole på med selv, komme med forslag, lytte, glede, mestring, bekreftelse, slitsomt, sinne, bli kjent på nye måter, forståelse, respektere hverandre, tåle motgang, slippe til andre                                                                                                    

"Vi lar barna få en stemme, vi synliggjør barna og inviterer til delaktighet, men kan likevel aldri sette vårt ansvar som voksne til side".

Lyttende pedagogikk s44