Gjennom observasjoner over flere dager, ser vi at et barn har fått et "eierforhold" til disse.
Barnet henter dem,bærer og knuger dem godt inntil kroppen sin.
Blir passiv i leken, blir stående alene og passer på at ingen andre tar dem.
Etter refleksjoner i gruppen bestemmer vi oss for å ta bort "julemusa" og tøynissene. Vi snakker med barnet og forklarer at nå er det på tide at de får flytte tilbake i "julehuset" sitt.
En voksen setter frem en møteplass, uten å si noe eller invitere ,dette for at barna skal komme på eget initiativ, indremotivert.
Det vi ser nå er at barnet som tidligere var passiv og statisk,blir driveren i den nye felles aktiviteten. Dette barnet blir en inspirasjon og videreutvikler av leken.
ER DETTE EN BEKREFTELSE PÅ VÅRT MATERIALE I BARNEHAGEN?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar