Ulik kompetanse

Vi observerer hver dag at barna bruker hverandres kompetanse .

Noen kan å lukke døren,noen er rask til å  trekke over strikken,noen kan klokken ,noen er god på å motivere ved tegnebordet ,noen veileder på ulike konsistens i sandkassa,noen er god på å trøste,noen er flink til å klatre,noen kan mye om ubåter, noen kan å lese osv.

Vi som voksne støtter opp om at vi er ulike,kan forskjellige ting og verdsetter alle typer kompetanse. 

I det siste har vi observert at en gutt har lest "Tambar troll" i rolige stunder, for seg selv.

I dag spurte vi om han ville lese boken for vennene sine i samlingsstund. 

Vi tenker at det er naturlig å bruke barns kompetanse.Variasjon mellom barn/voksne som ordstyrer tror vi oppleves som meningsfylt for alle.

Noen tanker om den voksnes påvirkningskraft.....

På nederste bildet ser vi en snømann laget av en voksen sammen med barnas produkter.
Alle produktene er ulik og i denne arbeidsøkten opplevde vi ikke at det var noen som ikke fikk til eller spurte om hjelp.


Vi har gjort oss noen tanker og refleksjoner i etterkant;

Er det riktig at den voksne lager et eget produkt sammen med barna?

Vil den voksnes inspirasjon stoppe barnas egen kreativitet?

Vil det hjelpe barn som synes det er utfordrende å møte dette materialet til å komme i gang?

Opplevelsen denne gangen var at den voksnes inspirasjon ble en hjelp til et barn som aldri ønsker å delta i slike aktiviteter. Han satt ved bordet og sa nei til å delta, men observerte det den voksne og de andre barna gjorde med leira. Den voksne fokuserte ikke på han, men la etter hvert en klump med leire foran han. Etter ei god stund sier han; "Sjå, æ har laga en snømann." Vi observerte en gutt med mestringsfølelse og som var tydelig stolt over det han hadde laget.


Dette er et barn som vi opplever synes det er utfordrende med nye ting.  De voksne har hatt fokus på å støtte han i nye situasjoner  gjennom hele året, med større og mindre hell.
Hvorfor valgte han likevel å møte materialet?
 Var det fordi han fikk nærme seg materialet på sin egen måte, når han var klar og uten for mye fokus?
Var det fordi den voksne forholdte seg passivt?
Blir vi for ivrige i å støtte og utfordre barn for fort?

 

Vårt lag

Vi er opptatt av at vår barnehage er en lærende organisasjon og i bevegelse.

Relasjonene mellom barn-barn, barn-personal, personal -foreldre, personal-personal er inngangen til et rikt miljø.

Her skal alle bli møtt på en profesjonelle måte, uavhengig av hvem du er eller hvem du møter.

Tidligere jobbet vi etter primærkontaktordningen, noe som kanskje gjorde at vi ble for privat i møte med familiene.

Vi laget en kultur som fikk foreldre til å tro at en person i personalgruppa var det viktigste for barnet og familien. 

Vi opplevde også at foreldre gjorde barna opptatt av hvem som var på jobb: "det går bra i avleveringen når hun er der".

Vi fikk private gaver og kort og tilbakemeldinger som enkeltpersoner.

På folkemunne kunne vi høre" du er heldig som har hun/han til primærkontakt".

Vi opplevde at primærordningen ble sårbar ved fravær. 
Arbeidsmåten hadde stort fokus på enkeltpersoners prestasjon og service.
Tanken var god men ente opp med store forskjeller.

Nå bruker vi kontaktperson kun i oppstarten til de aller minste.
Vi tenker at barna og familiene har krav på en bredere fagkompetanse.

"Personalet kan ikke sitte med framtidens barn i fanget og oppdra dem med gårsdagens metoder"

Vårt syn på barnet som kompetent endret vår praksis
Kan vi se alle utfordringene når vi er for nære en familie?

Hva med når ting  blir vanskelig?
Kan barn bli så trygge at de blir utrygge?

Skal vi være venner med foreldre på sosiale medier?

Skal tilbakemelding og gaver gies til enkeltpersoner? 
Eller til barnehagen? 

Vi kan ikke velge barn og foreldre ut fra kjemi, kan foreldrene det?
Er det greit å favorisere?

Vi ønsket en mer likeverdig barnehage med profesjonelle ansatte.
Vi vil ha en barnehage der barn og foreldre er trygge, uten at vi blir "familie".

Vi organiserer oss med tanke på å få det beste ut av alle ansatte, noe vises innad og noe vises utad men vi jobber mot samme mål.
Vårt definerte mål handler om det pedagogiske arbeidet i hverdagen, verdigrunnlaget og arbeidsmåtene våre.

Alle på vårt lag er viktig for en helhetlig organisasjon!

Vi ønsker å bli møtt som et lag!

Konsistens

"Samma det vel, ost er ost" sier reklamen.

Hva med søle og kliss- klass ?

Sand er et fantastisk materiale i utemiljøet.
Og når vann møter sand, arbeides det aktiv og på alvor.

Livet leves her og nå.

Hva er barnas drivkraft?

Blandingsforhold , konsistens ,vekt, tekstur, formbar-het, konstruksjon, utforskning, erfaringer, å skape,egenskaper? 

Personalrollen:
Når vi får servert sølekake som voksen,bekreftet vi barnets ideer og tanker.

Hva når barn jobber med " bare" søle?

Er vi nysgjerrig på hva som er barnets intensjon?
Blir kliss-klass leke-mat i voksnes perspektiv?

Har vi mer fokus på barnas arbeid rundt et bord når de former blåleir eller tegner?

Er sand og vann som materiale undervurdert?

Type1: "Baillat, det er tungt, spøle med spaden".

Type 2: "Krøllet og blaut"

Type 3 :"Spesiell, rennende saus, masse vann og sukker, røre med spade".

Vi observerer at barna er opptatt av konsistensen, de eksperimenterer  med ulike blandingsforhold, måler og kjenner på tyngde og letthet. Gjennom ulik konsistens får kliss-klasset ulike bruksområder.
Materialet sand er foranderlig, det kan være hardt,mykt,kaldt,varmt,glatt og tørt,  noe som inspirerer i seg selv.
I møte med andre materialer som vann, jord, pinner, kongler, blad, løv og barnas tanker, kan materiale bli uendelig.

Barnas kliss-klass er ikke bare kliss-klass
Bakerens gjærdeig er heller ikke bare gjærdeig.
Betongarbeiderens betong, er ikke bare betong.
Gipsmakerens gips er ikke bare gips.
Kokkens saus er ikke bare saus.

Å lære gjennom hendene er en måte å lære på.

Taktil læring  å ta på ting og bruke hendene.

Dokumentasjon i endring

På barnehagen vår har vi jobbet med dokumentasjon på forskjellige måter oppigjennom tiden. Vi har laget perm/fotoalbum til hvert enkelt barn, vi har samlet bilder på en cd til hvert enkelt barn og vi har skrevet praksisfortelling til hvert enkelt barn i en liten bok.

I takt med samfunnsendringene må vi i  barnehagen hele tiden ta stilling til hva vil vil dokumentere og hvordan vi vil dokumentere.
Det dukker stadig vekk nye produkter opp på markedet og med den digitale utviklingen må vi hele tiden ta valg på hva vi vil henge oss på eller velge bort.

Hva vil vi dokumentere ?
Skal vi ha fokus på enkeltbarnet eller gruppa?
Hva bruker vi dokumentasjon til?
Hvem dokumenterer vi for?
Når skal vi dokumentere?
Hva skal dokumentasjonen brukes til?
Hva med hensynet til persovern?
Er det verdig  å ta bilder av barn med tomatsuppe rundt munnen?
Hva skal vi henge opp?
Hva bruker vi internt i arbeidet?

Vi må hele tiden ta bevisste valg og verdigrunnlaget(det å se på barnet som likeverdig) er viktig for oss når vi tar stilling til hvilke verktøy vi skal bruke. 
Vi tenker annerledes på dokumentasjon nå en før, nå er det et pedagogisk verktøy for oss og familiene har rikelig med portrettbilder av barnet sitt hjemme.
Vi ønsker å være komplementær til hjemmet, vi dokumenterer aktiviteter ,prosesser og sosialt samspill for å jobbe videre med det.

"Vi observerer, dokumenterer, deler og reflekterer, tolker og tar valg for hva vi skal jobbe videre med ut fra det vi har sett. Dette er pedagogisk dokumentasjon, en kollegial arbeidsmåte for både barn og voksne som bidrar til at barnehagen som helhet blir en lærende organisasjon".

              Mona Nicolaisen

Ofte spør vi barnet om det er greit at vi tar bilder og vi opplever at de er interessert, vil medvirke og se det vi har tatt bilde av. Vi er opptatt av at barna skal ha rett til å sette grenser for seg selv og at det ikke er greit å ta bilder om man ikke vil.
Som voksen må vi vise respekt.

Barna har også krav på bilde-frie soner uten dokumentasjon.

Kompetente barn

Praten går rundt 14-måltidet:

C: «Du er raskere enn meg du L». «Ja d e æ»

Flere sier «jeg er rask jeg og» 

"Hvordan kan vi finne ut det da?» spør en voksen.

«Vi kan springe» sier C.

I løpet av samtalen finner vi ut at vi skal ha et kappløp.   Vi tar en rød og en blå tråd til start og mål.
C tar en runden for å spørre hvert enkelt barn hvilket lag de vil være på. Lagene blir Norge, Finland ,Sverige og hjertelandet. Lagene har ulikt antall men ingen er alene på et lag.

De voksne legger til rette med å finne tråder, foreslår at leken kan foregå utenfor gjerdet og bekrefter den som har ideen kan være dommer.

Tre vil være publikum, de står på siden. De som vil være med på å springe kappløpet, stiller seg på målstreken og dommeren stiller seg på rød-streken.

Vi voksne er bevisst tilbakeholdne og barna leder leken og prosessen selv.

Refleksjoner:

Barn er kompetente, de har sine egne teorier, de er likeverdige, de er inkluderende, de får brukt språket, de får tenke selv, de får føle delaktighet, de får erfraringsbasert læring, de må tilpasse seg,  de må bidra i demokratiet, de deltar i et fellesskap og de finner svar ut fra sine egne tolkninger. 

Vi tenker at det er mye læring i egenorganiserte aktiviteter med tilstedeværende voksne.

 

I etterkant dokumenterer barna hendelsen ved hjelp av materialer/tegning/skrift. De får erfaringer med hvordan de kan få svar på egne tanker og teorier.

"Felles opplevelser og aktiviteter gir unik mulighet for kommunikasjon mellom barn. I samhandling mellom barn er det viktig å bli forstått. Barn bruker oftere en mer fantasifull og kreativ kommunikasjon seg imellom enn sammen med voksne. En veksling mellom bruk av kropp, bevegelse og ord er en støtte for utviklingen av talespråket. I lek bruker barna ofte variert og komplisert tale".

Rmpl. s 35

Pedagogisk dokumentasjon

Når man jobber med barn vet man ofte ikke hvor veien fører. Denne uken har den ført  til at vi har møtt løven gjennom ulike uttrykk; i en fortelling, i leike miljøet, i bilder og i maleri.Vi har hatt ulike tilnærminger,  gjennom lek, samtale,  tegning, maling og bevegelse.

I hverdagssamtaler og i planleggingstid reflekterer vi over observasjoner og dokumentasjoner vi har gjort, sammen med både personal og barn.  Vi ønsker å synliggjøre vårt pedagogiske arbeid og synes det er spennende å få innsikt i barns tanker. Vår arbeidsmåte er  pedagogisk dokumentasjon og denne måten å jobbe på, synligjør barnehagen som en lærende organisasjon.
Er det fenomenet løve barna vil undersøke?
Hva er barna opptatt av?
Hva prøver de å finne ut?
Dette er en liten bit av ei uke på barnehagen og det er viktig for oss å gi barn muligheter til å utrykke seg på ulike måter og å tilby verktøy som gjør at de får muligheten til det.Vi ønsker at alle skal ha tilgang på et godt læringsmiljø sammen med jevnaldrende, som utfordrer og inspirerer og stiller spørsmål. Vi ønsker at alle skal få kjenne at de selv og det arbeidet de gjør, er verdifullt og viktig, i samspill med både barn og personal.
Hva kan dette bli?
Er vi ferdige eller er det starten?Gir dette mening neste uke?Hva blir personalets rolle?

  

 

 

"Barnet lærer ikke mer enn det menneskene og miljøet bidrar til. Bidrar personalet med impulser, materialer og redskaper som kan videreutvikle en situasjon barna er opptatt av, så opplever barna at deres initiativ blir lagt merke til, og at det de gjør, har betydning for valg personalet tar. Barns rett til medvirkning ivaretas, og utforskning blir barnas inngang til kompetanse."   

Utdanningsdirektoratet og Mona Nicolaysen          

Min dag-mine opplevelser

Verdigrunnlaget vårt:

"Vi har tatt et konkret og bevisst valg i forhold til pedagogikk og filosofi og er inspirert av Reggio Emilia filosofien. Ideene, verdiene, menneskesynet og refleksjonene som har sitt utspring i denne filosofien bruker vi aktivt. Vi har ikke et ønske om å kopiere, men fylle den med våre egne refleksjoner og innhold. Denne måten å jobbe på vil danne tror på det grunnlaget i vårt arbeid med barn-Endre vår barnehagekultur, vårt syn på barn, vårt syn på læring og kunnskap. 

(Årsplanen 2014, Planetringen Barnehage).

Hvorfor mener vi i barnehagen at det er viktig at barnet selv formidler fra sin hverdag?

Det ingen av oss voksne som vet hva som er det viktigste fra dagens hendelser for hvert enkelt barn.
Vi har tro på at barnet kan og vil fortelle selv.
Det at barnet får formidle selv tror vi er viktig i forhold til barnets selvfølelse.
Barnet får brukt språket når de får snakke om egen hverdag.
Vi tror det beste er, at alle får formidle fra egen hverdag.

"Vi tror på det kompetente barnet og at barnet skal være med-konstruktør i egen hverdag".(Årsplanen 2014, Planetringen Barnehage.)

Det handler ikke om at vi voksne ikke vil eller har lyst til å formidle fra dagen. 

Vi kan si: " i dag har barnet ditt spist to brødskiver, ikke hatt noen uhell, leka med Jonas og Silje og tatt bussen". 
Men det blir ikke barnets opplevelse. Kanskje var det marken barnet fant på turen eller leken med Ola eller at det fikk hjelp av en venn til å komme seg opp på stor-steinen eller sangen det har lært bort i dag, som var det viktigste. 
Vår rolle blir å være der som støtte for barnet, om det er noe det vil fortelle.Vi vil selvfølgelig fortelle om det er noe vi mener er viktig at dere som nærmeste omsorgs-personer må få vite.
Det er viktig at samarbeidet og dialogen med foreldrene er positiv og god og det er den jo selv om det er barnet som forteller fra egen hverdag.      

Når det er hente-tid i barnehagen er det    ulikt hva barna ønsker å formidle fra barnehagedagen.Vi tenker at det er helt naturlig.Barna er ulike og uttrykker seg ulikt.

Gi barnet tid.
Kanskje er det sliten og "ferdig" med barnehagedagen ved hente-tid?
Historier fra dagen kommer gjerne når barnet er klar til å fortelle og det kan være i bilen hjem, ved middagsbordet eller ved leggetid.
Kanskje er det lettere å fortelle ut fra bilder fra dagen som hjelp?

Turens mangfold.

Å gå på tur er forankret i den norske kulturen, naturen gir oss glede, utforskning og utfordringer. 

Er en barnehagen som ofte går på tur, en bra barnehage?Foreldrene er opptatt av tur og vi får inntrykk at dess

lengre turen er dess bedre tilbud.

I barnehagen er vi opptatt av å være komplementær til hjemmet og til den familieturen i helgene som kanskje inneholder grilling/tur-mål.

Den beste tur-dagen for oss er ikke nødvendigvis hver mandag eller hver fredag. I enkelte perioder kan vi ha behov for å få nye impulser, det kan være godt å komme seg litt unna barnehagen og været kan være avgjørende ifht at vi trenger fleksibilitet.Noen perioder fungerer det godt å gå på tur flere  dager etter hverandre, mens i andre perioder velger vi bort turen når vi ser at barnegruppa er grepet av et annet fokus.

Barnegruppa inneholder forskjellige personligheter og vil oppleve naturen ulikt. Noen kjenner på de fysiske utfordringene den gir mens andre opplever den gjennom hørsel, syn, lukt og følelser. Noen trenger å bli utfordret på å gå på lengre turer mens andre trenger å finne roen. De som er rask må vente på de som er langsomme og omvendt, for å tilpasse seg gruppa.

Når rammene for hverdagene våre er på plass er det enkelt for oss å være spontan og fleksibel.

Vi kan gå på tur med sekk, uten sekk, lang tur, kort tur, ny plass, kjent plass, ha et oppdrag eller ikke. 

Kort oppsummert går vi tur når det passer barnegruppa best. 

Struktur til det beste for barnet

Strukturen i samfunnet har endret seg, både mor og far er  i jobb og politikerne ønsker at alle barn skal få plass barnehagen. Slik er også barnehagen blitt den viktigste plassen for sosialisering og læring for førskolebarna.

Vi merker at synet på barnehagen og arbeids hverdagen for foreldrene har endret seg. Vi opplever at de fleste foreldre er bevisst på hva som er en bra barnehagehverdag, både når det gjelder kvalitet, tidsbruk og barnets beste.

Barnehagen er et tilbud for barn fordi foreldrene er på jobb, men samtidig er barnehagen en del av Kunnskaps-departementet, en del av utdanningsløpet i det norske samfunnet.

Vi reflekterer ofte over hva som er den beste strukturen for barna i barnehagen.

Når er det best for barnet å starte barnehagedagen?
Hvorfor er det bra for barnet å ha en tydelig struktur?

Hvorfor er det viktig for barnet å forstå sin egen struktur?
Gir vi barnet noe når det kommer i barnehagen kl. 10 eller frarøver vi det noe? Hvordan føles det for barnet å komme midt oppi en etablert lek eller midt i samlingsstund?
Kan det sammenlignes med å komme midt i et møte for voksne?
Er barna mest opplagt på formiddagen eller ettermiddagen?
Er det best for barnet å følge sin hverdags-struktur eller skal de alltid følge foreldrenes struktur?
Kan det ruskes i rutinene av og til?

Barnet oppfatter tidlig at det forskjell på hverdager, helg, ferier, om de er til besteforeldre e.l.

Helsestasjonen oppfordrer foreldre til å gi barna struktur iform av måltider og leggetider helt fra fødselen av, det gir trygghet. Det er også forsket på at barn og unge som er vant til faste rutiner, klarer seg bedre i arbeidslivet.
Barnehagen er viktig for barna, det er livet deres her og nå, det er ingen ventestasjon mens foreldrene er på jobb eller fordi de snart skal starte på skolen.

Barnehagen er ikke lekeland og kan ikke sammenlignes med Leos lekeland eller IKEA barnepass. I barnehagen er barna i et fellesskap som forplikter.
Barnehagen er et tilbud som foreldrene betaler for og det er klart at det forplikter et godt tilbud til barnets beste. Og for at barnehagen skal gi et tilbud til barne-gruppas beste, er vi avhengig av gjensidig tilpasning.

Barnehagen følger skoleruta sin struktur iforhold til hverdag og avbrekk i feriene. Forskjellen på barnehage og skole er at i barnehagen kan det taes en spontan fridag, om en får besøk, skal reise bort, har lyst til å være storebror/storesøster for en dag eller rett og slett kjenner på at det kan være godt med et avbrekk.

Nå er barnehagen stengt i hovedferiene som jul, påske og sommeren slik at personalet er på jobb når det er flest barn her. Ressursene blir brukt på en mer rettferdig måte. 

I forkant, avverge, unngå?

I ei barnegruppe, enten det er på barnehage eller i skolen, er det bevegelse. Det er normalt at det oppstår utfordringer i et fellesskap med mangfold.

Vi reflekterer over om vi voksne skal avverge, komme i forkant eller forutse enhver situasjon?

Skal vi tilpasse oss slik at situasjoner ikke oppstår?

Når er det viktig at vi er i forkant og når kan vi la barna selv få erfaring med å løse konflikter og få kjenne på motgang?

Vi tenker at det skjer læring i enhver utfordrende situasjon og det er viktig å ikke unngå dem. 
Interessekonflikter og maktspill oppstår nå og da mellom barna og trenger uro i barnegruppen å være noe negativ? 
Vi er opptatt av likeverdighet i samspillet,å respektere hverandre, å bruke det verbale verktøyet og å lytte til hverandre for å komme oss videre.

Vi ønsker at det skal være dynamikk i gruppa,det er ikke noe mål for oss med en hverdag uten konflikter. Vi tenker at forståelse heller enn lydighet er viktig og alle må få muligheten til å medvirke, sees på som likeverdige, ansvarliggjøres og slik få erfaring med forskjellige handlingsmønstre til livet.Barna er hovedaktør i relasjonene og erfaringer gjør at vi kan regulere og tilpasse oss i møte med andre.

Det er godt forankret i barnehagene at vi stopper situasjoner der barn har vært uenige. Nå tenker vi at det er danning til livet i slike enkeltepisoder.

Personalet i barnehagen skal selvfølgelig være der som aktiv medspiller eller som aktiv observatør.

Barna har sine egne tolkninger og teorier og må få erfaringer

med å håndtere sitt og andres reaksjonsmønster. 

Karnevals-tradisjon

De siste årene har vi hatt et overordnet tema for karnevals-perioden og jobbet med det i flere uker, i forkant av  karnevals-dagen.
Før tenkte vi at karneval var ensbetydende med kostymet og det å kle seg ut,Nå tenker vi at barna først og fremst  blir kjent med nye tema  gjennom lek .Vi ønsket derfor å jobbe med karneval over en lengre periode og på den måten gjøre karnevalet mer meningsfullt for både barn og personalet.Vi ønsket også komme bort fra det kjøpepresset som karneval kanskje inne bar for mange familier.
Vi opplevde at det ble tilfeldig hva hvert barn kom utkledd som på karnevals-dagen og at det skapte utfordringer i leken på barnehagen. Det var vanskelig å forenes om en lek når utkledningene var så forskjellige; supermann, ku, prinsesse, tiger, Batman, hund, katt m.m. Ofte kunne vi se et stereotypt kjønnsrollemønster.
Karnevals-dagen var godt planlagt av personalet men ofte utviklet dagen seg slik at ingen visste helt hva vi skulle gjøre, det manglet et felles fokus. Vi  reflekterte sammen og kom fram til at vi ønsket å jobbe prosjekterende og ta et dypdykk i et tema sammen med barna. Vi ønsket at prosessen skulle være det viktigste.
Når vi skal velge tema for karnevalet går vi inn i en prosess, vi ønsker å tilby et tema som beriker og utvider vår kunnskap og forståelse. Vi ønker å lære mer om vår kultur, andre kulturer, historie,verden,dyr,planter, havet og jorda vår. Barna har forskjellige uttrykksmåter og vi ser at flere finner sin funksjon i temaet. Ikke alle liker å kle seg ut men finner lek og aktiviteter mer meningsfull.
Vi har hatt tema som insekt, fugler,havet og urbefolkning. Det er tema som er åpne der rollene ikke er bestemt/satt på forhånd.
I år har vi valgt royal som tema og vi tenker at det innebærer mer enn bare prinsesser. Innenfor slottets området er det også et indre liv.

Hvem jobber på slottet?
Hvordan er hverdagen til en prinsesse?

 

I skrivende stund har vi startet prosessen med årets karneval sammen med barna. Ella forteller at hun møtte vår egen prinsesse på Lade-stien i høst. Hun tegner Mette-Marit med tur-klær.
Johanne tegner en dame-vakt.

Vi leker ikke på jobb - Vi jobber med barn

Vi reflekterer over Dronning Mauds rekrutteringskampanjen rettet mot nye studenter der slagordet er: "Vi leker ikke på jobb-vi jobber med barn".

Vi opplever at det finnes mye fagstoff om den voksne deltagelse i lek men lite om det å være en aktiv observatør ved siden av lek.Vi mener det er viktig å forstå leken og da må vi som voksne kjenne vår besøkelsestid, verne om leken og være bevisst på når vi går inn eller ut av lek.Leken er skjør og krever varsomhet for ikke å bli forstyrret.

Vi tenker at vår rolle som pedagoger i barnehagen først og fremst er å tilrette for lek og læring med jevnaldrende.På barnehagen vår har vi valgt å ha alders-homogene grupper fordi vi mener at barna er mer likeverdige i forhold til det nærmeste utviklingsnivå. 

Våre erfaringer er at når barn og voksne leker sammen, er vi ikke likeverdige. 

Hvorfor er vi ikke likeverdige?

Leken er på barns premisser og den kan være vanskelig for voksne å forstå, det kan være vanskelig for den voksne å vite hva oppmerksomheten skal rettes mot, uten å ta over. 
Lek er barns språk/væremåte som ikke forståes på samme måte når man voksen.
Lek er barns indre drivkraft
Barn har spontan trang til å lek og ikke kan vente.
Lek er lystbetont.
Lek er bearbeidende.  
Den voksne kan ta/få for mye oppmerksomhet.
Barna kan forvente at den voksne skal lede og barnet blir underholdt.
Hva gjør det med den frie, kreative og naturlige leken når den voksne retter fokus på seg selv?

Barnehagen kan blir et aktivitetstilbud og ikke et læringstilbud.

Personalet skal være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek og være tilstede for barn som i perioder trenger ekstra støtte. Vi mener at når barn leker med jevnaldrende er det ekte og likeverdig. Da lærer de samarbeid, selvhevdelse, empati og ansvarlighet. De lærer evnen til å ta andres perspektiv, vise omsorg, inngå grupper på en positiv måte, hevde seg selv på en rimelig måte og samtidig avpasse sin atferd etter den sosiale konteksten.

Vi skiller mellom den frie leken og aktiviteter/regel-leker, der personalet får en annen rolle.

Vi tror vi skjønner hvordan Dronning Maud tenker om det å jobbe med barn. Vi må kjenne på vårt ansvar i en lærende organisasjon.
Vi har en annen rolle enn en onkel som stikker innom for å herje litt eller en tante som fanger/springer etter tantebarnet.

Barns uttrykk i leken

"Det tredje virker også i relasjonen mellom"

Per Bernemyr

Hvordan kan vi med å ta tak noen av barnas uttrykk i leken være med på å skape nye relasjoner og nye måter å bli kjent med hverandre på?
Vi opplever ofte at vi er med på å skape nye møteplasser mellom barna med å gi barna ny kunnskap om ulike tema.
Hva skjer når vi tar tak i barnas lek med "tre-gynga" som noen uttrykker er en traktor, søppelbil eller bil?   
Er vi med på å gi barna ny giv til leken ved å gi barna ny kunnskap om kongens bil?
Kan dette være med på å skape nye relasjoner og ny felles forståelse for en lek?
Eller kan vi ved verstefall ødelegge en allerede opparbeidet lek for noen?

Vi går inn med varsomhet, det vil si at vi går ikke frem slik at vi sier at nå er tre-gynga blitt til kongens bil. Dette valget skal barna få ta selv, men ved å gi inspirasjon håper vi at vi kan gjødsel og være med på å utvikle og gi kunnskap om noe nytt. Som barna selv velger om skal bli med inn i leken.

Hverdags-samtalen

Vi ser at enkelte har utfordringer med å bli tatt i regel-leiker og reflekterer sammen med 4 åringene:

Hvordan kan venner møte dette?

Kan vi gi oss midt i en lek?

Kan de voksne bli lei seg når de taper?

Er det å tape og å bli tatt det samme?

"Det å tape betyr å bli sist mens det å bli tatt betyr å forvandle seg".

Vi tenker at det er greit å bli sint når man taper men man må tilpasse seg gruppa og ikke la de gå utover andre. 

Planleggingsdag 2. Januar 2017

I desember startet vi planlegginga av karnevalet.

Personalet fikk i oppgave å komme med forslag til tema. Etter noen runder landet vi på ROYAL.

På planleggingsdagen tok alle i personalgruppa med en Royal ting. Vi ser at akkurat som barna, er vi ulike og har ulike uttrykksmåter. Det blir også vår styrke.....

 

Våre refleksjoner for hva Royal kan bli for oss:

narr, gjøglere, diamanter, juveler, uniform, gardist, slott, borg, krone, velur, skaut, narrehatt, skopuss, sølvpuss, stall, hest, mus, servise, gull, sølv, diamant, smaragd, ring, gjøgler, kongeskip, eventyr, fantasi, virkelighet, smed, konge, prinsesse, vakter, tjenere, hoffnarr, greve, hertuginne, adel

Vi ønsker å bruke tid på dette, slik at vi blir kjent med temaet sammen. Og gjennom prosessen fram mot karnevalet vil vi gjødsle ved å forandre det fysiske miljøet, tilby andre materialer,sang,musikk, bruke digitale verktøy,bøker og dele intelligens. Slik skal barna få ta sine egne og aktive valg uten påvirkning av venner, foreldre eller personal.

Refleksjoner ifht. Royal:

Hva vet barna fra før?
Er Royal et nytt ord for dem?
Kjenner de til virkelighet eller eventyr?
Progresjon i forhold til alder?
Hvordan inspirerer uten å instruere?
Ulike roller?
Tradisjoner?
Ulike tidsperioder?
Fantasi?
Virkelighet?
Kommersielt?
Er alt bare vakkert?
Kan verden både være skinnende og møkkete?
Må man bestemme seg med en gang hva en skal være på karnevalet?
Kan man ombestemme seg underveis?
Trenger kostymet å bli det viktigste i et karneval?

Vi ønsker gode læringsprosesser der barns medvirkning blir sentral. 

Hvem er jeg i dag?

Hvem er jeg i dag? hvem var jeg i går? hvem er jeg i morgen?                  
Hvilke forventninger/holdninger har du som voksen til hvordan jeg er i dag?


Verdier, holdninger og menneskesyn blir skapt og utviklet i samspillet mellom mennesker. Mennesker vi møter i livet, er med på å forme oss. Vi blir påvirket, vi lærer av hverandre, og vi hermer etter de menneskene vi ser opp til eller ønsker å ligne. Denne prosessen kaller vi sosialisering, og den starter i det vi blir født.

Det å få en god start på dagen;
Det er ikke alltid like enkelt å ta avskjed en tidlig morgen, det som har skjedd i minuttene og timene før man kommer til barnehagen kan sette sitt preg på avskjeden. 

Etter at man er ferdige med det første barnehageåret har foreldre og barn fått erfaringer og lært seg sin måte å få gode avskjeder på. Det som fungere for meg og mitt barn, er ikke nødvendigvis en god løsning for andre. Dialogen mellom foreldre og barn er avgjørende for å få den gode starten. Man er ansvarlige sammen!

Vi som foreldre ønsker ofte å overlever beskjeder om hvordan starten har vært, og intensjonen er at dagen skal bli bedre av det. Men er det viktig for barnet at man formidler at man har stått opp med "feil bein"? eller at i dag er jeg sur? 
Er det beste for barnet at man tilrettelegger alt for at starten på dagen skal bli god? Skal barnet helt slippe motstand og få ta alle avgjørelser selv?
Hvem setter føringer for MIN dag, for hvordan jeg er/oppleves?

Oppdragelse
Er en prosess der voksne leder og veileder neste generasjon. Gjennom oppdragelsen overføres verdier, normer, tanker og uttrykks- og handlingsmåter. De voksne skal veilede barn i deres veksling mellom samfunnets normer og sosiale krav og egen væremåte.  ( Rammeplan s. 25 2006.)

Avskjeden er deres, ikke vår.

Personalmøter

Personalmøtene er for oss en arena for utvikling og læring. Der vi i fellesskap jobber mot  verdigrunnlaget og arbeidsmåtene våre.

Personalmøtene blir organisert på ulike vis:

REFLEKSJONER      KICK OFF                           PRAKTISK ARBEID
                                                        PANEL DEBATT


        KAFFEBORD           DIALOG RING       PROSJEKTERENDE      INNLEGG


FOREDRAG       ROLLESPILL             BRAIN STORMING
    KRITISK REFLEKSJON

Når vi har ulik tilnærming  på personalmøtene blir vi kjent med hverandre på ulike måter.

Det vi ønsker med personalmøtene er at vi hele tiden skal være i bevegelse og utvikle oss som en helhetlig organisasjon uavhengig av personlige synspunkter og væremåte.

Å være profesjonell i utøvelsen av arbeidet vårt, i møte med barn,foreldre og våre samarbeidspartnere  er viktig i en lærende organisasjon.

Vårt definerte mål handler om det pedagogiske innholdet i hverdagen,verdigrunnlaget og arbeidsmåtene våre.

Delaktighet og medvirkning fra alle er viktig for å skape kvalitet på møtene, både praktisk og faglig innhold.

 

"En organisasjon er to eller flere mennesker som jobber sammen og utfører oppgaver for å oppnå et klart definert mål"

"En organisasjon er et sosialt system som er bevisst konstruert for å realisere bestemte mål"