Tur til Vikhammer Søndre

En reise til Fjølstadtrøa

Praktisk matematikk

Vi gleder oss over at det er litt annerledes frukt i dag til 10-måltidet. Vi teller at det er 16 jordbær. 
"Det betyr at vi kan ta en hver" sier Ella til vennene sine.
Det ligger 3 jordbær igjen på brettet til slutt. 
"Hva skal vi gjøre med de da"? spør en voksen. 
Noen syns at 3 av barna skal få de, noen mener at de tre voksne kan få de mens andre syns vi kan dele jordbærene i ni biter. 
Vi tar håndsopprekning og teller og finner ut at flest vil vi skal dele opp jordbærene i ni biter. 
"Hvordan skal vi dele de opp"? spør den voksne. 
"Først deler du de tre jordbærene i to, og så deler du tre biter i to igjen". sier Ella. 
"1-2-3-4-5-6-7-8-9...."
Praktisk matematikk i hverdagen, der barna er motoren i sin egen læring.

Samarbeid

Ulik kompetanse

Vi observerer hver dag at barna bruker hverandres kompetanse .

Noen kan å lukke døren,noen er rask til å  trekke over strikken,noen kan klokken ,noen er god på å motivere ved tegnebordet ,noen veileder på ulike konsistens i sandkassa,noen er god på å trøste,noen er flink til å klatre,noen kan mye om ubåter, noen kan å lese osv.

Vi som voksne støtter opp om at vi er ulike,kan forskjellige ting og verdsetter alle typer kompetanse. 

I det siste har vi observert at en gutt har lest "Tambar troll" i rolige stunder, for seg selv.

I dag spurte vi om han ville lese boken for vennene sine i samlingsstund. 

Vi tenker at det er naturlig å bruke barns kompetanse.Variasjon mellom barn/voksne som ordstyrer tror vi oppleves som meningsfylt for alle.

En lekeplass som fremmer...

Kreativitet,utfoldelse,samarbeid,undring,variasjon,muligheter,inspirerer,bevegelse,mestring,samspill,utforskning mm.

Vi reflekterer ofte over standariserte miljø både ute og inne.

Skal turen utenfor barnehagen gå til en lekeplass eller i naturen?

"Lekeapparater gir ofte barn et snevert og standardisert miljø. Barna trenger et mye mer fleksibelt utemiljø som inviterer til variert bruk og ikke statiske lekeapparater der bruksmåten allerede er gitt"

         Ellen Beate Sandseter ved DMMH

Forberedelse til sommerfest

Demokratisk prosess

Vi planlegger forestilling på Fjølstadtrøa.

Hvilken forestilling passer der?
Hvordan ser det ut på Fjølstadtrøa?
Både barn og voksne kommer med forslag til eventyr som kan dramatiseres.
Rødhette og ulven:7 stemmer
Den syvende far i huset:7 stemmer
Den lille røde høna:8 stemmer
Ulven og de sju geitekillingene:3 stemmer
Løven og musa:7 stemmer
Pannekaken:9 stemmer

Vi tar håndsoppretting og bestemmer oss for å dramatisere det eventyret som får flest stemmer.
De som er tilstede, velger seg en rolle: 
Pannekaka: Johanne
Barn: Lars E
Barn: Martina
Barn: Tuva
Barn: Thea
Barn: Brage
Barn: Loke                
Barn: Emilie
Kone : Ella
Gammel mann: Ane
Grisen: Caspian
Høne pøne: Nikoline
Hane pane :Vegard
Gåse våse : Linnea               
Ande vanne:
Gasse vasse: Ingrid
Mann Brann: Oliver 

Vi tenker at det passer fint med dramatisering av Pannekaka på Fjølstadtrøa som er en gammel husmannsplass fra 1800-tallet.

      

                                                   

Yoga

En oppdagelsesreise i egen kropp.

Takk

Noen var på dugnad i går og noen skal i dag.

Praten går i barnegruppa: Hva er en dugnad?

Å male, å hjelpe til, å være sammen, å bli kjent med noen man ikke kjenner, spise kake og å leke.

    

Dugnad er et felles utført og vanligvis ulønnet og frivillig arbeid av betydning for fellesskapet eller en enkeltperson. Dugnader utføres vanligvis i et lokalsamfunn, (for eksempel vårrydding i et borettslag, oppføring av en låve, ei båtstø, ei kai eller en lekeplass), som nabohjelp i forskjellige situasjoner, men noen ganger også på regionalt eller nasjonalt plan. Wikipedia regnes også som et dugnadsprosjekt.

Egenorganisert lek

I dag møtte barna en sirkel av stubber.

Vi voksne observerer blant annet samspill, deling av ideer, utfordring, utfoldelse og glede.

 

Dette har vi personalet reflektert over:

å gi rom for den uorganiserte leiken gjennom barnehagehverdagen.  

at vi trenger en blanding av egen-organisert leik,tilrettelagte aktiviteter og leik der voksne er med som støtte eller for å gi ny næring.

at læring skjer i alle situasjoner derfor trenger vi variasjon.

at den beste læringen skjer når en blir grepet av noe og det er indremotivert.

Når er barna mest fysisk aktive, i egen-organisert lek eller organisert av voksne?

Når trenger barn fysisk aktivitet? 

Når trenger barn å bare få "være"?

Egenorganisert lek:

                                                 Kronikk i Adresseavisen 24 august 2012 av Marte Løvik

Materialrommet

En møteplass for samspill og nye tanker i en lærende organisasjon. 

Fjølstadtrøa

 

Matematikk i hverdagen

"Du e lang, du e trettitre"

                                                          

"Her e det tretti åtte"

                                          

"Å nedover her e det tretti fjorten.."

                     

Noen tanker om den voksnes påvirkningskraft.....

På nederste bildet ser vi en snømann laget av en voksen sammen med barnas produkter.
Alle produktene er ulik og i denne arbeidsøkten opplevde vi ikke at det var noen som ikke fikk til eller spurte om hjelp.


Vi har gjort oss noen tanker og refleksjoner i etterkant;

Er det riktig at den voksne lager et eget produkt sammen med barna?

Vil den voksnes inspirasjon stoppe barnas egen kreativitet?

Vil det hjelpe barn som synes det er utfordrende å møte dette materialet til å komme i gang?

Opplevelsen denne gangen var at den voksnes inspirasjon ble en hjelp til et barn som aldri ønsker å delta i slike aktiviteter. Han satt ved bordet og sa nei til å delta, men observerte det den voksne og de andre barna gjorde med leira. Den voksne fokuserte ikke på han, men la etter hvert en klump med leire foran han. Etter ei god stund sier han; "Sjå, æ har laga en snømann." Vi observerte en gutt med mestringsfølelse og som var tydelig stolt over det han hadde laget.


Dette er et barn som vi opplever synes det er utfordrende med nye ting.  De voksne har hatt fokus på å støtte han i nye situasjoner  gjennom hele året, med større og mindre hell.
Hvorfor valgte han likevel å møte materialet?
 Var det fordi han fikk nærme seg materialet på sin egen måte, når han var klar og uten for mye fokus?
Var det fordi den voksne forholdte seg passivt?
Blir vi for ivrige i å støtte og utfordre barn for fort?

 

Skygge

"Skygge er når det er lys og vi kommer oppå lyset"

Gjenbruk

I høst var vi opptatt av kongler, vi samla masse ulike kongler som lå på bakken. Det er naturlig og nødvendig å ta ned kongleinstallasjonen nå ettersom endringene i naturen påvirker oss.

Hva kan kongleskjellene bli?

Vi ser  nærmere på formen. Etter hvert som vi skrur ned starter barna å leke med materialet og sammen finner vi ut at dette kan bli til blomster.

 

GJENBRUK        BLOMSTER                               VÅREN  PYNTE  SAMARBEIDE  HVITVEIS

 natur

utemiljø dele tanker FORM

 

Venner og familie

"Jeg har tegnet alle som jeg kjenner, og pappa liker rosa og lilla. Derfor er han rosa."