Årets potetsetting

                                

    Da er poteten i jorda



Barnehagekonferanse 2017

Har du bare lekt i dag?

Lek og læring på barnehagevis

Årets barnehagekonferanse vil ha fokus på lek og læring i barnehagen.

Forslag til ny rammeplan for barnehagen har skapt stort engasjement og vært grunnlaget for spennende og viktige diskusjoner. Hva er den beste barnehagepedagogikken til barnets og samfunnets beste nå og i framtiden? Kritiske røster har stilt spørsmål om det er en dreining mot økt læringstrykk uten den helhetlige tilnærmingen norske barnehager tradisjonelt har hatt.

På konferansen vil kjente fagpersoner fra Norge, Sverige og Danmark presentere ulike perspektiv på lek og læring i barnehagen. Hvordan ivaretas lek og læring i et regelperspektiv? Hvorfor er lek og trivsel viktig for læring og mestring? Sikres det nok tid til det barna selv definerer som lek? Blir voksne for ivrige til å lære bort? Er målrettet læring veien å gå? Opplever små barn høye forventninger og prestasjonskrav? Dette er noen av mange spørsmål som blir løftet fram på konferansen.                                                                                                                                 DMMH

Konferansen er et samarbeid mellom DMMH, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Trondheim kommune, Malvik kommune og Utdanningsforbundet.

Program:Tirsdag 30 mai
Ingar Pareliussen -DMMH

Torbjørn Røe Isaksen-Kunnskapsminister

Lasse Arntsen-statped Midt

Solveig Østrem - professor i pedagogikk

Håvard Tjora -lærer,spaltist og foredragsholder

Christine Koht -lærer og programleder 

Å male er å studere livet

Store ark - store bevegelser - stor fisk

Barna er opptatt av hverandres tolkninger av Kurt sin fisk. I dialogen motiverer, utfordrer og stiller de hverandre spørsmål. De er direkte  og ærlige i sine tilbakemeldinger til hverandre.

Konsistens

"Samma det vel, ost er ost" sier reklamen.

Hva med søle og kliss- klass ?

Sand er et fantastisk materiale i utemiljøet.
Og når vann møter sand, arbeides det aktiv og på alvor.

Livet leves her og nå.

Hva er barnas drivkraft?

Blandingsforhold , konsistens ,vekt, tekstur, formbar-het, konstruksjon, utforskning, erfaringer, å skape,egenskaper? 

Personalrollen:
Når vi får servert sølekake som voksen,bekreftet vi barnets ideer og tanker.

Hva når barn jobber med " bare" søle?

Er vi nysgjerrig på hva som er barnets intensjon?
Blir kliss-klass leke-mat i voksnes perspektiv?

Har vi mer fokus på barnas arbeid rundt et bord når de former blåleir eller tegner?

Er sand og vann som materiale undervurdert?

Type1: "Baillat, det er tungt, spøle med spaden".

Type 2: "Krøllet og blaut"

Type 3 :"Spesiell, rennende saus, masse vann og sukker, røre med spade".

Vi observerer at barna er opptatt av konsistensen, de eksperimenterer  med ulike blandingsforhold, måler og kjenner på tyngde og letthet. Gjennom ulik konsistens får kliss-klasset ulike bruksområder.
Materialet sand er foranderlig, det kan være hardt,mykt,kaldt,varmt,glatt og tørt,  noe som inspirerer i seg selv.
I møte med andre materialer som vann, jord, pinner, kongler, blad, løv og barnas tanker, kan materiale bli uendelig.

Barnas kliss-klass er ikke bare kliss-klass
Bakerens gjærdeig er heller ikke bare gjærdeig.
Betongarbeiderens betong, er ikke bare betong.
Gipsmakerens gips er ikke bare gips.
Kokkens saus er ikke bare saus.

Å lære gjennom hendene er en måte å lære på.

Taktil læring  å ta på ting og bruke hendene.

Pedagogisk dokumentasjon

Når man jobber med barn vet man ofte ikke hvor veien fører. Denne uken har den ført  til at vi har møtt løven gjennom ulike uttrykk; i en fortelling, i leike miljøet, i bilder og i maleri.Vi har hatt ulike tilnærminger,  gjennom lek, samtale,  tegning, maling og bevegelse.

I hverdagssamtaler og i planleggingstid reflekterer vi over observasjoner og dokumentasjoner vi har gjort, sammen med både personal og barn.  Vi ønsker å synliggjøre vårt pedagogiske arbeid og synes det er spennende å få innsikt i barns tanker. Vår arbeidsmåte er  pedagogisk dokumentasjon og denne måten å jobbe på, synligjør barnehagen som en lærende organisasjon.
Er det fenomenet løve barna vil undersøke?
Hva er barna opptatt av?
Hva prøver de å finne ut?
Dette er en liten bit av ei uke på barnehagen og det er viktig for oss å gi barn muligheter til å utrykke seg på ulike måter og å tilby verktøy som gjør at de får muligheten til det.Vi ønsker at alle skal ha tilgang på et godt læringsmiljø sammen med jevnaldrende, som utfordrer og inspirerer og stiller spørsmål. Vi ønsker at alle skal få kjenne at de selv og det arbeidet de gjør, er verdifullt og viktig, i samspill med både barn og personal.
Hva kan dette bli?
Er vi ferdige eller er det starten?Gir dette mening neste uke?Hva blir personalets rolle?

  

 

 

"Barnet lærer ikke mer enn det menneskene og miljøet bidrar til. Bidrar personalet med impulser, materialer og redskaper som kan videreutvikle en situasjon barna er opptatt av, så opplever barna at deres initiativ blir lagt merke til, og at det de gjør, har betydning for valg personalet tar. Barns rett til medvirkning ivaretas, og utforskning blir barnas inngang til kompetanse."   

Utdanningsdirektoratet og Mona Nicolaysen          

Vi tegner oss selv etter speilet

Å lære sammen...

 

Det å imitere en venn er ofte veien til læring og kunnskap. En venns oppdagelse av at stoffbitene henger seg fast på nervøs fløyel ble grobunn for utforskning hos flere av barna.

Vi observerte at barna testet ulike teorier:

Kan en bok festes på samme måte?

Kan stoffbiten festes på en dør?

Kan de lappene som er strikket festes på?  

Hva vil vi utforske videre:

Hva er det egentlig som skjer mellom møte med nervøs fløyel og stoffbiten?

Må det være viselin bak stoffbiten for at den skal bli hengende?

Fins det noe annet materiale som kan festes på?

Tid

Før brukte vi voksne  mye tid i garderoben på barnehagen. Vi hengte opp klær til tørk i tørkeskapet, vi ryddet, vi la på plass klær på barnas plasser osv. Mye tid ble også brukt på å lete etter klær som var blitt borte, avglemt eller som hadde havnet på feil plass.Vi så det som vår oppgave å legge på plass bleier og skifte-tøy som foreldrene kom med.

Vi reflekterte over hva vi brukte bruke tiden vår på:

Hva ønsker vi å bruke tid på?


Vår rolle blir heller å jobbe med barnet.
Tilrettelegge for et miljø med troen på det kompetente barnet.

Hva skal vår rolle med barna i garderoben være?
Vi ser på barn som en ressurs, som kan og vil og vi har tro på at de klarer selv.
Vi må ha tro på barnet, gi dem ansvar, utfordringer og motivere ut ifra hver enkelts utvikling, tid,oppfølging og støtte og møte utfordringer sammen.

Vi opplever at  når barna får oppgaver tar de ansvar og blir mer selvstendige.
Og vi ser på det som læring.
Skal alt være artig?

"Vi er aktivt i ferd med å fjerne lysten ved å ta bort motstand for barna våre. Tenk på all den tida og ressursene vi bruker på å sørge for at barna får minst motstand. De må kjenne på at de blir slitne, og de må prøve å takle motstand". 

                             Stig Inge Bjørnebye 

Miljøet i garderoben må tilrettelegges slik at barn og foreldre blir selvhjulpen.Alt må ligge på sin faste plass.Struktur er godt når vi er mange. Vi ønsker ikke at foreldrene og barn skal føle seg som gjest men heller ha et eieforhold til barnehagen.Både personal og foreldre kan veilede barna,barn kan veilede foreldre og barn kan veilede barn.

Garderoben er det første møte med barnehagen og en god struktur gjør det lettere og holde orden for alle. 

Skifteposer med skiftetøy

  Kurv for fleece-/ull-klær og lue.                         Votte-kurv

Garderoben kan være en fin møteplass for lek, om rommet er innbydende.