Ulik kompetanse

Vi observerer hver dag at barna bruker hverandres kompetanse .

Noen kan å lukke døren,noen er rask til å  trekke over strikken,noen kan klokken ,noen er god på å motivere ved tegnebordet ,noen veileder på ulike konsistens i sandkassa,noen er god på å trøste,noen er flink til å klatre,noen kan mye om ubåter, noen kan å lese osv.

Vi som voksne støtter opp om at vi er ulike,kan forskjellige ting og verdsetter alle typer kompetanse. 

I det siste har vi observert at en gutt har lest "Tambar troll" i rolige stunder, for seg selv.

I dag spurte vi om han ville lese boken for vennene sine i samlingsstund. 

Vi tenker at det er naturlig å bruke barns kompetanse.Variasjon mellom barn/voksne som ordstyrer tror vi oppleves som meningsfylt for alle.

Årets potetsetting

                                

    Da er poteten i jorda



Forbredelser til karneval

Oppgaven var å lage en royal hatt, som skal representere Stjerne, med utgangspunkt i det fysiske miljøet vårt.

- Hvordan lage en royal hatt sammen med stjernebarna, med tanke på barns medvirkning?

- Hvordan kan stjernebarna bli likeverdige deltakere i prosessen?

- Gjennom refleksjoner på avdelingen, var vi enige om at prosessen mot hatten var viktig.
Alle som  ville skulle få delta.
Bestemte oss for å ha aktiviteten på gulvet i samlingsplassen, da dette er en god møteplass for Stjernebarna, denne plassen blir brukt i både strukturert og til ustrukturerte aktiviteter.






Barns medvirkning.

Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

(barnehageloven §3 Barns rett til medvirkning)



De yngste barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk. Personalet må lytte og prøve og tolke deres kroppsspråk og vare observante i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk og etter hvert også deres verbale språk. Barnehagen må gi rom for ulike barns ulike perspektiv og vise respekt for deres intensjoner og opplevelsesverden. Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barn og personalet og

mellom personalet og foreldrene.

( Rammeplan 2011, s. 18).

 

Medkonstruktør

Verdigrunnlaget vårt:

"Vi har tatt et konkret og bevisst valg i forhold til pedagogikk og filosofi og er inspirert av Reggio Emilia filosofien. Ideene, verdiene, menneskesynet og refleksjonene som har sitt utspring i denne filosofien bruker vi aktivt. Vi har ikke et ønske om å kopiere, men fylle den med våre egne refleksjoner og innhold. Denne måten å jobbe på vil danne tror på det grunnlaget i vårt arbeid med barn-Endre vår barnehagekultur, vårt syn på barn, vårt syn på læring og kunnskap. 

(Årsplanen 2014, Planetringen Barnehage).

Hvorfor mener vi i barnehagen at det er viktig at barnet selv formidler fra sin hverdag?

Det ingen av oss voksne som vet hva som er det viktigste fra dagens hendelser for hvert enkelt barn.
Vi har tro på at barnet kan og vil fortelle selv.
Det at barnet får formidle selv tror vi er viktig i forhold til barnets selvfølelse.
Barnet får brukt språket når de får snakke om egen hverdag.
Vi tror det beste er, at alle får formidle fra egen hverdag.

"Vi tror på det kompetente barnet og at barnet skal være med-konstruktør i egen hverdag".(Årsplanen 2014, Planetringen Barnehage.)

Det handler ikke om at vi voksne ikke vil eller har lyst til å formidle fra dagen. 

Vi kan si: " i dag har barnet ditt spist to brødskiver, ikke hatt noen uhell, leka med Jonas og Silje og tatt bussen". 
Men det blir ikke barnets opplevelse. Kanskje var det marken barnet fant på turen eller leken med Ola eller at det fikk hjelp av en venn til å komme seg opp på stor-steinen eller sangen det har lært bort i dag, som var det viktigste. 
Vår rolle blir å være der som støtte for barnet, om det er noe det vil fortelle.Vi vil selvfølgelig fortelle om det er noe vi mener er viktig at dere som nærmeste omsorgs-personer må få vite.
Det er viktig at samarbeidet og dialogen med foreldrene er positiv og god og det er den jo selv om det er barnet som forteller fra egen hverdag.      

Når det er hente-tid i barnehagen er det    ulikt hva barna ønsker å formidle fra barnehagedagen.Vi tenker at det er helt naturlig.Barna er ulike og uttrykker seg ulikt.

Gi barnet tid.
Kanskje er det sliten og "ferdig" med barnehagedagen ved hente-tid?
Historier fra dagen kommer gjerne når barnet er klar til å fortelle og det kan være i bilen hjem, ved middagsbordet eller ved leggetid.
Kanskje er det lettere å fortelle ut fra bilder fra dagen som hjelp?

Advent

Hverdagen er de flotteste. De er fulle av eventyr.

Anne-Cath Vestly

Nå i adventstiden kan vi få spørsmål fra foreldrene om det skjer noe spesielt i dag. Vi vil ha fokus på  øyeblikkene i hverdagen og ikke når vi baker pepperkaker, nissefesten, jule-tre-tenning eller lucia-feiring.
Når vi tilrettelegger ser vi at det skjer magi hver dag og øyeblikkene varer ulikt i tid. Når disse stundene oppstår vet vi ikke, de er sammensatt av feks. samspillet barna imellom og/eller møte med ulikt material. I denne sammenheng føler vi at vi er komplementær, i hjemmet får barna andre opplevelser som museums-besøk, jule-forestilling, kino, juletre-fest m.m.
Det er bevisst at vi dokumenterer det vi har gjort i etterkant istedenfor å lage et program for adventstiden i forkant. Barna har et rikt utvalg av materialer,prosjekter og aktiviteter å velge i og dette er barns medvirkning for oss.

  

Vi mener at rommet og materialets innhold har stor betydning for godt samspill, gode læringsarenaer og ulike muligheter.

Rommene skal være i endring å stå i samsvar med årstid.

Demokratiske prosseser

Etter en periode der vi har jobbet med elefanten, ser vi nå at gruppa er opptatt av å tegne nye ting.Tegninger er et verktøy vi bruker hele tiden.De siste dagene har vi sett at det blir tegnet masse forskjellig.

Hvordan kan vi tilrettelegge/ta vare på disse flotte tegningene? Kan vi samle gruppa til noe felles?Må vi ha felles fokus for å gjøre noe samlende?

Vi bestemmer oss for å lage en tegnefortelling, der alle som ønsker, kan bidra med sine tegninger og tanker.
Vi tar utgangspunkt i en jente som blir tegnet.

En voksen tar opp tegningen å spør: "hvem er dette?" "Det er Tea, hun er på tur hjem fra bursdag".Så er vi i gang....

En dialog mellom barn/barn kan være slik:N: Så vart dæm vænna...E :Nei!E: D vart dæm ikke!N: Dæm kan bli med hverandre hjem?E: Nei! Men dæm kan gå sammen hjem!N: Ok,da

Refleksjoner personalet gjør:Kan den tradisjonelle tegne/skrive historien i barnehage få nye øyne?Hvordan lede prosessen?Samtalen og dialogen blir sentralHvordan stille spørsmål med tanke på medvirkning/demokrati?Når griper vi inn?Samtalen er for alle som ønsker.Personligheter kommer frem gjennom arbeidet.Arbeidsprosessen må gi variasjon med tanke på våre ulike uttrykksmåter.Noen forteller, andre leker eller tegner historien sin frem for andre. Kanskje noen lytter på de andre.Vi tenker at ulike personligheter skaper demokratiske prosesser. Om alle er like skjer det ingen bevegelse.

Det å jobbe sammen kan være:

Inspirerende, krevende, gi motgang, gi nye tanker, holde på min tanke, stole på med selv, komme med forslag, lytte, glede, mestring, bekreftelse, slitsomt, sinne, bli kjent på nye måter, forståelse, respektere hverandre, tåle motgang, slippe til andre                                                                                                    

"Vi lar barna få en stemme, vi synliggjør barna og inviterer til delaktighet, men kan likevel aldri sette vårt ansvar som voksne til side".

Lyttende pedagogikk s44

HEI

Forskere hevder nå å ha kommet frem til de første norske ordene barn bruker.
Hei er ord nummer to på lista.

Hei er et viktig ord for oss i barnehagen. Hei er et viktig ord i danningsprosessen
Hei er en bekreftelse på at du har sett meg.

Hvordan bruker vi hei i barnehagen?
Hva er et hei?
Hvorfor sier vi hei?
Hva gjør det med oss at vi sier hei til hvrandre?
Når noen sier hei til deg så kjenner du deg kanskje ekstra viktig?
Hva gjør det med oss om ingen sier hei til oss?
Hva gjør det med meg når ingen sier hei til meg når jeg kommer?
Er personalet rollemodeller?
Er foreldre rollemodeller?
Kan det noen ganger være vanskelig å si hei?
Kan vi øve oss på å si hei?
Tror vi at barnet kan si hei?
Hvordan oppleves jeg om jeg ikke sier hei?
Hvordan oppleves jeg om jeg sier hei?

HEI

"Dette lille ordet er den viktigste høflighetsfrasen. Når du møter mennesker er det høflig å si Hei. I dag er dette ordet en høflig hilsen i de aller fleste sammenhenger der vi møter en person. Denne hilsenen kan brukes hele dagen".
(Norsk-sonen)

Regler - alle husker noe, sammen husker vi alt!

I går var de faste voksne i Ugletårnet opptatt med annen jobb, og derfor var det tre andre voksne til stede. Disse tre er godt kjent i barnehagen og i Ugletårnet. Det er sykkeldag, og det betyr at alle som ønsker det kan ha med egen sykkel. Vi har en regel om at det ikke er lov å bytte sykkel med andre. I dag forteller noen barn under minimåltidet at det var flere som byttet sykkel i går. Vi bestemmer oss for å ta tak i dette.

Voksen: "Når det er andre voksne i ugletårnet, betyr det da at reglene våre ikke gjelder?"

Barna i kor: "Nei!" "Reglene gjelder alltid"

Voksen: "Fint, da er vi enige om det. Men det er en grunn til at vi har denne sykkelregelen. Er det noen som vet hvorfor?"

Barn: "Sykkelen kan være uvant"

Barn: "Det kan være uvant å sykle på en annen sykkel og da kan vi kanskje kræsje med et tre"

Barn:"Sykkelen kan være for liten. Den jeg lånte i går var litt liten faktisk, men jeg klarte å sykle likevel"

Barn: "Hvis noen har ny sykkel, også får de den ikke tilbake når de vil"

Barn: "Sykkelen kan være for stor, og da rekker man kanskje ikke ned til pedalene"

Barn: "Bremsene er ikke likedan"

Barn: "Man kan kræsje med et menneske!"

Barn: "Hvis syklene er like så kan man kanskje ta med feil sykkel hjem"

Barn: "Man kan ødelegge den andres sykkel ved et uhell"

Det er helt tydelig at barna har gjort seg mange tanker rundt sykkelregelen vår. Barna var engasjert i samtalen, og lyttet til hverandre og utdypet hverandres utsagn. Vi opplever at får alle en oppfriskning og et eierskap til det vi bestemmer, når vi snakker om regler i fellesskap. Det finnes en begrunnelse for at vi velger å innføre en regel, og det er viktig at barna selv medvirker til å utforme den. Selv om det er spennende med andres sykler, kan det også oppstå problemer i form av utrygghet og konflikter.  

språklek

           Uglebarna lager verdens lengste ord

HJORNLOPRERESAPLÅTZXKLERIKKEHOSTRUEDGJKLOMMEØREKKKKLOSPET

-vi har et stort bord med mange bokstaver, det er gøy å lage kjempelange ord, og få en voksen til å lese. Da blir det mange morsomme, ukjente og rare lyder.

-Hva står det her?:  HJFGT

"Det er rart at det ikke alltid blir et ord av bokstavene."

                          Har vi alle bokstavene og hvor mange har vi av hver bokstav?

APRIL - vår og flere læringsmuligheter i Ugletårnet

7 og 21

3 jenter samarbeider om å lage kalenderen for april

alene og inne på Ugletårnet. En voksen observerer samtalen mellom barna.

-elleve, ka e d da?

-d e 1 og 1.

--tjue, e d 7 og 0?

-neida, d e 2 og 0.

-tjueen, e d 7 og 1?

-neida d e 2 og 1.

-men tjuesju da, d e 7 og 7!?

-nei, d e 2 og 7 d.

-

"Æ å vil lag eskimo-drakt!"

 Vi bestemte oss for at vi ville sy eskimodrakter sammen. I forkant av syaktiviteten etterspurte vi skinn/pels-imitasjoner i foreldregruppa. Inspirasjon skaffet vi oss ved å se filmer om eskimoenes livstil, klær og levemåter på  youtube.Vi startet med de som ønsket å få sydd drakt og alle ble naturlig inspirert- nå vil alle på gruppa "designe"sin egen drakt.Noen vil ha lys drakt med mørkt skinn mens andre vil ha mørk drakt. 

"Måten vi organiserer oss på har stor betydning for vårt pedagogiske arbeid, og læringsprosessene til barna".

Dialog, deltaktighet og demokrati.

Sosial delaktighet gir en opplevelse av tilhørighet og samhold.

En dag kom Ella med en isbjørn hun hadde fått av mormor.Mamma spurte om hun kunne få ta den med til barnehagen for å vise den fram til oss.

Selv om vi er bevisst på at vi ikke ønsker at barna skal ta med private leker i barnehagen, blir dette noe helt annet enn en tilfeldig privat leke.

Refleksjoner:

Vi tror at:
- Ella kjenner seg verdifull, delaktig og viktig i samtalen når vi samles.

- Hun får uttrykt sine egne tanker og ideer.

- Hun bidrar med noe i fellesskapet.

- Hun får med seg vennene sine i ny undring og nysgjerrighet rundt isbjørnen.

- Familien og Ella medvirker og inspirerer i det arbeidet vi er opptatt av på med i barnehagen nå.

- Det er enklere for barna å formidle fra sin egen hverdag når foreldrene er nysgjerrige på det pedagogiske arbeidet i barnehagen.

Danning/dialog:

"Danning skal sette barna i stand til å tenke selv, søke kunnskap, reflektere over og vurdere vedtatte sannheter, stille spørsmål og yte motstand på egne og andres vegne. De kan ikke manipuleres til å gjøre og tenke som den som oppdrar.

Danning handler om å utvikle kunnskap, verdier og holdninger sammen, gjennom dialog — hvor alle anerkjennes som selvstendige mennesker med følelser og tanker i en felles prosess".

Kilde: Anne Schjelderup (barnehage.no)