Samspillet i naturen, en kilde til estetiske opplevelser og felles undring.

Naturen er en inspirerende kilde til estetiske opplevelser. Å tilby opplevelser, ved bruk av klassisk musikk og video av sommerfugler og humler i samspill på fargerike blomster, vil barna oppleve det rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (2012) påpeker, der skjønnhetsopplevelser og kjærlighet til naturen og forståelse av samspillet mellom menneske og natur er av betydning for en bærekraftig utvikling. De yngste barna i barnehagen lar seg beta og er nysgjerrige på det minste livet vi finner ute. Her forsker vi sammen, gjerne med eldre barn, og ut på turer oppdager vi blomster og insekter.

Hva tilbyr vi av opplevelser og hvordan legger vi til rette for erfaringer for de yngste barna i barnehagen,  er spørsmål vi stiller oss og reflekterer over blant personalet.

                            Under benker og stubber finner vi gjerne mark og biller..

En lekeplass som fremmer...

Kreativitet,utfoldelse,samarbeid,undring,variasjon,muligheter,inspirerer,bevegelse,mestring,samspill,utforskning mm.

Vi reflekterer ofte over standariserte miljø både ute og inne.

Skal turen utenfor barnehagen gå til en lekeplass eller i naturen?

"Lekeapparater gir ofte barn et snevert og standardisert miljø. Barna trenger et mye mer fleksibelt utemiljø som inviterer til variert bruk og ikke statiske lekeapparater der bruksmåten allerede er gitt"

         Ellen Beate Sandseter ved DMMH

Konsistens

"Samma det vel, ost er ost" sier reklamen.

Hva med søle og kliss- klass ?

Sand er et fantastisk materiale i utemiljøet.
Og når vann møter sand, arbeides det aktiv og på alvor.

Livet leves her og nå.

Hva er barnas drivkraft?

Blandingsforhold , konsistens ,vekt, tekstur, formbar-het, konstruksjon, utforskning, erfaringer, å skape,egenskaper? 

Personalrollen:
Når vi får servert sølekake som voksen,bekreftet vi barnets ideer og tanker.

Hva når barn jobber med " bare" søle?

Er vi nysgjerrig på hva som er barnets intensjon?
Blir kliss-klass leke-mat i voksnes perspektiv?

Har vi mer fokus på barnas arbeid rundt et bord når de former blåleir eller tegner?

Er sand og vann som materiale undervurdert?

Type1: "Baillat, det er tungt, spøle med spaden".

Type 2: "Krøllet og blaut"

Type 3 :"Spesiell, rennende saus, masse vann og sukker, røre med spade".

Vi observerer at barna er opptatt av konsistensen, de eksperimenterer  med ulike blandingsforhold, måler og kjenner på tyngde og letthet. Gjennom ulik konsistens får kliss-klasset ulike bruksområder.
Materialet sand er foranderlig, det kan være hardt,mykt,kaldt,varmt,glatt og tørt,  noe som inspirerer i seg selv.
I møte med andre materialer som vann, jord, pinner, kongler, blad, løv og barnas tanker, kan materiale bli uendelig.

Barnas kliss-klass er ikke bare kliss-klass
Bakerens gjærdeig er heller ikke bare gjærdeig.
Betongarbeiderens betong, er ikke bare betong.
Gipsmakerens gips er ikke bare gips.
Kokkens saus er ikke bare saus.

Å lære gjennom hendene er en måte å lære på.

Taktil læring  å ta på ting og bruke hendene.

Uterommet

Annenhver uke har kometene utestart eller innestart.

Inne "dekker vi på" til aktiviteter eller for å inspirere til lek, samtaler, undring og utforsking.

Ute er det naturen og været som "dekker på".

Snø, is, regn, vind, sol, lys og mørke er elementer som bidrar til at ingen morgen er lik.

Det været voksne ofte definerer som kaldt og ufyselig, er det været som gir verdifulle bidrag til leken og opplevelsene. Når barna er riktig og godt kledd, er de klare for en god start på dagen.

Dager med regn gir oss søledammer og drypp fra tak og trær. Vann er et fantastisk materiale som er foranderlig. I et øyeblikk kan det dreneres til elver som renner ut av barnehagen, i neste øyeblikk lager vi sølekaker og mat eller vi samle opp og tømmer ut.

Dager med is kan være utfordrende for balansen.

Dager med vind kan gi oss erfaringer med tyngdekraft og hvordan vinden påvirker oss.

Dager med snø innbyr til fysisk aktivitet. Vi aker, lager snømann, lage spor i snøen.

Det er bare fantasien som setter grenser for hva vi kan gjøre.

En mørk morgen lyses opp av lykter eller bål

Verden kan oppleves annerledes i mørket og vi erfarer at det kan være spennende å komme i barnehagen med hodelykt.Kan det være sånn at når det regner og blåser kommer vi til barnehagen litt trøtt og hutrende?

Kan det være at når sola skinner og det varmt i været er vi mer blid og positiv?

Kan det være at voksnes definisjon av været er med på å påvirke barnas start på dagen?

Påstand; Barn er gode til å se muligheter i elementene og omgivelsene rundt seg og er i utgangspunktet sjelden opptatt av været!

Undring

Ballong magi         Statisk elektrisitet     Undre oss sammen  

Statisk elektrisitet

 "Gni" sier hun og prøver å sette ballongen fast på skapet.

 Ballongen sitter fast i håret

Dele, glede, sanse.

I høst har vi laget både korn-bånd og fuglemat av solsikkefrø og fett. I dag så vi at  fuglene hadde spist av maten vi har hengt opp til dem, noen fikk også se kjøttmeisen før den fløy sin vei.Vi
hører at barna er opptatt av fuglene, de prater om dem,stiller spørsmål, tegner dem, ser på dem og følger med dem. Vi som voksne opplever at de har en empatisk tilnærming til fuglene. 

Nytt materiale i møte med vann

Eggsamling

Vi er heldige som har fått egg av Barbro. Vi tenker at egg kan være magisk å ta ned å se på, på natur-rommet. Er det flere som kan berike vår samling?

Materialets mange ulike egenskaper

-Material skaper møter mellom barna og barnehagen.

-Materialet gjør at barna kan arbeide med ulike matematiske begreper som høyde, bredde, lengde, tyngde og balanse.

 -Materialet utfordrer og innbyr barna både i teknikkens og fantasiens verden.     

  (Bygg og konstruksjon i barnehagen, Mia Mylesand s. 74.)

Fjølstadtrøa

Hovedformålet med Fjølstadtrøa er å vise nye generasjoner levevilkårene på husmannsplasser og småbruk på atten -og nittenhundretallet .  

                                   Malvik historielag

 

 

Stabbur                         hersjestaur                           låvebru

husdyr                      låve                   mastu 

        slipestein                                                              grønnsakshage

Materialet utforskes

Vann som møteplass