Demokratisk prosess

Vi planlegger forestilling på Fjølstadtrøa.

Hvilken forestilling passer der?
Hvordan ser det ut på Fjølstadtrøa?
Både barn og voksne kommer med forslag til eventyr som kan dramatiseres.
Rødhette og ulven:7 stemmer
Den syvende far i huset:7 stemmer
Den lille røde høna:8 stemmer
Ulven og de sju geitekillingene:3 stemmer
Løven og musa:7 stemmer
Pannekaken:9 stemmer

Vi tar håndsoppretting og bestemmer oss for å dramatisere det eventyret som får flest stemmer.
De som er tilstede, velger seg en rolle: 
Pannekaka: Johanne
Barn: Lars E
Barn: Martina
Barn: Tuva
Barn: Thea
Barn: Brage
Barn: Loke                
Barn: Emilie
Kone : Ella
Gammel mann: Ane
Grisen: Caspian
Høne pøne: Nikoline
Hane pane :Vegard
Gåse våse : Linnea               
Ande vanne:
Gasse vasse: Ingrid
Mann Brann: Oliver 

Vi tenker at det passer fint med dramatisering av Pannekaka på Fjølstadtrøa som er en gammel husmannsplass fra 1800-tallet.

      

                                                   

I forkant, avverge, unngå?

I ei barnegruppe, enten det er på barnehage eller i skolen, er det bevegelse. Det er normalt at det oppstår utfordringer i et fellesskap med mangfold.

Vi reflekterer over om vi voksne skal avverge, komme i forkant eller forutse enhver situasjon?

Skal vi tilpasse oss slik at situasjoner ikke oppstår?

Når er det viktig at vi er i forkant og når kan vi la barna selv få erfaring med å løse konflikter og få kjenne på motgang?

Vi tenker at det skjer læring i enhver utfordrende situasjon og det er viktig å ikke unngå dem. 
Interessekonflikter og maktspill oppstår nå og da mellom barna og trenger uro i barnegruppen å være noe negativ? 
Vi er opptatt av likeverdighet i samspillet,å respektere hverandre, å bruke det verbale verktøyet og å lytte til hverandre for å komme oss videre.

Vi ønsker at det skal være dynamikk i gruppa,det er ikke noe mål for oss med en hverdag uten konflikter. Vi tenker at forståelse heller enn lydighet er viktig og alle må få muligheten til å medvirke, sees på som likeverdige, ansvarliggjøres og slik få erfaring med forskjellige handlingsmønstre til livet.Barna er hovedaktør i relasjonene og erfaringer gjør at vi kan regulere og tilpasse oss i møte med andre.

Det er godt forankret i barnehagene at vi stopper situasjoner der barn har vært uenige. Nå tenker vi at det er danning til livet i slike enkeltepisoder.

Personalet i barnehagen skal selvfølgelig være der som aktiv medspiller eller som aktiv observatør.

Barna har sine egne tolkninger og teorier og må få erfaringer

med å håndtere sitt og andres reaksjonsmønster. 

Demokratisk prosess

I høst startet vi med et maleri. Arbeidsprosessen har vart over flere uker, mange har malt på det, lag på lag og brukt både maling og sparkel. 

Nå var det på tide å rydde plass for nye ting i barnehagen. Vi synes det var viktig å avslutte på en rettferdig måte.

Loddtrekning ble løsningen vi valgte.

Flere fikk kjenne på glede over at vennen vår vant og skuffelse over å ikke vinne elefant-bilde selv.

Det å kjenne på...

En god struktur på dagen er viktig med tanke på å ivareta våre primære behov på en bra måte.

Allikevel gjør de ulike årstidene til at vi med jevne mellomrom må "kjenne på" ulike behov.

I sommer kjente vi på det å få skrubbsår. Vi pratet om sår, blod og plaster. Vi fikk nye erfaringer og kom oss videre.

I barnehagehverdag kan vi kjenne på å være våt, varm, kald, sulten, tørst, få sår osv.

Hva gir det barna å få "kjenne på"?

Lære seg å vurdere

Finne sin egen grense

Ta ansvar

Min egen velvære

Konsekvenser for mine egne valg

Hva kan jeg selv gjøre?

Når trenger jeg hjelp?

Selvstendighet 

Medvirkning

Det er behagelig å være varm og mett.

Trenger barn også å kjenne på noe annet?

Tar vi nyttige erfaringer fra barna?

Frarøver vi barn opplevelser?

Er det farlig å fryse på føttene en liten stund?

Kan jeg kjenne på sult til neste måltid?

Skal alt være komfortabelt?

Som voksne i barnehagen møter vi barnas signaler og vurderer, kommer med forslag og tilrettelegger sammen.  

Iglo

Vi tilnærmer oss  urbefolkningen inuitter/eskimoer gjennom det fysiske miljøet.Vi tenker at igloen må ha plass til mange, hundesleden må ha plass til flere og vi må ha mye av hvert materialet - Et læringsmiljø med plass til alle.  

Hva er førstemann?

Hver morgen skriver vi opp navnet til barna i boka vår, etterhvert som de kommer. Barna er opptatt av hvem som er førstemann men   
det kan være vanskelig å forstå hva det vil si i praksis.
Om noen sier at de er førstemann, kan de få tilbakemeldinger fra engasjerte venner, som er uenige. 

Vi opplever at vi legger ulikt i det å være førstemann: 

noen tror at flere kan være førstemann. 
noen tror at om de bruker det verbale språket sterkt nok, blir de førstemann.
noen tror at de er førstemann for det har mamma sagt.
noen ønsker det så sterkt at de tror at de er førstemann.


Vi er opptatt av læringsprosesser som skaper forståelse i barnehagen.   
Vi tror at det er viktig å ta seg tid i løpet av dagen når spørsmålene og engasjementet blant barna er der.
Vi tror at alle som ønsker, er delaktige. De stiller spørsmål og utfordrer hverandre.

I slike samtaler med gruppa ser vi at barna lytter, tenker, bidrar og kommer med sine innspill. De får også kjenne på motgang og det tror vi styrker barna. 
At vi stopper opp og tar oss tid til slike samtaler er noe av det viktigste vi gjør i barnehagen.Disse samtalene krever TID.
Verktøyet vårt blir å stille gode spørsmål og å være en god lytter. 

Barn lager sine egne lekeregler

I rekke i akebakken

"det bli grønt lys når alle er kommet opp å satt seg".

Refleksjon:
Vi begeistres av at barna lager sine egne regler i akebakken, regler som inkluderer alle. Det kreves sosial kompetanse for å forstå lekereglene.
Vi voksne er bevisste på vår rolle. Noen ganger vil vi se og lytte, noen ganger stiller vi spørsmål for å få barna i dialog med hverandre og å bruke språket.Ofte får de hjelp av en venn. Vi ønsker la dem slippe til selv, gi dem handlingsrom og løse utfordringer som naturlig nok skjer når vi er mange i akebakken. Vi tror det er da den beste læringa skjer.

Dialog, deltaktighet og demokrati.

Sosial delaktighet gir en opplevelse av tilhørighet og samhold.

En dag kom Ella med en isbjørn hun hadde fått av mormor.Mamma spurte om hun kunne få ta den med til barnehagen for å vise den fram til oss.

Selv om vi er bevisst på at vi ikke ønsker at barna skal ta med private leker i barnehagen, blir dette noe helt annet enn en tilfeldig privat leke.

Refleksjoner:

Vi tror at:
- Ella kjenner seg verdifull, delaktig og viktig i samtalen når vi samles.

- Hun får uttrykt sine egne tanker og ideer.

- Hun bidrar med noe i fellesskapet.

- Hun får med seg vennene sine i ny undring og nysgjerrighet rundt isbjørnen.

- Familien og Ella medvirker og inspirerer i det arbeidet vi er opptatt av på med i barnehagen nå.

- Det er enklere for barna å formidle fra sin egen hverdag når foreldrene er nysgjerrige på det pedagogiske arbeidet i barnehagen.

Danning/dialog:

"Danning skal sette barna i stand til å tenke selv, søke kunnskap, reflektere over og vurdere vedtatte sannheter, stille spørsmål og yte motstand på egne og andres vegne. De kan ikke manipuleres til å gjøre og tenke som den som oppdrar.

Danning handler om å utvikle kunnskap, verdier og holdninger sammen, gjennom dialog — hvor alle anerkjennes som selvstendige mennesker med følelser og tanker i en felles prosess".

Kilde: Anne Schjelderup (barnehage.no)

Dialog- i respekt for barnet

Verdigrunnlaget vårt:

"Vi har tatt et konkret og bevisst valg i forhold til pedagogikk og filosofi og er inspirert av Reggio Emilia filosofien. Ideene, verdiene, menneskesynet og refleksjonene som har sitt utspring i denne filosofien bruker vi aktivt. Vi har ikke et ønske om å kopiere, men fylle den med våre egne refleksjoner og innhold. Denne måten å jobbe på vil danne tror på det grunnlaget i vårt arbeid med barn-Endre vår barnehagekultur, vårt syn på barn, vårt syn på læring og kunnskap. 

(Årsplanen 2014, Planetringen Barnehage).

Hvorfor mener vi i barnehagen at det er viktig at barnet selv formidler fra sin hverdag?

Det ingen av oss voksne som vet hva som er det viktigste fra dagens hendelser for hvert enkelt barn.
Vi har tro på at barnet kan og vil fortelle selv.
Det at barnet får formidle selv tror vi er viktig i forhold til barnets selvfølelse.
Barnet får brukt språket når de får snakke om egen hverdag.
Vi tror det beste er, at alle får formidle fra egen hverdag.

"Vi tror på det kompetente barnet og at barnet skal være med-konstruktør i egen hverdag".(Årsplanen 2014, Planetringen Barnehage.)

Det handler ikke om at vi voksne ikke vil eller har lyst til å formidle fra dagen. 

Vi kan si: " i dag har barnet ditt spist to brødskiver, ikke hatt noen uhell, leka med Jonas og Silje og tatt bussen". 
Men det blir ikke barnets opplevelse. Kanskje var det marken barnet fant på turen eller leken med Ola eller at det fikk hjelp av en venn til å komme seg opp på stor-steinen eller sangen det har lært bort i dag, som var det viktigste. 
Vår rolle blir å være der som støtte for barnet, om det er noe det vil fortelle.Vi vil selvfølgelig fortelle om det er noe vi mener er viktig at dere som nærmeste omsorgs-personer må få vite.
Det er viktig at samarbeidet og dialogen med foreldrene er positiv og god og det er den jo selv om det er barnet som forteller fra egen hverdag.      

Når det er hente-tid i barnehagen er det    ulikt hva barna ønsker å formidle fra barnehagedagen.Vi tenker at det er helt naturlig.Barna er ulike og uttrykker seg ulikt.

Gi barnet tid.
Kanskje er det sliten og "ferdig" med barnehagedagen ved hente-tid?
Historier fra dagen kommer gjerne når barnet er klar til å fortelle og det kan være i bilen hjem, ved middagsbordet eller ved leggetid.
Kanskje er det lettere å fortelle ut fra bilder fra dagen som hjelp?

I skrivende stund jobber barna med å lage en hundeslede av treklossene.Leken har vart en god stund og her er rolle-lek, lek med språket, kunnskap om hunder og hundesleder , snø, fisking m.m. deles. Barna må innrette seg og ta hensyn til hverandre. 
Et av barna får en trekloss på fingeren. Hun gråter, får trøst av en voksen og får plaster.
En voksen spør barnet om hva hun vil fortelle fra dagen når mamma kommer å henter henne i ettermiddag. Barnet sier helt klart: "jeg vil fortelle om at jeg slo fingeren min".
Den voksne ville nok ha fortalt mor om hundeslede-leken.

"hvis vi har punktert må vi pomp inn luft i ventilen" -sykkelprosjekt 2

3 gutter får velge en sykkel for å ta med seg inn, akkurat som jentene i den forrige gruppa.

"hvis kjeda dett av bli vi svart på fingran"

"hjulan går itj rundt hvis itj kjeda e på"

De voksnes tanker om samarbeidet:
enighet om tegneprosessen,
godt samarbeid,
utfylte hverandre,
diskuterte detaljer og
 hvordan det skulle tegnes

"hvis vi har punktert må vi pomp inn luft i ventilen"
Vi har en opplevelse av at disse
guttene har mer fokus på sykkelens  mekaniske detaljer, proporsjoner, nøyaktighet og  funksjon framfor det estetiske, når vi sammenligner tegneprosessen med sykkelprosjekt 1.
" d e da itj ungan som har tegna det der?" ref. flere foreldre
Gutta brukte lang tid på tegninga og vi fikk ikke tid til fargelegging akkurat da, kunne vi hatt et annet inntrykk om vi har fått til det?
I ettertid har vi inntrykk av at de er ferdige.

Dialog-samtale-forståelse-danning

I dag når vi ryddet til fruktmåltidet oppdaget vi at 
trå-kulene var blitt ødelagt. Noen hadde revet av tråene. 
Dette ble et naturlig samtaleemne for oss rundt fruktmåltidet.

Refleksjoner vi gjør oss:
Skal vi ta det opp med hele barnegruppa?

Måten vi bruker språket vårt på i dialogen med barna har stor betydning for neste skritt.
Hensikten med samtalen er forståelse over egne handlinger og at valget får konsekvenser for de andre vennene.
I slike samtaler forsøker vi å mentalisere, sette oss inn i hodet på den andre.
Vi er ikke opptatt av syndebukken/lydighet men av dialog, språk, forståelse og demokrati. 

Hva hadde skjedd om venner hadde ødelagt leker på rommet ditt?

I slike samtaler med gruppa ser vi at barna lytter, tenker, bidrar og kommer med sine innspill. De får også kjenne på motgang og det tror vi styrker barna. Vi håper dette bidrar til at det blir lettere å ta valg senere.  At vi stopper opp og tar oss tid til slike samtaler er noe av det viktigste vi gjør i barnehagen.Disse samtalene krever TID.

Verktøyet vårt blir å stille gode spørsmål og å være en god lytter. Det enkleste for oss hadde vært å kaste trådballene, men for oss blir det likegyldighet og liten respekt for fellesskapet. 

Vi ser på slike hendelser som en viktig del av dannings- prosessen.