Klokka

APRIL - vår og flere læringsmuligheter i Ugletårnet

7 og 21

3 jenter samarbeider om å lage kalenderen for april

alene og inne på Ugletårnet. En voksen observerer samtalen mellom barna.

-elleve, ka e d da?

-d e 1 og 1.

--tjue, e d 7 og 0?

-neida, d e 2 og 0.

-tjueen, e d 7 og 1?

-neida d e 2 og 1.

-men tjuesju da, d e 7 og 7!?

-nei, d e 2 og 7 d.

-

En tidlig morgenstund i Ugletårnet

Vi går ETTER Emilie

På tur går vi på ulike måter

Når vi går utenfor gjerdet er det viktig for oss at det er forutsigbart og vi har gjensidig tillit til hverandre.

I trafikken går vi to og to sammen, i et tog med lokomotiv først som styrer farten.

I skogen går vi i flokk,vi er sammen, men trenger ikke holde i hånda da.

Noen ganger når vi går over jordet, velger vi en venn som skal gå først.

Variasjonen er viktig for oss også på tur.

Vi samtaler med 3-åringen:

Hva er først?

Hva er bak?

Hva er ved siden av?

Går vi bak hvis vi går ved siden av?

Vi sorterer, kategoriserer og sammenligner.

Rekke, striper, blank,orange, sort, hvit, gull, gul.....

Er denne orange? Er den hvit? Hvordan ser gull ut?

Svartsnegle tur

 "Oi se, ei snegle. 

"Oi se, her e enda flere snegla, det e mang, se kor nydelige dem e". ( Jente 3 år)

Voksne: "kor mange e d da?"  Og barna starter å telle..1,2,5,7... De teller flere ganger før de blir enig om antallet.

" 1,2,3, det e jo tre snegla, kanskje det e mamma, pappa og baby snegla som e på tur på setra, også må de gå over brua der trollet bor?". (Gutt 3 år) "Nei dem ska te Oslo ( jente 3 år).

Å møte på mange svartsnegler, betyr at det blir regnvær, og det ble det også.

Konkurranse

Her ser dere en aktivitet som barna selv har funnet på og organisert.

 Oppgaven er å få plaststeikepanna til å komme så høyt opp i lufta som mulig. Ekstra poeng hvis den lander på taket. 

Barna gjør mange forsøk med å flytte planken frem og tilbake på platten. De tar sats fra ulike stubber før de bestemmer seg for hva som fungerer best.

Så begynner konkurransen.

 Noen hopper, en tar imot steikepanna og plasserer den på planken, andre skriver poeng, summerer og sammenligner.
Aktiviteten varer i flere timer og alle barna deltar. 

Mystisk brev

Vi har fått et mystisk brev.
Hvis vi gjetter hvem som har sendt det, får vi påskeegg. Og når vi bare har tre forsøk, er det veldig viktig at vi tenker oss godt om før vi gjetter.
Vi har gjettet på HÅKON, men det var ikke rett. Nå har vi to gjett igjen.

Gækkebrev har fått navnet etter vintergæk eller snøklokke som blomsten heter i Norge. Den kommer i hagen som et av de første vårtegnene.

Å sende gækkebrev er en gammel dansk skikk, hvor man før påske sender brev som er brettet og klippet. Man dikter vers med rim og skriver navnet sitt med prikker i stedet for bokstaver.

Det er spennende med mystiske brev, og ekstra spennende at man får premie hvis man greier å løse gåten.

Piratfiskebåt

For en stund siden flyttet hesten vår, for den var blitt sliten etter flere år ute i all slags vær. Kjerra var også i dårlig forfatning. Karnevalet er nettopp avsluttet, men barna er stadig opptatt av fisk.
De har lyst til å bygge en fiskebåt av den gamle kjerra.
Vi utfordrer barna til å tegne fiskebåten slik de ønsker den skal være. Da sitter vi ute ved siden av kjerra og tegner en tidlig morgenstund.

 Det tegnes mange detaljerte tegninger med ror, master, plass i lasterommet til fiskefangsten, pipe og mye mer. Vi ser på fiskebåter på internett for å finne ut hvor mange master båten skal ha og hvor i båten den/de skal være - foran, midt i eller bak.

 Etter tegneprosessen setter vi i gang med å lage forenden på båten. Den må være spiss.

 I samling har vi hengt opp tegningene, og hvert barn viser og forteller de andre hva de har tegnet. De som ikke har tegnet ytrer ønske om å tegne de også. Vi finner da frem to store ark og deler barna i to grupper.  

 Oppgaven blir å tegne en fiskebåt i fellesskap. 

Det er spennende og krevende å jobbe sammen.

Vi inspirerer hverandre, vi må bli enige og alle på gruppen må få bidra og bli hørt.

 Nå er vi klare for å bygge.
Vi finner frem det vi har av material, går på leting etter noe som kan være mast og ror, og så må vi finne ut hvor masten skal plasseres. Den skal være midt på båten. Hvordan finner vi midten? Noen husker at vi har gjort dette før når vi laget juletre. "Vi må ha en tråd og klippe den like lang som planken. Så må vi brette den dobbelt og måle. Og så er vi på midten".

 Masten må støttes for å stå beint i båten.

 Roret er på plass og så må vi ha gulv, vindu som kan åpnes og lukkes, TV, fjernkontroll, kanon, horn og tak.

Piratflagg er også viktig så vi kan se at det er en piratfiskebåt.

Putene er ferdige

 Ansiktene får personlighet

 Barna har et sterkt eierforhold til puta si

 Putene henger høyt, men vi greier å ta dem ned når vi står på en krakk 

Akustikken i rommet har blitt bedre 

 Vi bruker putene i samlingsstund. Det er mange muligheter for å bruke putene til lek og læring. 

Vi ser likheter og forskjeller. Kategorisering, statistikk, farger, antall, form, likhetstrekk.

Hvem har gule øyne? Hva betyr det? Hvor mange tenner har du? Hvorfor det?

Hver pute forteller en historie om det enkelte barn.

Lesestund 

vi lager puter

 Vi ser på arbeidstegningen vår (tidligere blogginnlegg) og velger stoff etter eget ønske. Vi syr nese og øyne fast med nål og tråd.

Munnen og tennene legges på ansiktet og sys på med maskin.
Ørene og håret legger vi under ansiktet så de blir sydd fast når ansiktet sys fast på puten.

"D var ganske likt, men æ tegna aill tennern oppi. Og så hadd æ tegna gul nase"

Ansikt

Vi tegner ansikt og får oppgaver etter hvert som vi tegner.

 Nesen skal ha form som en trekant hvis du er gutt. Sirkel hvis du er jente.
Øynene skal ha farge etter hvilken årstid du har bursdag.

Ørene skal ha samme farge som huset ditt.
Munnen skal ha så mange tenner som det bor folk og dyr i huset ditt.

 Du skal tegne så mange hårstrå som du har bokstaver i navnet ditt.

Vi sammenligner tegningene våre. Greier vi å gjette hvem som har tegnet seg selv?

Matematiske utforskninger - en læringsprosess

Mange av aktivitetene i høst har handlet om trær og matematikk.

Vi har på turer til Steffensletta samlet pinner.

Vi har funnet ut at pinnene har ulik lengde og tykkelse ved å sortere.

Vi har målt mye: Ved sammenligning og ved å klippe tråder like lange som oss selv.

Vi har brettet trådene dobbelt og har dermed kunnet finne midten på ulike ting.

Vi har studert grantrær.

Vi har saget pinner i ulike lengder, vi har funnet midten av pinnene og boret hull.

Vi har montert pinnene med de lengste og tykkeste nederst og de tynneste og korteste øverst.

Og til slutt ble det et juletre!

Vi trenger mye kunnskap for å kunne lage et juletre av pinner.

"Grantre brukes til juletre. Treet har en stamme som er tykk og har bark. Den er tynn øverst. Greinene sitter fast i stammen. Nederst er det tykke og lange greiner. Øverst er det tynne og korte greiner. Hvis vi klatrer høyt knekker greiene. Det stikker. Det har nåler. Treet har form som en trekant".

"Et tre sitter fast i bakken med en rot som er under jorda. Det er nesten som en sirkel med mange greiner. Treet sitter fast og kan ikke gå inn når det er styggvær. Hvis noen er ekkel med treet og brekker greiner eller noen hunder tisser på det, kan det ikke gjøre noen ting".

 Vi sorterer etter tykkelse. Vi ser på greinene og holder rundt dem med hånda for å kjenne hvilken grein som er tykkest av to som ser like tykke ut.

 Barna lager formen på juletreet.

 Vi tegner merker der vi skal sage.

 Samarbeid

 Nå er alle pinnene saget. Hvordan finner vi midten av hver pinne?

Vi klipper en tråd som er like lang som pinnen. Så bretter vi tråden dobbelt og legger den på pinnen. Vi tegner et merke der vi skal bore.

 Vi må bore midt på pinnen så den ikke sprekker.

Gjennom de matematiske utforskningene og prosessene i høst har vi laget et juletre.

"Ofte går anstrengelse og glede hånd i hånd under læringsprosessen".

Malaguzzi