Et kakemonster blir til...

Forbredelse til karneval

Vi holder på å bli kjent med ulike roller, bygg, yrker, klær, mat, servering, kanoner, kjøretøy,arbeidsoppgaver m.m.

Det er viktig for oss å ha fokus på fellesskap, delaktighet, demokratiske prosesser, mangfold og meningsfull-het, innenfor ei gitt ramme. Gjennom spørsmål og dialog tar vi valg sammen. Noen bestemmer seg raskt for hva de skal være mens andre bruker lengre tid på den prosessen. Noen velger noe som er nytt for dem mens andre vil være noe de kjenner til fra før.

Kusk/Smed-Johanne-Ella
Vakt-Lars
Grå Katt-Thea
Svart Katt-Tuva
Dronning-Nikoline
Prins-Caspian
Grått føll-Vegard
Svart hest-Ingrid
Hest-Oliver
Svart Hest-Brage
Hoffnarr-Ane
Prinsesse-Linnea-Emilie
Konge-Loke
Kokk- Martina

Det er viktig for oss at alle har et likt utgangspunkt og ønsker ikke kjøpte hele kostymer, som bidrar til kjøpe-press. De fleste kostymene har vi i barnehagen men kan supplere med rekvisitter barna har hjemme.

Karnevals-tradisjon

De siste årene har vi hatt et overordnet tema for karnevals-perioden og jobbet med det i flere uker, i forkant av  karnevals-dagen.
Før tenkte vi at karneval var ensbetydende med kostymet og det å kle seg ut,Nå tenker vi at barna først og fremst  blir kjent med nye tema  gjennom lek .Vi ønsket derfor å jobbe med karneval over en lengre periode og på den måten gjøre karnevalet mer meningsfullt for både barn og personalet.Vi ønsket også komme bort fra det kjøpepresset som karneval kanskje inne bar for mange familier.
Vi opplevde at det ble tilfeldig hva hvert barn kom utkledd som på karnevals-dagen og at det skapte utfordringer i leken på barnehagen. Det var vanskelig å forenes om en lek når utkledningene var så forskjellige; supermann, ku, prinsesse, tiger, Batman, hund, katt m.m. Ofte kunne vi se et stereotypt kjønnsrollemønster.
Karnevals-dagen var godt planlagt av personalet men ofte utviklet dagen seg slik at ingen visste helt hva vi skulle gjøre, det manglet et felles fokus. Vi  reflekterte sammen og kom fram til at vi ønsket å jobbe prosjekterende og ta et dypdykk i et tema sammen med barna. Vi ønsket at prosessen skulle være det viktigste.
Når vi skal velge tema for karnevalet går vi inn i en prosess, vi ønsker å tilby et tema som beriker og utvider vår kunnskap og forståelse. Vi ønker å lære mer om vår kultur, andre kulturer, historie,verden,dyr,planter, havet og jorda vår. Barna har forskjellige uttrykksmåter og vi ser at flere finner sin funksjon i temaet. Ikke alle liker å kle seg ut men finner lek og aktiviteter mer meningsfull.
Vi har hatt tema som insekt, fugler,havet og urbefolkning. Det er tema som er åpne der rollene ikke er bestemt/satt på forhånd.
I år har vi valgt royal som tema og vi tenker at det innebærer mer enn bare prinsesser. Innenfor slottets området er det også et indre liv.

Hvem jobber på slottet?
Hvordan er hverdagen til en prinsesse?

 

I skrivende stund har vi startet prosessen med årets karneval sammen med barna. Ella forteller at hun møtte vår egen prinsesse på Lade-stien i høst. Hun tegner Mette-Marit med tur-klær.
Johanne tegner en dame-vakt.

Tid

Før brukte vi voksne  mye tid i garderoben på barnehagen. Vi hengte opp klær til tørk i tørkeskapet, vi ryddet, vi la på plass klær på barnas plasser osv. Mye tid ble også brukt på å lete etter klær som var blitt borte, avglemt eller som hadde havnet på feil plass.Vi så det som vår oppgave å legge på plass bleier og skifte-tøy som foreldrene kom med.

Vi reflekterte over hva vi brukte bruke tiden vår på:

Hva ønsker vi å bruke tid på?


Vår rolle blir heller å jobbe med barnet.
Tilrettelegge for et miljø med troen på det kompetente barnet.

Hva skal vår rolle med barna i garderoben være?
Vi ser på barn som en ressurs, som kan og vil og vi har tro på at de klarer selv.
Vi må ha tro på barnet, gi dem ansvar, utfordringer og motivere ut ifra hver enkelts utvikling, tid,oppfølging og støtte og møte utfordringer sammen.

Vi opplever at  når barna får oppgaver tar de ansvar og blir mer selvstendige.
Og vi ser på det som læring.
Skal alt være artig?

"Vi er aktivt i ferd med å fjerne lysten ved å ta bort motstand for barna våre. Tenk på all den tida og ressursene vi bruker på å sørge for at barna får minst motstand. De må kjenne på at de blir slitne, og de må prøve å takle motstand". 

                             Stig Inge Bjørnebye 

Miljøet i garderoben må tilrettelegges slik at barn og foreldre blir selvhjulpen.Alt må ligge på sin faste plass.Struktur er godt når vi er mange. Vi ønsker ikke at foreldrene og barn skal føle seg som gjest men heller ha et eieforhold til barnehagen.Både personal og foreldre kan veilede barna,barn kan veilede foreldre og barn kan veilede barn.

Garderoben er det første møte med barnehagen og en god struktur gjør det lettere og holde orden for alle. 

Skifteposer med skiftetøy

  Kurv for fleece-/ull-klær og lue.                         Votte-kurv

Garderoben kan være en fin møteplass for lek, om rommet er innbydende.

Materialets muligheter

Undring

Ballong magi         Statisk elektrisitet     Undre oss sammen  

Vi dekker på...

 

Vi opplever at iscensetting har bidratt mye for leken og møtene mellom barna. Det å ha en felles opplevelse som ligger til grunnlag for leken gjør noe for alles mulighet til å delta på lik linje.

Materialene som de bruker er en blanding av definerte og udefinerte materialer, det gir barna muligheter å selv å avgjøre hva de ulike materialene skal være.   

Vi leker ikke på jobb - Vi jobber med barn

Vi reflekterer over Dronning Mauds rekrutteringskampanjen rettet mot nye studenter der slagordet er: "Vi leker ikke på jobb-vi jobber med barn".

Vi opplever at det finnes mye fagstoff om den voksne deltagelse i lek men lite om det å være en aktiv observatør ved siden av lek.Vi mener det er viktig å forstå leken og da må vi som voksne kjenne vår besøkelsestid, verne om leken og være bevisst på når vi går inn eller ut av lek.Leken er skjør og krever varsomhet for ikke å bli forstyrret.

Vi tenker at vår rolle som pedagoger i barnehagen først og fremst er å tilrette for lek og læring med jevnaldrende.På barnehagen vår har vi valgt å ha alders-homogene grupper fordi vi mener at barna er mer likeverdige i forhold til det nærmeste utviklingsnivå. 

Våre erfaringer er at når barn og voksne leker sammen, er vi ikke likeverdige. 

Hvorfor er vi ikke likeverdige?

Leken er på barns premisser og den kan være vanskelig for voksne å forstå, det kan være vanskelig for den voksne å vite hva oppmerksomheten skal rettes mot, uten å ta over. 
Lek er barns språk/væremåte som ikke forståes på samme måte når man voksen.
Lek er barns indre drivkraft
Barn har spontan trang til å lek og ikke kan vente.
Lek er lystbetont.
Lek er bearbeidende.  
Den voksne kan ta/få for mye oppmerksomhet.
Barna kan forvente at den voksne skal lede og barnet blir underholdt.
Hva gjør det med den frie, kreative og naturlige leken når den voksne retter fokus på seg selv?

Barnehagen kan blir et aktivitetstilbud og ikke et læringstilbud.

Personalet skal være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek og være tilstede for barn som i perioder trenger ekstra støtte. Vi mener at når barn leker med jevnaldrende er det ekte og likeverdig. Da lærer de samarbeid, selvhevdelse, empati og ansvarlighet. De lærer evnen til å ta andres perspektiv, vise omsorg, inngå grupper på en positiv måte, hevde seg selv på en rimelig måte og samtidig avpasse sin atferd etter den sosiale konteksten.

Vi skiller mellom den frie leken og aktiviteter/regel-leker, der personalet får en annen rolle.

Vi tror vi skjønner hvordan Dronning Maud tenker om det å jobbe med barn. Vi må kjenne på vårt ansvar i en lærende organisasjon.
Vi har en annen rolle enn en onkel som stikker innom for å herje litt eller en tante som fanger/springer etter tantebarnet.

Statisk elektrisitet

 "Gni" sier hun og prøver å sette ballongen fast på skapet.

 Ballongen sitter fast i håret

Barns forskning rundt språket

Barna i Ugletårnet er opptatt av ord og hva de betyr:

"Veit du ka skysraper betyr?"

"Ja, det veit æ vel - det e ei skrape som skrape bort skyan."

"Nei, det e en stor leilighet".

"Nei, det e et kjempestort hus"

"Ka e en tornardo?"

"Det e en vind som går rundt og rundt, som kaste oss opp i lufta".

Hipp hipp hurra!

for Else Mette 50 år

I

Og alle hjerter gleder seg....

Balanse

På tur i dag hadde naturen dekket på is til oss.
Vi møter isen ulikt:

Noen kjenner på at føttene sklir av seg selv, noen går sakte, noen går fort, noen sklir, noen kryper,  noen hopper, noen ramler, noen sklir på fire bein, noen later som de går på skøyter.

Vi tenker at en slik møteplass utfordrer balansen og vante bevegelser, vi får kjenne på og erfare ulike underlag,det gir spenning, glede, frykt, bevissthet rundt egen kropp,reaksjonsevnen utfordres,isen gir nye utfordringer og stimulerer koordinasjons-evnen.

"Barn opparbeider motorisk og kognitiv evne til å vurdere egne grenser, via ablegøyer ispedd risiko.Det de tester ut i akebakken, ved å klatre i trær og på sykkelsetet bygger mot og selvtillit.  Sandseter er klar på at risikofylt lek er direkte ulykkesforebyggende".

                                                                                                                                                       Sandseter

Barns egne tanker gir nytt materialet til leken.

Under samtalen ved frokostbordet kom ideen om å lage en kake som materiale til leken.
"Vi træng ei bryllupskake hvis vi ska gift oss i leiken på slottet"

Hvordan kan vi lage en kake ?
"Vi må ha en liten,en mellomstor og en stor"
Voksen: skal vi ha tre kaker?
" nei,vi ska ha en bryllupskake"

 

 

På material-rommet finner vi tre sirkler som blir utgangspunktet for bryllupskaken. Kaken blir til gjennom deling av tanker og ideer.

Iscenesette - kan en esse gi ny utforskning?

 

 

Barns uttrykk i leken

"Det tredje virker også i relasjonen mellom"

Per Bernemyr

Hvordan kan vi med å ta tak noen av barnas uttrykk i leken være med på å skape nye relasjoner og nye måter å bli kjent med hverandre på?
Vi opplever ofte at vi er med på å skape nye møteplasser mellom barna med å gi barna ny kunnskap om ulike tema.
Hva skjer når vi tar tak i barnas lek med "tre-gynga" som noen uttrykker er en traktor, søppelbil eller bil?   
Er vi med på å gi barna ny giv til leken ved å gi barna ny kunnskap om kongens bil?
Kan dette være med på å skape nye relasjoner og ny felles forståelse for en lek?
Eller kan vi ved verstefall ødelegge en allerede opparbeidet lek for noen?

Vi går inn med varsomhet, det vil si at vi går ikke frem slik at vi sier at nå er tre-gynga blitt til kongens bil. Dette valget skal barna få ta selv, men ved å gi inspirasjon håper vi at vi kan gjødsel og være med på å utvikle og gi kunnskap om noe nytt. Som barna selv velger om skal bli med inn i leken.