"Æ ska tægn en kulebane"
Barnet begynner å tegne, han teller underveis. Han stopper opp og sier at han tror det kan bli hundre.Det blir plass til 65 kuler.
"Trodde du det ble hundre du?" sier han til den voksne. "Nei, var det ikke du som trodde det?"
Han teller 33 kuler på den ene siden av banen og 32 kuler på andre siden av banen. Han kikker opp på den voksne og sier:"det betyr at 33 og 32 blir 65 tilsammen det".
Når en slik læringssituasjon oppstår er det viktig at de voksne er tilstede, observant og lydhør.Denne situasjonen kan ikke sammenlignes med undervisning der den voksne formidler kunnskap.Dette er en situasjonen som startes av barnet selv, barnet er indremotivert og kanskje er det da den beste læringa skjer. Slike situasjoner oppstår hele tiden i barnehagen og dette er noe av det vi er på jakt etter, som synliggjør læringsprosessene i barnehagen.
"Barn må ta aktivt del i egne læreprosesser for å kjenne at det er et lærende menneske.I møte med nye impulser erobrer kroppen og tankene stadig flere ferdigheter. Noen ganger må man øve mye, andre ganger klarer barn ting fort. Hjernen og kroppen lærer samtidig, og målet må være at barn skal bli glad i potensialet og opplevelsen som ligger i det å erobre nye ferdigheter, tanker og teorier".
Mona Nicolaysen-UDIR
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar