Etter en periode der vi har jobbet med elefanten, ser vi nå at gruppa er opptatt av å tegne nye ting.Tegninger er et verktøy vi bruker hele tiden.De siste dagene har vi sett at det blir tegnet masse forskjellig.
Hvordan kan vi tilrettelegge/ta vare på disse flotte tegningene? Kan vi samle gruppa til noe felles?Må vi ha felles fokus for å gjøre noe samlende?
Vi bestemmer oss for å lage en tegnefortelling, der alle som ønsker, kan bidra med sine tegninger og tanker.
Vi tar utgangspunkt i en jente som blir tegnet.
En voksen tar opp tegningen å spør: "hvem er dette?" "Det er Tea, hun er på tur hjem fra bursdag".Så er vi i gang....
En dialog mellom barn/barn kan være slik:N: Så vart dæm vænna...E :Nei!E: D vart dæm ikke!N: Dæm kan bli med hverandre hjem?E: Nei! Men dæm kan gå sammen hjem!N: Ok,da
Refleksjoner personalet gjør:Kan den tradisjonelle tegne/skrive historien i barnehage få nye øyne?Hvordan lede prosessen?Samtalen og dialogen blir sentralHvordan stille spørsmål med tanke på medvirkning/demokrati?Når griper vi inn?Samtalen er for alle som ønsker.Personligheter kommer frem gjennom arbeidet.Arbeidsprosessen må gi variasjon med tanke på våre ulike uttrykksmåter.Noen forteller, andre leker eller tegner historien sin frem for andre. Kanskje noen lytter på de andre.Vi tenker at ulike personligheter skaper demokratiske prosesser. Om alle er like skjer det ingen bevegelse.
Det å jobbe sammen kan være:
Inspirerende, krevende, gi motgang, gi nye tanker, holde på min tanke, stole på med selv, komme med forslag, lytte, glede, mestring, bekreftelse, slitsomt, sinne, bli kjent på nye måter, forståelse, respektere hverandre, tåle motgang, slippe til andre
"Vi lar barna få en stemme, vi synliggjør barna og inviterer til delaktighet, men kan likevel aldri sette vårt ansvar som voksne til side".
Lyttende pedagogikk s44
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar