Hva er førstemann?

Hver morgen skriver vi opp navnet til barna i boka vår, etterhvert som de kommer. Barna er opptatt av hvem som er førstemann men   
det kan være vanskelig å forstå hva det vil si i praksis.
Om noen sier at de er førstemann, kan de få tilbakemeldinger fra engasjerte venner, som er uenige. 

Vi opplever at vi legger ulikt i det å være førstemann: 

noen tror at flere kan være førstemann. 
noen tror at om de bruker det verbale språket sterkt nok, blir de førstemann.
noen tror at de er førstemann for det har mamma sagt.
noen ønsker det så sterkt at de tror at de er førstemann.


Vi er opptatt av læringsprosesser som skaper forståelse i barnehagen.   
Vi tror at det er viktig å ta seg tid i løpet av dagen når spørsmålene og engasjementet blant barna er der.
Vi tror at alle som ønsker, er delaktige. De stiller spørsmål og utfordrer hverandre.

I slike samtaler med gruppa ser vi at barna lytter, tenker, bidrar og kommer med sine innspill. De får også kjenne på motgang og det tror vi styrker barna. 
At vi stopper opp og tar oss tid til slike samtaler er noe av det viktigste vi gjør i barnehagen.Disse samtalene krever TID.
Verktøyet vårt blir å stille gode spørsmål og å være en god lytter. 

ROBOT

En stooor "levende"robot var det store ønsket for bursdagsfeiring. Det var det som var utgangspunktet.

Før vi satte i gang med en stor robot, fikk de to guttene i oppgave å tegne ei arbeidstegning.

Hvorfor?

Fordi før selve utformingen av roboten tok til, hadde vi alle – både barn og voksne et behov for å kunne planlegge den videre prosessen og forstå tanker rundt dette lille prosjektet.

Guttene satt med hvert sitt blanke A3 tegneark hvorav den ene sa at han ikke fikk til å tegne ei arbeidstegning. «Men det kain æ», sa den andre og satte i gang. Dette skapte en dialog mellom de to, noe som hjalp den ene i gang. Arbeidstegninga var i gang hos begge to.

Tegninga ble et felles tredje i en god stund.

Vi tenker ut og formidler ideene gjennom tegning

Så kunne selve robotlaginga ta til.

Utgangspunktet var en  stor og en liten firkant med isopor.

"Det må vær smilemunn"

"Hodet e tråløst og det ska vær 5 antenna, for æ e jo 5 år"

"Ledningan som gir strøm te roboten"

"Hvis ledningan ikke går te arman, så bli dæm bare sånn" (Demonstrerer med arma som går rett ned)

Totempæl

"Totempæl må jo ha øya, mange øya har den. "

Karneval- urbefolkning- indianer

 

Etter at vi hang opp bilder av indianerne inne på Sol så vi at barna ble opptatt av hvordan de hadde "pyntet" seg.
Med utgangspunkt i det bestemte vi oss for å jobbe vider med ansiktet. Vi har valgt å ikke fokusere på hvorfor de bruker kroppsmaling, men har sammen med barna fokusert på det estetiske aspektet.   

Barna som har deltatt på aktiviteten har arbeidet med utgangspunkt i et selvvalgt bilde. Barna har jobbet sammen gjerne to og to, sammen med to voksne tilstede. Underveis i arbeidet har barna blitt inspirert av hverandre og de voksne har deltatt med spørsmål for å få prosessen videre. I prosessen observerte vi voksne barnas engasjement over materialene som vi brukte. 

"Materialet kan forføre og bedåre med sin glitterhet,- men også gi motstand og utfordringer..."           Årsplan 2012, Planetringen barnehage.

Barn lager sine egne lekeregler

I rekke i akebakken

"det bli grønt lys når alle er kommet opp å satt seg".

Refleksjon:
Vi begeistres av at barna lager sine egne regler i akebakken, regler som inkluderer alle. Det kreves sosial kompetanse for å forstå lekereglene.
Vi voksne er bevisste på vår rolle. Noen ganger vil vi se og lytte, noen ganger stiller vi spørsmål for å få barna i dialog med hverandre og å bruke språket.Ofte får de hjelp av en venn. Vi ønsker la dem slippe til selv, gi dem handlingsrom og løse utfordringer som naturlig nok skjer når vi er mange i akebakken. Vi tror det er da den beste læringa skjer.