torsdag 27. april 2017

En filosofisk samtale

"Æ kan alt om fly"

Tre gutter sitter i sandkasse hvor den ene spør: "Kan æ få vær med på leiken?"
"Ja, det kan du"
Samtalen starter:
"Æ kan leik det her hele dagen"
"Kor læng vare egentlig en leik?"
"Den kan var litt, men også helt te vi ska dra hjem".


De har et fly inni byggverket sitt.
"Kor mang forskjellige fly finnes det egentlig" (Gutt 5,11)
- "Det finnes for eksempel seilfly" (Gutt 5,10) "Æ veit alt om fly æ"
- "veit du kos farge Norwegianflyan har på spissen sin da?"
- "Dæm e blå"
- "Nei, dæm e rød"
- Voksen: Ka visst ... om fly?"
- "Ingenting"
- "Jo, æ veit masse om propellfly da"
- "Å æ veit kos verdens raskeste fly e"
- "Kan du tegn det te mæ da?"
- "Nei, det får æ ikke te, æ må ha bilde som æ har i boka mi"
- "Den kan du jo ta med i morra kanskje" (Voksen)
Samtalen fortsetter:
- "Æ veit om et fly der dæm fylle diesel på vingen"
- "Ska vi snakk om romraketta da?"
Barna har forflyttet seg bort fra sandkassen og interessen rundt samtalen sprer seg til andre barn:
- "Romrakettan dætt ut når romfærga fær opp" (Gutt 6,3)
- "Dæm telle 1,2,3 (Jente 6,1)
- "Nei, dem telle fem og ned"
- " Fem og ned - på engelsk (gutt 5,10)
Gutten begynner å spikke og samtalen fortsetter her. De spikker fly og romrakett.










Venner og familie







"Jeg har tegnet alle som jeg kjenner, og pappa liker rosa og lilla. Derfor er han rosa."

mandag 24. april 2017

Vårt lag

Vi er opptatt av at vår barnehage er en lærende organisasjon og i bevegelse.
Relasjonene mellom barn-barn, barn-personal, personal -foreldre, personal-personal er inngangen til et rikt miljø.
Her skal alle bli møtt på en profesjonelle måte, uavhengig av hvem du er eller hvem du møter.

Tidligere jobbet vi etter primærkontaktordningen, noe som kanskje gjorde at vi ble for privat i møte med familiene.
Vi laget en kultur som fikk foreldre til å tro at en person i personalgruppa var det viktigste for barnet og familien. 
Vi opplevde også at foreldre gjorde barna opptatt av hvem som var på jobb: "det går bra i avleveringen når hun er der".
Vi fikk private gaver og kort og tilbakemeldinger som enkeltpersoner.
På folkemunne kunne vi høre" du er heldig som har hun/han til primærkontakt".
Vi opplevde at primærordningen ble sårbar ved fravær. 
Arbeidsmåten hadde stort fokus på enkeltpersoners prestasjon og service.
Tanken var god men ente opp med store forskjeller.
Nå bruker vi kontaktperson kun i oppstarten til de aller minste.
Vi tenker at barna og familiene har krav på en bredere fagkompetanse.


"Personalet kan ikke sitte med framtidens barn i fanget og oppdra dem med gårsdagens metoder"




Vårt syn på barnet som kompetent endret vår praksis
Kan vi se alle utfordringene når vi er for nære en familie?
Hva med når ting  blir vanskelig?
Kan barn bli så trygge at de blir utrygge?
Skal vi være venner med foreldre på sosiale medier?
Skal tilbakemelding og gaver gies til enkeltpersoner? 
Eller til barnehagen? 
Vi kan ikke velge barn og foreldre ut fra kjemi, kan foreldrene det?
Er det greit å favorisere?


Vi ønsket en mer likeverdig barnehage med profesjonelle ansatte.
Vi vil ha en barnehage der barn og foreldre er trygge, uten at vi blir "familie".

Vi organiserer oss med tanke på å få det beste ut av alle ansatte, noe vises innad og noe vises utad men vi jobber mot samme mål.
Vårt definerte mål handler om det pedagogiske arbeidet i hverdagen, verdigrunnlaget og arbeidsmåtene våre.

Alle på vårt lag er viktig for en helhetlig organisasjon!
Vi ønsker å bli møtt som et lag!



Lage snurrebass på tråd










møteplass


 Finne fram, dekke på



Late som



og med vann