Såing av gulrøtter og reddiker

Vår i barnehagen

Fra sko til giraff

En morgen på prosjektrommet:

"Da du tegna giraffen, visst du at det skull bli en giraff"?
"Eller ble det sånn"?
"Nei,først tengna æ en sko... så tegna æ hode, fota, hale,øya så ble det en giraff".

Giraffen til høyre er inspirasjonen til interessen for tegning av giraffer hos mange.

Refleksjoner vi personale gjør :

Hvordan bruker barna språket når de tegner, forklarer og lager historier til det de tegner? 

Hvordan ville personalet ha forklart hvordan en tegner giraff?

Klarer vi å inspirere barna på samme måte som jevnaldrene gjør?

Personalet kikker på tegningene sammen. Vi ser at alle de tre første tegningene har skoen som utgangspunkt.
Hva skjer om vi setter frem to ulike giraffer, en giraff av skinn laget av en kunstner og en leike-giraff i plastikk? Vil de fremdeles tegne en sko først?


Dag 2:
"Vil dere jobbe med giraff tegning"?

 

 

 

Dialog mellom personal og barn, og mellom barn og barn: 

"Er halsen lang eller kort"?
"Hvor lange er bena"?
"Hvordan ser halen ut"?
"Har alle giraffer mønster"?

"Hvordan ser giraffen ut når den drikker vann"?

"Hvorfor har giraffen hale"?

"Ser alle giraffer likedan ut"?

 

Vi ønsker at alle skal ha tilgang til et godt læringsmiljø i lag med sine jevnaldrende, som utfordrer og inspirerer  og som stiller spørsmål.  Vi ønsker at alle skal få kjenne seg selv og arbeidet de gjør, er verdifull og viktig, i samspill med både barn og personal. 

 

Hva er barna opptatt av?

Noen er opptatt av det røde inni magen til giraffen.

Noen er opptatt av den blåe tunga til giraffen

Noen er oppatt av prikkene og mønstret til giraffen.

Noen er opptatt av historien til sin giraff.

Noen er opptatt av hvordan halen ser ut på giraffen.

Noen er opptatt av at giraffene er forskjellige.

Noen er opptatt av at giraffen har baby i magen.

Noen er opptatt av hva giraffen spiser.

Barna er opptatt av hverandres giraffer og at vi tegner forskjellig. Mange er opptatt av tegne-teknikk:

"Hvordan tegner du beina"?
"Kanskje blir det bedre om du holder tegneblyanten slik"?
"Jeg trenger en tusj fordi jeg skal tegne kroppen først".
"Tegne du med tusj rundt kroppen til giraffen etterpå du"?

Barna utfordrer, motiverer og stiller spørsmål til hverandre.

Det er barns tanker og ideer som blir utgangspunktet for videre pedagogisk arbeid.

Brev med rim

Vi finner stadig på nye måter å skrive og tegne brev på.

Det er morsomt å rime og når vi skriver er det jo nesten de samme bokstavene i alle ordene. Tenk at mus kan bli til pus når vi bytter ut m med p.

* MUS * PUS * HUS * LUS *

Cruisebåt

Vi pynte te selskap

Tegne,skrive sammen

Tegning er et viktig språk/uttrykksmiddel for oss i barnehagen. Barna arbeider på alvor, deler kunnskap og hermer etter hverandre.
Vi forsøker å legge tilrette slik at det inspirerer og  frister til å ta fatt på  tegnearbeidet. Tilgjengelighet, mangfold og nok materiale til alle, ark av forskjellig størrelse og kvalitet, papp, tynne ark, små remser, store ark, tusjer, blyanter og fargestifter i forskjellig tykkelse.
Miljøet skal innby til å sitte sammen og det skal være nok redskaper til alle som har lyst til å jobbe. Vi tilrettelegger også med tanke på å kunne dele erfaringer og kunnskap. Dialogen barna imellom blir sentral, de lager historier og fordyper seg i tegningene sammen. De forklarer og forteller til hverandre. 

Vi ser at noen er opptatt av bokstaver og flere blir inspirert av hverandre til utforskning. I miljøet vårt kan de se på bokstaver, ta ned å kjenne på bokstaver, leke med bokstaver og lage bokstaver av ulikt materiale.

"æ skriv opp koss unga som har komme,så stryk æ ut dæm som fær"

"æ ska skriv appelsin" koss skjer P ut?
Ska æ vis dæ kos vi skriv appelsin? bare sjå etter mæ....

  

Finmotorisk aktivitet med toåringen

På oppdagelsesferd

Dagens lunsj

LAKS-POTET-GRØNNSAKER

Mamma kjører til jobb

Giraff

Giraff

Vuggende,vaggende

over savannene

Svever de høye hannene

Vuggende, vaggende

Gjennom lundene

Duver de store hunnene

Løvtyggetygger med

langstrukkende hals

Danser sin søvnige 

langsomme vals

Finner et tre som passer

til kroppen

Spiser seg mett fra toppen.

         

                      Trond Brænne

Arbeidsøkt

Hvorfor har vi ikke disser på Planetringen?

I både inne - og ute- miljøet vårt,  ønsker vi materiale som gir samhold, samarbeid, felles fokus og et miljø som er foranderlig.

 

Vi ønsker å være komplementær til hjemmet og til lekeplassene, vi tenker læringsmiljø.Valget om å ikke har disser har utspring i våre pedagogiske tanker.  Et statisk lekeapparat der bruksmåten allerede er gitt, gir ingen variasjon.Vi tror barn trenger et fleksibelt utemiljø som inviterer til de naturlige forandringene årstidene gir. Materialet skal skape samhold, samarbeid og nye løsninger. Vi ønsker ikke at barna skal møte det samme miljø år etter år. Vi vil at ute-rommet lever i takt med barna.

Etter mange års erfaringer har vi reflektert over livet rundt dissa. For oss gir ikke statiske lekeapparater det læringsmiljøet vi tror på for barna i Planetringen barnehage. 

Sitat fra årsplanen:

"Vi tror at læring begynner med en sosial aktivitet, og at læring og identitet blir til i et fellesskap med andre. Læring og kunnskap skapes gjennom undring, mangfold, nysgjerrighet, veiledning og prosesser".

 Litt lesestoff om siste forskning innen utelekeplasser:

http://www.dagsavisen.no/samfunn/vil-hive-ut-statiske-lekeapparater/

Grepet