Identitet og selvfølelse

Med jevne mellomrom kommer nye Disney-filmer, ofte med stort fokus på det kommersielle. Det er rekvisitter som tydelig har jenter og gutter som målgruppe, noe vi ser både på farger og klær.
Personalet på barnehagen reflekterer over hvorfor Disney begeistrer i så stor grad som vi ser.

Filmene er: vakre, magiske, gir oss drømmer, det går alltid bra til slutt, tydelige kontraster, tydelig handling,spenning,felles erfaringer, det er lett å herme,tegningene er kunst, det er både kvinnelige og mannlige rollemodeller, berømte klassiske musikk-stykker og kjente musikere. 

Hva gjør det kommersielle og det materialistiske med oss?


Selvfølelsen er en viktig del av identiteten vår.

Det dreier seg om hvordan vi ser på oss selv, på godt og vondt.Det å være stolt av meg selv , mine venner, min familie, vår kultur og tradisjoner.

Er det regler for hvordan gutter og jenter bør oppføre seg?
Er rollene ferdig definerte?
Er det rom for å være annerledes?
Må jeg være Elsa for å være fin?
Må jeg være spiderman for å være tøff/sterk? 
Hva gjør oss lykkelig?
Skal vi være lykkelig hele tiden? 
Skal vi møte motgang?

Noen synes det er flott å være prinsesse eller superhelt innimellom, og ved å ha materiale som er udefinert utfordres fantasien og kreativiteten. Et tyll-stoff eller et stoffstykke kan bli prinsesse-kjole eller superheltkappe.Med udefinert materiale som tøy/stoff kan vi også være rev,skiløper, onkel,gravemaskin, bonde ut i fra hvem jeg er i dag og hva mine siste erfaringer er. Vi tror at barna trenger et mangfold av materialet som er foranderlig, og at erfaringer i flere roller er god læring. 

En morgen samtaler vi om ulike brettspill på barnehagen. Et barn spør: "Ludo"? "Hva er det" ? "Er det Elsa-spillet"?Hva skal ting hete? Skal det hete frost-spill eller ludo? Skal det hete sjokoladekake eller spiderman-kake?Hva gjør dette med språket?

Det finnes mange produkter å kjøpe fra Disney-universet.Det vi ser i barnehagen er at klær, vannflasker, mat-bokser o.l. fra Disney kan brukes som kapital blant barna.Noen foreldre blir nok litt rådville,kjenner på press allerede når barna er i barnehage alder.Hvordan blir presset senere? Er dette bra for miljøet,fremtiden,barna?

Sammen

Lekens betydning er sentral i barns læring og er barnas viktigste uttrykksmåte. Barn skal møte en barnehage som gir de rike muligheter for lek og ulike aktiviteter.
De skal få muligheter til å bli kjent med sine læringsprosesser. 

Vi tror at læring begynner med en sosial aktivitet, og at læring og identitet blir til i et fellesskap med andre. Læring og kunnskapen skapes gjennom undring, mangfold, nysgjerrighet, veiledning og prosesser.                                    Årsplan 2014, Planetringen barnehage

Jente på 2,5 år spurte om å få klippe, noe som flere barn fikk med seg og ville bli med på.
En voksen hentet ark med forskjellig farge og flere sakser slik at alle vennene kunne bli med.                      

 

 

 

Noen visste godt hvordan de skulle holde saksen for å klippe, mens andre måtte holde den med begge hendene. Ulike erfaringer fra før, gir ulike fremgangsmåter.
Noen ble opptatt av å klippe biter, mens noen observerte :
"du har grønn saks, mens jeg har grønt ark", mens andre ble fascinert over å klare å klippe hele veien rundt arket.
De så på hverandre og hvordan vennene gjorde det, og noen ble inspirert til å prøve å klippe som vennen sin.

Barna begeistres av materialet og mangfoldet i leiken er stor

Kloakksystem - barna jobber prosjekterende

B: "Det e vannrør som tisset fær i. Det hær e starten"

Tre gutter starter å bygge et kloakkanlegg.

Rørene settes sammen og det kommer frem klare tanker om hva som skal gå i de ulike rørene.

B: "Vi har store, svære rør te renseanlegget"

Like bortenfor bygger to andre gutter sitt.

S: Det hær kain vær renseanlegget te derre."

De to prosjektene kobles sammen

Til slutt ble det bygget et basseng der det rene vannet rant ut.

...Neste dag startet barna med et nytt anlegg.

Denne leiken/ prosjektet er initiert av barna selv. De diskuterer og kommer med ideer og skaper  ulike roller seg imellom. Alt av materiale er tilgjengelig og de velger selv det de trenger.

"Miljøet skal være med på å legge grunnlaget for lek, et miljø med muligheter for aktiviteter som barna selv kan være med å påvirke. de skal gjennom fordypning få muligheter til å jobbe prosjekterende der de selv få formulere sine spørsmål og finne sine egne veier" 

 (Årsplan 2014, Planetringen barnehage, s.16)

Ny erfaring

Medvirkning og troen på det kompetent barnet.

  

Det er 4 års dag i barnehagen og bursdagsbarnet vil vi skal leke katter. Vi legger tilrette slik at vi kan lage ører og male ansikt før katteleken kan begynne. Den voksne starter å male bursdagsbarnet: "nå kan du starte katteleken" sier hun når bursdagsbarnet har fått svart nese og værhår.

"Nei", sier bursdagsbarnet, "æ vil mal på ansikt`an".

Og hun maler alle vennene sine med værhår og svart nese. 

Refleksjoner:

Den voksne imponeres av hvor handlekraftig og kompetent barna er. Selvfølgelig greier hun dette selv.

Vi voksne blir stadig vekk påmint hvor kompetent barna er. Vår utfordring er å ikke følge vår plan, men å slippe til barna i alle situasjoner og å være spontane og prosessorienterte.Vi ser hvor fornøyde alle er, både den som malte på og den som ble malt på. Værhår trenger ikke være slik vi voksne definerer. Vi ser barn som venter på tur, viser respekt og blir begeistret over kompetansen til sin venn. 

  

 

Ulike haler valgt av ulike katte personligheter

I barnehagen ringes det ikke inn til timen. Vi tilrettelegger slik at barna lokkes og inspireres av materialet når de er klar for å starte arbeidet.

Inntrykk til uttrykk

 

Et nytt materiale ble en møteplass for samarbeid

Aktivitet i uterommet

Kyllinger og egg på is.

 

 

 

Dagen etter: kyllingene og eggene var bort... Lager vi nye eller går vi rett og slett på jakt etter dem?

Det er jo masse spor, så vi starter en påskekyllingjakt:

...Og etter ei lang jakt, fant vi noen til slutt.

Den ene av de åtte gule små...

Karneval

Karnevalsdagen kom og gikk, og vi sitter igjen med mange inntrykk og opplevelser. Ved minimåltidet dagen etter tok vi en prat om festen, og dette var noe av det barna ville formidle:

"Det var fint inni Jurten"

"Det var gøy å danse for de andre"

"Det var artig å se på de andre da de gikk rundt"

"Vi spiste en stor fisk, og det var god mat." "Indianerbrødene var gode!"

"Masaiene var jegere"

"Jeg var en masai-mongol"

"Det var fint inni igloen da det var mørkt"

"Vi fikk gakko-brød fra samene"

"Noen av hundene mista ørene sine"

"ALT var gøy!"

"Er det ferdig no?"

Mens noen er ferdig, er det kanskje for andre nå det begynner...

Velkommen til oss

Nye konkreter, nok til alle.