Identitet og selvfølelse

Med jevne mellomrom kommer nye Disney-filmer, ofte med stort fokus på det kommersielle. Det er rekvisitter som tydelig har jenter og gutter som målgruppe, noe vi ser både på farger og klær.
Personalet på barnehagen reflekterer over hvorfor Disney begeistrer i så stor grad som vi ser.

Filmene er: vakre, magiske, gir oss drømmer, det går alltid bra til slutt, tydelige kontraster, tydelig handling,spenning,felles erfaringer, det er lett å herme,tegningene er kunst, det er både kvinnelige og mannlige rollemodeller, berømte klassiske musikk-stykker og kjente musikere. 

Hva gjør det kommersielle og det materialistiske med oss?


Selvfølelsen er en viktig del av identiteten vår.

Det dreier seg om hvordan vi ser på oss selv, på godt og vondt.Det å være stolt av meg selv , mine venner, min familie, vår kultur og tradisjoner.

Er det regler for hvordan gutter og jenter bør oppføre seg?
Er rollene ferdig definerte?
Er det rom for å være annerledes?
Må jeg være Elsa for å være fin?
Må jeg være spiderman for å være tøff/sterk? 
Hva gjør oss lykkelig?
Skal vi være lykkelig hele tiden? 
Skal vi møte motgang?

Noen synes det er flott å være prinsesse eller superhelt innimellom, og ved å ha materiale som er udefinert utfordres fantasien og kreativiteten. Et tyll-stoff eller et stoffstykke kan bli prinsesse-kjole eller superheltkappe.Med udefinert materiale som tøy/stoff kan vi også være rev,skiløper, onkel,gravemaskin, bonde ut i fra hvem jeg er i dag og hva mine siste erfaringer er. Vi tror at barna trenger et mangfold av materialet som er foranderlig, og at erfaringer i flere roller er god læring. 

En morgen samtaler vi om ulike brettspill på barnehagen. Et barn spør: "Ludo"? "Hva er det" ? "Er det Elsa-spillet"?Hva skal ting hete? Skal det hete frost-spill eller ludo? Skal det hete sjokoladekake eller spiderman-kake?Hva gjør dette med språket?

Det finnes mange produkter å kjøpe fra Disney-universet.Det vi ser i barnehagen er at klær, vannflasker, mat-bokser o.l. fra Disney kan brukes som kapital blant barna.Noen foreldre blir nok litt rådville,kjenner på press allerede når barna er i barnehage alder.Hvordan blir presset senere? Er dette bra for miljøet,fremtiden,barna?