En sommerhilsen

Språk og rom- hefte Komet 2016

Språkprosjekt 2015-2016

Gjennom arbeid med språk og språkmiljø skal barnehagen bidra til at barna: Utvikler et rikt språk som fremmer egen identitetsdannelse slik at de oppdager seg selv som individer og ser betydningen av fellesskapet.

Det handler om voksenrollen

Vi skal fremme nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barns interesser, kunnskap og ferdigheter.

Det skal være et erfaringsbasert prosjekt, der vi ikke har fokus på språkutvikling teoretisk, men praktisk

Vi ser på miljøet/materialet som en del av det pedagogiske arbeidet. Vi former rommet med tanke på at her lever og lærer barn.Vi mener at rommets og materialets innhold har stor betydning for godt samspill, gode læringsarenaer og ulike muligheter.

Årsplanen s 10

Vi er opptatt av å skape møteplasser for barna, der lek, læring, samarbeid og relasjoner utvikles.

Årsplanen 2014 

 

 

Vi tror at et mangfold av tilgjengelige bokstaver treffer/møter alle personligheter,utifra sitt eget utviklingsnivå og sine egne erfaringer.

trebokstaver           metallbokstaver

stoffbokstaver                   papirbokstaver                plastbostaver Stålbokstaver

Digitale            bokstaver               glassbokstaver

Voksenrollen

Vi forsøker å legge tilrette slik at det inspirerer å ta fatt på tegne og skrive-arbeidet. Tilgjengelighet, mangfold og nok materiale til alle, ark av forskjellige størrelse og kvalitet, papp, tynne ark, små remser, store ark, tusjer, blyanter og fargestifter i forskjellige tykkelser.

Miljøet skal innby til å sitte sammen og det skal være nok redskaper til alle som har lyst til å jobbe. Vi tilrettelegger også med tanke på å kunne dele erfaringer og kunnskap.Dialogen barna imellom blir sentral, de lager historier og fordyper seg i tegningene og bokstavene sammen. De forklarer og forteller hverandre.

Ett blikk på et øyeblikk.

Den voksne må ha blikket og teft og være på jakt etter å fange øyeblikk som kan bli gode læringsprosesser for enkeltbarnet og gruppa.

Muligheter skapes i de situasjoner der vi møter barnas initiativ og interesser, og viser respekt for og tar deres funderinger og teorier på alvor. Vi skal forta kloke valg og hele tiden være bevisst på å reflektere over hvorfor vi handler som vi gjør.

Personalets holdninger, evne til refleksjon og bevissthet rundt egen rolle og praksis er avgjørende for å lykkes med arbeidet. Personalet er barnehagens viktigste ressurs i forhold til kvaliteten på tilbudet barna får.

Hos oss skal den voksne lytte, reflektere, dokumentere, respektere, tilrettelegge, invitere og medvirke.

Vi skal gi hvert enkelt barn utfordringer som vekker lyst og nysgjerrighet.

Vår oppgave er ikke å være kunnskapsformidlere til barna, men sammen skape og finne ut av det vi søker. Barnet er motoren i sin søken etter å forstå og lære.

Læring er en aktiv prosess heller enn overføring av ferdig drøvtygget kunnskap.

                                 Kilde: John Deweys

 

Å påføre er skolens mandatI barnehagen skal vi dyrke og  gjødsle.

                                     Kilde:skrivesentret

                                                           

Lek er barns væremåte.Vi ser at det er deres naturlige tilnærming til bokstavene.

Bokstavene er tilgjengelig i miljøet og den som vil, kan ta dem med i leken.

På den måten ser vi at barna tilnærmer seg, blir kjent og fortrolig med bokstavene på sin egen og mer naturlige måte.

Felles opplevelser og aktiviteter gir unik mulighet for kommunikasjon mellom barn. I samhandling mellom barn er det viktig å bli forstått. Barn bruker oftere en mer fantasifull og kreativ kommunikasjon seg imellom enn sammen med voksne. En veksling mellom bruk av kropp, bevegelse og ord er en støtte for utviklingen av talespråket. I lek bruker barna ofte variert og komplisert tale.

 Rmpl s 35

Rommet skal gjøre barnet selvhjulpen og kompetent. Inspirere til lek,forskning og undring. Vi tilrettelegger det fysiske miljøet slik at barna blir interessert, utfordret og begeistret.

Min bokstav, min identitet

Møteplass for dialog, delaktighet og danning.

Når alle møtes til felles fokus:

Sitter vi på fire bjelker i en firkant,alle sitter i lik høyde,

alle ser hverandre,alle har like god plass og ingen har faste plasser.

 Delaktighet                      medvirkning

Læring      Kunnskap

                                                                                                                                        Tilpassning                        Lytte                         Refleksjon

Felles fokus

Vi er opptatt av læringsprosesser som skaper forståelse i barnehagen.

Vi tror at det er viktig å ta seg tid i løpet av dagen når spørsmålene og engasjementet blant barna er der.

Vi tror at alle som ønsker, er delaktige. De stiller spørsmål og utfordrer hverandre. I slike samtaler med gruppa ser vi at barna lytter, tenker, bidrar og kommer med sine innspill.

De får også kjenne på motgang og det tror vi styrker barna. At vi stopper opp og tar oss tid til slike samtaler er noe av det viktigste vi gjør i barnehagen.

Disse samtaler krever TID. Verktøyet vårt blir å stille gode spørsmål og å være en god lytter.

" Danning skal sette barna i stand til å tenke selv, søke kunnskap, reflektere over og vurdere vedtatte sannheter, stille spørsmål og yte motstand på egne og andres vegne. De kan ikke manipuleres til å gjøre eller tenke som den som oppdrar. Danning handler om å utvikle kunnskap, verdier og holdninger sammen, gjennom dialog-hvor alle anerkjennes som selvstendige mennesker med følelser og tenker i en felles prosesser".

Kilde: Anne Schelderup (barnehage.no)

Regn

Variasjon er viktig for oss.

I dag ga regnet oss nye tanker og ideer.

Et møte

En ny møteplass

Tøyposer

 

  

Tusen takk til mammaen til Fredrikke og Mathilde for de fine tøyposene til garderoben vår.

Min bokstav, min identitet

"Her e min bokstav" 

"Her e bokstaven til mormor"

Trenger barn forenklet språk?

De voksne

De voksne må være bevisst språk og læring. Vi er opptatt av språk og språkforståelse og det må vises/høres i hverdagen. Barn trenger ikke sitt eget,forenklet språk.

Hva gjør det med barnet når vi voksne snakker med babystemme/lav stemme?

Får vi dem til å føle seg liten?

Hva gjør det med barnet når noen snakker med høy/rope stemme?

Føler de seg respektert da?

Hvordan andre snakker til oss er avgjørende i forhold til hvordan vi oppfatter oss selv.

Barn lager ofte sine egene ord/uttrykk. Kanskje fordi enkelte ord kan være vanskelig å uttale når de lærer seg å snakke. Men hva skal vi som er rundt barna gjøre da. Skal vi si "aua" istedenfor vondt, vov-vov isteden for hund o.l.

Får vi et rikere språk? Forenkler vi ord fordi vi tror at barna ikke får til eller forstår?

De  interne ordene og uttrykkene vi bruker i familiene våre kan bli utfordrende å forklare i samtale med venner i barnehagen.

Hvordan skal barnet forklare hvem for eksempel "bestemamma" og "bobbo" er.

At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket.

Rammeplanen

Leistadåsen eller bjørneskogen

Stedsnavn

Kometgruppa har vært på Midtsandtangen i 3 dager og vi reflekterer over hva vi kaller plasser, mennesker og dyr ovenfor barna.

Heter det is butikken eller pæra? Skjell eller blåskjell? Fugl eller måse?

Vi på barnehagen har også gitt andre navn til turplasser rundt oss. Er det rett med tanke på at vi tror barn er kompetent og at de skal forklare seg på en måte som omgivelsene skal forstå?


Heter det Steffensletta eller kuhaugen? Leistadåsen eller bjørneskogen? Knirkeskogen? Trollskogen? Skattøya?


Ofte opplever vi at barn referere til det de forbinder/har erfart med en plass, som stedsnavnet.
Skal vi la de tro det?
Har de forutsetning for noe annet?

I skrivende stund sier et barn:" æ har vært på Hestsjøen å bada i helga".
Flere av oss vet hvor Hestsjøen er og har vært der. Samtalen varer en stund og flere forteller at de har både bada, fisket og ligget i telt ved vannet. Kanskje går dialogen lettere når barnet føler seg forstått?

"Stedsnavna har flere funksjoner i et samfunn, både som adresser og som kulturbærere. De hjelper oss til å orientere oss i omgivelsene våre. Vi bruker dem når vi skal fortelle andre hvor vi er eller hvor vi bor, hvor vi skal eller hvor vi har vært".       

"I tillegg til å være en viktig hjelp når vi skal finne fram, er stedsnavna også kulturminner som kan kaste lys over tidligere tiders liv og virke. De er derfor en verdifull lokalhistorisk kilde og kan gi interessante opplysninger om vår egen kultur, blant annet om språket vårt, om bosetning, arbeidsliv og gudedyrking".

                                  
                                                                                               

  Språkrådet                                                                                           

God helg!

Vi møter vinden på Midtsandtangen