Leistadåsen eller bjørneskogen

Stedsnavn

Kometgruppa har vært på Midtsandtangen i 3 dager og vi reflekterer over hva vi kaller plasser, mennesker og dyr ovenfor barna.

Heter det is butikken eller pæra? Skjell eller blåskjell? Fugl eller måse?

Vi på barnehagen har også gitt andre navn til turplasser rundt oss. Er det rett med tanke på at vi tror barn er kompetent og at de skal forklare seg på en måte som omgivelsene skal forstå?


Heter det Steffensletta eller kuhaugen? Leistadåsen eller bjørneskogen? Knirkeskogen? Trollskogen? Skattøya?


Ofte opplever vi at barn referere til det de forbinder/har erfart med en plass, som stedsnavnet.
Skal vi la de tro det?
Har de forutsetning for noe annet?

I skrivende stund sier et barn:" æ har vært på Hestsjøen å bada i helga".
Flere av oss vet hvor Hestsjøen er og har vært der. Samtalen varer en stund og flere forteller at de har både bada, fisket og ligget i telt ved vannet. Kanskje går dialogen lettere når barnet føler seg forstått?

"Stedsnavna har flere funksjoner i et samfunn, både som adresser og som kulturbærere. De hjelper oss til å orientere oss i omgivelsene våre. Vi bruker dem når vi skal fortelle andre hvor vi er eller hvor vi bor, hvor vi skal eller hvor vi har vært".       

"I tillegg til å være en viktig hjelp når vi skal finne fram, er stedsnavna også kulturminner som kan kaste lys over tidligere tiders liv og virke. De er derfor en verdifull lokalhistorisk kilde og kan gi interessante opplysninger om vår egen kultur, blant annet om språket vårt, om bosetning, arbeidsliv og gudedyrking".

                                  
                                                                                               

  Språkrådet