Vann som møteplass

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

Signatur

Før sommeren var noen opptatt av å tegne elefanter. I dag snakka vi om det og spurte om noen ville male elefanter. Formiddagen i dag gikk med til arbeidet med elefantene i form av maling, samtale, dialog, samarbeid og signatur. Vi opplever at dette er gode læringsprosesser for både barn og voksne.

" Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom og motta og tolke et budskap, og selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt språk."

Rammeplanen s. 40

SAMTALEN

"Samtale er både aktiviserende og stimulerende fordi den inviterer barna til å tenke høyt, og vi får innblikk i barnas egne språklige oppdagelser. For at samtalen skal ha en stimulerende effekt, må vi ta utgangspunkt i barnas egne innspill og refleksjoner og ikke komme med de ferdige svarene. Målet er at barna skal være med på å utvikle sin egen språkkompetanse." (Lesesenteret)

Spørsmål:

Hvordan kan vi voksne få innblikk i samtalene som foregår mellom barna når området er så stort?
Hvilke gode samtalearenaer kan vi voksne tilrettelegge for?
Hva skaper gode samtaler mellom barna?
Når en samtale stopper opp - hva kan vi voksne bidra med da?

Refleksjon:

Vi opplever at barna trenger hjelp til å samle seg og komme i gang med samtalen.
Når området barna har til rådighet er så stort, krever det gode møteplasser som inspirerer til leik/ aktiviteter og felles opplevelser i både små og store grupper.
Vi ser at samtalen flyter mellom barna om de har noe konkret å samtale om. Dette konkrete kan det være ett barn som vet mye om eller det kan være flere som finner felles interesse for ett område.
Vi ser samtalen kan flyte rundt en felles oppgave, ei bok, tegning, en bursdag, sandkasseleik...


Vi voksne kan lete etter de gode spørsmålene til barna når en samtale stopper opp og da gi ny "næring" til samtalen.

EI SKRIVEFORTELLING

Det kikkes på bilder av edderkopper og spindelvev på prosjektrommet, og det tegnes. 

Jeg sitter på Rakettrommet, og M på 3 år kommer inn.

«Æ e ferdig å tegn, æ har tegna sommeren, den e så fin. De ainneran tegne edderkoppa»

Jeg: «Du tegne ikke edderkopp, du da?»

M: « Æ tegna sommeren, æ kan itj tegn edderkopp»

Jeg: «Det kan ikke æ heller, men det har æ lyst å lær mæ.»

Hun kikker på meg , og jeg fortsetter: «Kanskje æ må sjå på bildet av edderkoppen og prøv å tegn likedan. Å det e itj sikkert æ får det te første gangen heller, men visst æ prøve mang ganga, så trur æ at æ får det te…»

M 3 år, sitter helt stille og kikker lenge ut i lufta med rynkete bryn, så titter hun bare på meg og reiser seg og går ut på prosjektrommet. Ei god stund etterpå får jeg se ei tegning av en edderkopp som M 3 år har laget.

I språkprosjektet har vi blant annet fokus på voksen rollen. Denne skrivefortellingen viser en lydhør  voksen som  stiller "det rette" spørsmålet i situasjonen.

Hva om den voksne hadde møtt barnet med ros for sommertegningen?

 Ville hun ha fortsatt å tegne den fine sommeren, fordi det var det hun følte hun mestret?

Ville barnet da ha prøvd å tegne en edderkopp?

Måten barnet ble møtt på i denne situasjonen var med på å motivere barnet til å tørre å prøve noe nytt og ukjent. På den måten kom hun et steg videre i tegneutviklingen.

Kulesklie

Under 14-måltidet i dag tok vi fram projektoren og pc`n for å se på bildene fra formiddagen. Noen av guttene brukte materialet på en ny måte som gjorde at økta varte lenge. Vi hadde lyst til å utfordre dem på å bruke språket for å forklare oss hvordan kulesklia ble lagd og hvordan den fungerte. Ved hjelp av bilder og hverandre forklarte de arbeidsprosessen. 

"Vi træng rør med hull, sånn at kula kan kom ut og inn. Røre må ligg litt nedover sånn at kula kan renn nedover. Vi bruke planka sånn at kula kan stopp mot dem".

Tusen takk😊

Tusen takk til Kristian, pappan til Mie som har laget dette fine bordet til oss. Her har vil allerede hatt buffét og servering av varmmat.

Nytt materiale på Stjerne

Aktivitet med 1 - åringen

Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehage. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse.     (Rammeplan 2011 s 32.)

Hverdagen

Før sommerferien var det nok mange av oss som telte ned til ferien.
Vi trenger et avbrekk i hverdagen av og til.

Nå er hverdagen her igjen....
Vi ser og hører at flokken er glad for å treffes igjen.

Hva gir hverdagen i barnehagen barna?
Er det synd på oss fordi vi må i barnehagen?
Er det synd på oss fordi vi må på jobb?
Er rutiner viktig for alle? 
Blir hverdagen bedre med struktur på klær, mat og søvn?
Kan rutiner og regler hindre barns medvirkning?
Hva er barns medvirkning?
Liker barn det faste eller det frie?


Hvilke signaler sender vi som voksne ut om vi sier at nå er det bare tre dager igjen til helg?
Nedtelling til noe bedre?

Vi tror på variasjon hos både barn og voksne.

Ferie er fint,hverdagen er flott,å bli hentet tidligere kan være magisk? Å være lengre kan være bra for noen? 
Alle er vi ulike individer som skal tilpasse oss samme flokk, i barnehagehverdagen.

Hverdag i barnehagen:

venner   tilhørighet     jevnaldrende     lek
læring       materiale    vi            glede                   bli grepet          dialog      tårer          løsninger                 delaktighet
holde på   lytte    erfaringer        mennesker 
forhandle         bekrefte  bidra   raushet
        selvstendighet demokrati
mangfold            tilpasning           motstand

   

Hverdagen er de flotteste.De er fulle av eventyr.

                                                                   Anne-Cath Vestly

MØTEPLASS FOR 1 - ÅRINGEN

Vi tror at læring begynner med en sosial aktivitet, og at læring og identitet blir til i et fellesskap med andre. Læring og kunnskap skapes gjennom undring, mangfold, nysgjerrighet, veiledning og prosesser.
                         (Årsplan 2014, Planetringen barnehage. s 16.)

Felles fokus

Nytt barnehageår - nye venner - nye rom - nye materialer

HEI

Forskere hevder nå å ha kommet frem til de første norske ordene barn bruker.
Hei er ord nummer to på lista.

Hei er et viktig ord for oss i barnehagen. Hei er et viktig ord i danningsprosessen
Hei er en bekreftelse på at du har sett meg.

Hvordan bruker vi hei i barnehagen?
Hva er et hei?
Hvorfor sier vi hei?
Hva gjør det med oss at vi sier hei til hvrandre?
Når noen sier hei til deg så kjenner du deg kanskje ekstra viktig?
Hva gjør det med oss om ingen sier hei til oss?
Hva gjør det med meg når ingen sier hei til meg når jeg kommer?
Er personalet rollemodeller?
Er foreldre rollemodeller?
Kan det noen ganger være vanskelig å si hei?
Kan vi øve oss på å si hei?
Tror vi at barnet kan si hei?
Hvordan oppleves jeg om jeg ikke sier hei?
Hvordan oppleves jeg om jeg sier hei?

HEI

"Dette lille ordet er den viktigste høflighetsfrasen. Når du møter mennesker er det høflig å si Hei. I dag er dette ordet en høflig hilsen i de aller fleste sammenhenger der vi møter en person. Denne hilsenen kan brukes hele dagen".
(Norsk-sonen)

Pappkrone sett fra et nytt ståsted.

Å feire bursdag er din dag.
I årevis har vi laget pappkroner til bursdager. Det er bare sånn det har vært.
Pappkrona har vært det store symbolet på bursdag i barnehagen. En skikkelig norsk barnehagetradisjon.

Vi har reflektert litt:

• Er dette de voksnes tradisjon?
• Varierer opplevelsen til barnet eller uttrykket på pappkrona ut i fra hvilken voksen som er med på å lage?
• Må de få noe på barnehage bursdagen?
• Hva ønsker vi å ha fokus på?

Når vi stiller hverandre slike spørsmål, begynner vi å tenke nytt. Vi kaster om på gamle tradisjoner og skjønner at det gamle ikke nødvendigvis er beste praksis.

Å fylle år er stort. Vi ønsker fortsatt å formidle forventninger, spenning og kribling i magen.
Men vi vil også at leken og fellesskapet skal ha en sentral plass denne dagen.
Det å være i fokus på bursdagen sin gjennom en aktivitet ser vi skaper noe spesielt hos bursdagsbarnet og de andre barna. Det gir samhold og fellesskapsfølelse.

Vi vil skape forventninger i det å planlegge sin bursdag i barnehagen. Gleden ved å velge ut sin krone som de får "låne" en hel dag.

Kronene står utstilt i hovedinngangen.