Noen tanker om den voksnes påvirkningskraft.....

På nederste bildet ser vi en snømann laget av en voksen sammen med barnas produkter.
Alle produktene er ulik og i denne arbeidsøkten opplevde vi ikke at det var noen som ikke fikk til eller spurte om hjelp.


Vi har gjort oss noen tanker og refleksjoner i etterkant;

Er det riktig at den voksne lager et eget produkt sammen med barna?

Vil den voksnes inspirasjon stoppe barnas egen kreativitet?

Vil det hjelpe barn som synes det er utfordrende å møte dette materialet til å komme i gang?

Opplevelsen denne gangen var at den voksnes inspirasjon ble en hjelp til et barn som aldri ønsker å delta i slike aktiviteter. Han satt ved bordet og sa nei til å delta, men observerte det den voksne og de andre barna gjorde med leira. Den voksne fokuserte ikke på han, men la etter hvert en klump med leire foran han. Etter ei god stund sier han; "Sjå, æ har laga en snømann." Vi observerte en gutt med mestringsfølelse og som var tydelig stolt over det han hadde laget.


Dette er et barn som vi opplever synes det er utfordrende med nye ting.  De voksne har hatt fokus på å støtte han i nye situasjoner  gjennom hele året, med større og mindre hell.
Hvorfor valgte han likevel å møte materialet?
 Var det fordi han fikk nærme seg materialet på sin egen måte, når han var klar og uten for mye fokus?
Var det fordi den voksne forholdte seg passivt?
Blir vi for ivrige i å støtte og utfordre barn for fort?