onsdag 3. mai 2017

Tilstedeværelse


Vi reflekterer over det å være til stede i opplevelsene, her og nå,
kjenne på, glede seg, grue seg, være spent, bruke sanser, observere, ha sommerfugler  i magen eller å bare være.
Ikke bare når noe er morsomt  men også når noe er utfordrende.
I dagens samfunn får vi premier i etterkant av aktiviteter, arrangementer og helsesjekker.

Inntrykk til utrykk- "en sitter ¨på venterommet og en er inne hos legen å måler seg".

Tannlegetjenesten har lang tradisjon for premiering og det er kanskje greit for å få en god opplevelse og tillit etter tannlegebesøket de første barneårene. Mange av oss har vel kjent gleden over å få et lite lykketroll av tannlegen som bekreftelse.

Kan et tannlegebesøk gi noe mere?

Når barn kommer til barnehagen etter å ha vært til tannlegen, kan vi reflektere sammen om:
Hva er et venterom?
Hva lukter det på tannlegekontoret?
Hvorfor har tannlegen munnbind?
Hvordan kjennes tannlegestolen?
Hva er et røntgenbilde?

Vi tenker at vi hjelper barna i å reflekter over eget liv, sette ord på egne tanker, opplevelser og nye erfaringer.
Dette kan bli gode hverdagsamtaler mellom barn-barn og voksne/foreldre-barn.

 







Er premier en bekreftelse i større grad nå en tidligere?

Er vi bevisst på hva vi tar imot?
Trenger vi premie på restaurant?
Er film til frisøren premie/avledning?
Er det gøy å måle og veie seg hos helsesøsteren eller trenger vi premie?
Er hull i ørene en gave i seg selv eller trenger vi premie for å ha vært"flink"? 
Er premie en avslutning eller avledning fra oss voksne?
Hvilken leker er bra?
Skal vi få premie for alt som er kjedelig selv om det er til vårt eget beste?
Kan stoltheten over å ha gjennomført være en premie?
Tørr vi voksne å stå imot?
Er dette bra for miljøet vårt?
Hvem skal gjøre barna bevisst?
Hva retter vi voksne fokus mot?
Kan premien ta bort fokus fra selve hendelsen/opplevelsen?

Premie etter skirenn er kultur og tradisjon.Når barna er med på fotball-, håndballskole eller barnas ski-dag er det obligatorisk at barna får sponsor rekvisitter som drikkeflaske, sekk m.m.
Når blir det nok?
Hver familie har etterhvert fått mye fra idrettsarrangement, restauranter og helsebesøk og dette kastes mest sannsynlig.
Er dette bra for neste generasjon?

Bærekraftig utvikling

Barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Bærekraftig utvikling omfatter natur, økonomi og sosiale forhold og er en forutsetning for å ta vare på livet på jorden slik vi kjenner det. Barnehagen har derfor en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for mer bærekraftige samfunn.
Bærekraftig utvikling handler om at mennesker som lever i dag, får dekket sine grunnleggende behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Det handler om å tenke og handle lokalt, nasjonalt og globalt. Barnehagen skal bidra til at barna kan forstå at dagens handlinger har konsekvenser for fremtiden.
Barnehagen skal legge grunnlag for barnas evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet. Barna skal gjøre erfaringer med å gi omsorg og ta vare på omgivelsene og naturen. For samiske barn betyr dette å leve i samklang med, nyttiggjøre seg av og høste av naturen.
Barna skal få naturopplevelser og bli kjent med naturens mangfold, og barnehagen skal bidra til at barna opplever tilhørighet til naturen.

                                                                                                    Ny Rammeplan for barnehager


tirsdag 2. mai 2017

Gjenbruk

I høst var vi opptatt av kongler, vi samla masse ulike kongler som lå på bakken. Det er naturlig og nødvendig å ta ned kongleinstallasjonen nå ettersom endringene i naturen påvirker oss.
Hva kan kongleskjellene bli?
Vi ser  nærmere på formen. Etter hvert som vi skrur ned starter barna å leke med materialet og sammen finner vi ut at dette kan bli til blomster.


 


GJENBRUK        BLOMSTER                               VÅREN  PYNTE  SAMARBEIDE  HVITVEIS
 natur
utemiljø dele tanker FORM


 


torsdag 27. april 2017

En filosofisk samtale

"Æ kan alt om fly"

Tre gutter sitter i sandkasse hvor den ene spør: "Kan æ få vær med på leiken?"
"Ja, det kan du"
Samtalen starter:
"Æ kan leik det her hele dagen"
"Kor læng vare egentlig en leik?"
"Den kan var litt, men også helt te vi ska dra hjem".


De har et fly inni byggverket sitt.
"Kor mang forskjellige fly finnes det egentlig" (Gutt 5,11)
- "Det finnes for eksempel seilfly" (Gutt 5,10) "Æ veit alt om fly æ"
- "veit du kos farge Norwegianflyan har på spissen sin da?"
- "Dæm e blå"
- "Nei, dæm e rød"
- Voksen: Ka visst ... om fly?"
- "Ingenting"
- "Jo, æ veit masse om propellfly da"
- "Å æ veit kos verdens raskeste fly e"
- "Kan du tegn det te mæ da?"
- "Nei, det får æ ikke te, æ må ha bilde som æ har i boka mi"
- "Den kan du jo ta med i morra kanskje" (Voksen)
Samtalen fortsetter:
- "Æ veit om et fly der dæm fylle diesel på vingen"
- "Ska vi snakk om romraketta da?"
Barna har forflyttet seg bort fra sandkassen og interessen rundt samtalen sprer seg til andre barn:
- "Romrakettan dætt ut når romfærga fær opp" (Gutt 6,3)
- "Dæm telle 1,2,3 (Jente 6,1)
- "Nei, dem telle fem og ned"
- " Fem og ned - på engelsk (gutt 5,10)
Gutten begynner å spikke og samtalen fortsetter her. De spikker fly og romrakett.










Venner og familie







"Jeg har tegnet alle som jeg kjenner, og pappa liker rosa og lilla. Derfor er han rosa."

mandag 24. april 2017

Vårt lag

Vi er opptatt av at vår barnehage er en lærende organisasjon og i bevegelse.
Relasjonene mellom barn-barn, barn-personal, personal -foreldre, personal-personal er inngangen til et rikt miljø.
Her skal alle bli møtt på en profesjonelle måte, uavhengig av hvem du er eller hvem du møter.

Tidligere jobbet vi etter primærkontaktordningen, noe som kanskje gjorde at vi ble for privat i møte med familiene.
Vi laget en kultur som fikk foreldre til å tro at en person i personalgruppa var det viktigste for barnet og familien. 
Vi opplevde også at foreldre gjorde barna opptatt av hvem som var på jobb: "det går bra i avleveringen når hun er der".
Vi fikk private gaver og kort og tilbakemeldinger som enkeltpersoner.
På folkemunne kunne vi høre" du er heldig som har hun/han til primærkontakt".
Vi opplevde at primærordningen ble sårbar ved fravær. 
Arbeidsmåten hadde stort fokus på enkeltpersoners prestasjon og service.
Tanken var god men ente opp med store forskjeller.
Nå bruker vi kontaktperson kun i oppstarten til de aller minste.
Vi tenker at barna og familiene har krav på en bredere fagkompetanse.


"Personalet kan ikke sitte med framtidens barn i fanget og oppdra dem med gårsdagens metoder"




Vårt syn på barnet som kompetent endret vår praksis
Kan vi se alle utfordringene når vi er for nære en familie?
Hva med når ting  blir vanskelig?
Kan barn bli så trygge at de blir utrygge?
Skal vi være venner med foreldre på sosiale medier?
Skal tilbakemelding og gaver gies til enkeltpersoner? 
Eller til barnehagen? 
Vi kan ikke velge barn og foreldre ut fra kjemi, kan foreldrene det?
Er det greit å favorisere?


Vi ønsket en mer likeverdig barnehage med profesjonelle ansatte.
Vi vil ha en barnehage der barn og foreldre er trygge, uten at vi blir "familie".

Vi organiserer oss med tanke på å få det beste ut av alle ansatte, noe vises innad og noe vises utad men vi jobber mot samme mål.
Vårt definerte mål handler om det pedagogiske arbeidet i hverdagen, verdigrunnlaget og arbeidsmåtene våre.

Alle på vårt lag er viktig for en helhetlig organisasjon!
Vi ønsker å bli møtt som et lag!