Nytt materiale i møte med vann

To bjørner,to elger,to troll og en dinosaur

Uterommet sier noe annet når det er mørkt og gir inspirasjon til annen lek.

"Vi må løpe!"

"Vi hører lyder!"

" Vi ser spor!"

"Vhææææ.....".

Etter vært som det kommer nye barn kommer det nye tanker og nye dyr til.

Grunnen til at barn søker spenning og risiko i leken sin, er hovedsakelig at dette gir dem gode og positive opplevelser som moro, glede, spenning, grøss, stolthet og selvtillit 

(Coster og Gleeve 2008).

Praktisk mattematikk

Fem perler på en snor.

I går laget vi tennbriketter og i dag skulle vi prise dem til julemarkedet. Vi tar frem boksen med perler og snakker om hva julefarger er for oss. Vi blir enige om at de perlene som er gul, orange og rosa skal spares til senere. Perlene skal trees på en snor som pynt. Tennbrikettene koster 5 kroner og det skal derfor være fem perler på snora. Noen vil skrive på 5-tallet på en prislapp.

Vi tenker at dette ble en meningsfylt aktivitet. Barna er løsningsorientert og bruker hverandre. En teller, en er opptatt av fargene, en husker de fargene som skulle spares, de utfyller hverandre.

Vi voksne er bevisst på å holde oss tilbake slik at barna kan bruke hverandres kompetanse. Vi ser et læringsmiljø med bla telling, skriving av tall, sortering og oppgaveløsing. 

En bokstav for hvert dyr

"Æ skull stæng inn dyran, så dæm ikke angripe andre dyran og så skull æ lægg den bokstaven som dæm begynt på, det va det leiken va". "Æ trængt litt hjelp te bokstaven te flodhesten da"
 (Sondre 5 1/2 år)

"Eselet e ikke så flink te å hopp, så det træng ikke nå høyt gjerde, men tigern e helt stengt inn for den kan angrip andre dyr. Zebraen e flink te å hopp, så den må ha nesten like høyt gjerde som tigern sitt" (Sondre og Eirik)

Vi samler materiale

I Høgskoleparken for å plukke kastanjenøtter

Vi tok turen til Høgskoleparken for å plukke kastanjenøtter. Nøttene skal vi bruke til egne aktiviteter.
Perfekt tidspunkt akkurat nå da det bugnet av nøtter på bakken og skilt seg fra skallet.

Du får ikke kom i bursdagen min...

Den viktige samtalen

Fra tid til annen kan vi i barnehagen høre:

Du får ikke komme i bursdagen min

Du får ikke bli med meg hjem

Du får vær med i leiken fordi du har rosa genser

Refleksjoner :

I barnehagen synes vi det er viktig å ta dette på alvor.Vi tenker at samtalen med barna er viktig ifht til begynnende mobbing.

 Hvorfor sier  barn slikt? Hvordan kjennes det ut for mottaker?Forstår de innholdet av det de sier? Hvilke konsekvenser får dette for gruppa?Er dette en måte å styre leiken på? Er dette en måte å kom inn i leiken på? 

Hvordan kan vi som voksne hjemme og i barnehagen møte dette?

Kanskje må vi sammen med barnet bryte ned ord, for å forstå? Kanskje må vi mentalisere sammen for å sette oss inn i hodet på den andre? Kanskje må vi sammen forsøke å se alvoret i dette? Handler det om å ta barnet på alvor? Er dette noe barnet kan bestemme selv? Hvordan er vi voksne gode rollemodeller? Vi tenker at hverdagssamtalen er viktig. Vi tenker at det er i den vanskelige samtalen vi som voksne må være vårt mandat bevisst og følge opp.Samarbeidet med barnehage og hjem er særdeles viktig.Er det noen som aldri blir invitert med hjem til andre? Hvorfor vil mitt barn ha på rosa/blå genser i barnehagen? Er dette et tegn på noe? Hvordan veilede slik at alle blir respektert og blir inkluderende?Hvordan finne hensiktsmessige og gode strategier for samspill med andre?

Tennbriketter

Aktivitet

 

 


NYTT MATERIALE    Utforske  Nysgjerrig      Sammen 
  
     BLI INSPIRERT AV HVERANDRE


      Glatt       SANSE      Smake        Glede

 

Nytt materiale til uteleken

takk til Helle som har laget bokstavsteiner til oss

Kunsten å komme inn i et rom

Vi er opptatt av at barnehagen vår skal være en lærende organisasjon også med tanke på progresjon.

Vi på kometgruppa starter dagen på ulike rom, når frokosten er ferdig ca kl 08.00.
Selv om det er bare en voksen fra morgenen av, vet barna hva de kan ta fatt på.
De fleste har sin egen måte å starte dagen på. Noen starter alltid  med å tegne, andre samler materiale til leken, noen vil vinke mens andre vil "bare være".
Vi tenker at det er helt naturlig og viktig at barnet selv starter sin egen dag, det er fint å øve seg på å ta valg i barnehagen.
Et hei eller rommene i seg selv, aktivitetene og vennene i rommet, er velkomsten.
Vi tror også at om barna føler at dette er mitt sted/verksted og blir de grepet av sin egen hverdag.

Tidligere har tradisjonen i barnehager vært at barna har blitt møtt/tatt imot i garderoben av en voksen.
For personalet og foreldrene er dette kanskje det enkleste? En slags overlevering hjem/barnehage? Er det riktig i forhold til barnet, at vi voksne tar hele styringen? Hva med  barns medvirkning?Hvordan påvirkes de andre barna som er kommet når personalet går i fra? 

Ulike personligheter møter rommet ulikt . Noen "tar"rommet og fyller rommet med hele seg. Andre smyger seg inn på sin stillferdige måte. Vi fyller rommet på vår unike måte, ut ifra personlig erfaring.
Hvordan entrer vi rommet når vi kommer senere på dagen?
Hva foregår i rommet når vi kommer?
Hvordan kan jeg komme inn i rommet?
Skal alle si hei til meg?
Holder det noen ganger med et nikk?
Kan mamma,pappa,søsken bli med inn nå?

Enkelte dager /perioder kan ulike ting påvirke barn slik at nøkkelen til rommet kan bli utfordrende. Da må vi som voksne sammen med barnet finne innganger. Kanskje er det da vi lærer mest også?

Hipp hipp hurra! Lene 40år

Når en kollega har bursdag,ordner personalet på den gruppa til noe ekstra (pynter,baker)

Miljøet på personalrommet gjenspeiler jubilanten

Hvis du har et eple og jeg har et eple og vi bytter,har vi fortsatt ett eple.Men hvis du har en ide`og jeg har en ide`og vi bytter, vil vi begge ha to ideer.

George Bernard Shaw

"Materialet kan forføre og bedåre med sin glitterhet, - men også gi motstand og utfordringer...."

 

Vi lager kornbånd

Det å samles

En møteplass for dialog og danning:

Vi samles hver dag på bjelkene våre før noen av oss går ut og noen fortsetter arbeidet inne. 

Vi er sammen- fellesskapsfølelsen

Vi deler med hverandre- både som voksen og barn

Vi øver på å sitte sammen og høre på hverandre   

Vi bruker eventyrkurvene våre og sanger aktivt for å oppleve noe felles, ha et felles fokus. Med et ønsker om at dette kan etter hvert bidra til en åpen dialog rundt det vi ellers også opplever i hverdagen.  

En skrivefortelling;

"Flere av barna på Sol har oppdaget at jeg har et plaster på fingeren da jeg kom til barnehage. I dag da vi var samlet på bjelkene viste jeg frem plasteret og fortalte om det som hadde skjedd. Jeg skar meg på en kniv i oppvaskmaskina. Tuva kom også med en skade denne dagen, hun kom med en stor kul i panna. Jeg henvender meg til Tuva og spør om hun vil dele med vennene sine, hva har skjedd med deg? Tuva deler på sitt vis, hun bruker kroppsspråket å peker på kulen og sier "kul". Forteller videre at hun har falt ned fra stolen hjemme." 

Refleksjoner vi gjør oss rundt det å samles;

- Hvilke innganger kan vi voksne bruke for å få barna til å delta i større grad?

- Hvilken betydning har det for møtet, at de voksne også sitter ned på bjelkene?

- Skal den som leder "møtet" være den eneste som bidrar av de voksne?

 

"Æ skoill lag bokstaven te Odin, å så vart det en sko!"

Selvstendighetsalderen...

"Jeg vil gjøre selv"

"Jeg vil klare selv"

"Jeg vil bestemme selv"

"Jeg vil fortelle selv"

"Jeg vil velge selv"

I takt med at barnet blir mer selvstendig, blir også egenviljen sterkere. Daglige hendelser kan ofte ende opp i stor frustrasjon fordi ønsket om å klare selv ikke henger sammen med ferdighetene eller tidsbruk.

Trassalderen er et begrep som mange har brukt om barnets kamp mot viljen, men vi tenker at det å bruke begrepet selvstendighetsalderen er mer dekkende. Ønsket om å være selvstendig er ikke noe som er negativt, men derimot nødvendig for utvikling.

Hvordan kan man best mulig imøtekomme selvstendigheten;

Er det å la barnet få velge alt selv?

Er det å unngå konfliktene ved å legge til rette for at de ikke oppstår?

Er det å begrense valgmulighetene? "Er det kaldt ute så kan et valg være hvilken av de to luene man vil ha det riktige valget"

Kan det å gi barnet tid i situasjonen, rom for å reagere. For deretter å gå i dialog med barnet om det som skjedde? Avgjørelsen er fortsatt din!!!

Det å være i et møte med et barn som har et strekt ønske om å "gjøre selv, klare selv, bestemme selv, fortelle selv og velge selv" kan oppleves krevende. Men viktigheten av støttende voksne er avgjørende. En voksen som  kan sette ord på følelsene, anerkjenne følelsene og benevne følelser som barnet opplever, slik at barnet selv kan sette begreper på sine følelser. En voksen som også kan det å veilede barnet hensiktsmessig og gi dem varierte måter å håndtere følelsene på.  

Øyvind Kvello; førsteamanuensis i utviklingspsykolog

  

Angry birds i høyet

"Æ e mamman som lægg egg"

"Å æ har klækka ut"

"Vi e inni egget enno"

"Sånn bor apekatten"

"Teltet te apekatten"


"Birk lage en magisk dam. Dammen ligg bak huset. Når vi trykke på knappen (den blå koppen), så åpne dammen sæ attme en vulkan. Sånn får apekatten magisk vann i teltet sitt".

"Apekatten må ha plass te veden sin sånn at´n kan fyr i teltet sitt"

.... Mens Trygve og Borgar sitter og forteller om leiken, får de nye idéer til videre leik og blir ivrige på å komme seg ned i Ugletårnet igjen.

Bokstaver som gir mening

"Ved å respektere at selv den mest skriblende skrift har et budskap som kan leses, bekrefter vi for barnet at skriving er et redskap for kommunikasjon."

Skrivesenteret