Selvstendighetsalderen...

"Jeg vil gjøre selv"

"Jeg vil klare selv"

"Jeg vil bestemme selv"

"Jeg vil fortelle selv"

"Jeg vil velge selv"

I takt med at barnet blir mer selvstendig, blir også egenviljen sterkere. Daglige hendelser kan ofte ende opp i stor frustrasjon fordi ønsket om å klare selv ikke henger sammen med ferdighetene eller tidsbruk.

Trassalderen er et begrep som mange har brukt om barnets kamp mot viljen, men vi tenker at det å bruke begrepet selvstendighetsalderen er mer dekkende. Ønsket om å være selvstendig er ikke noe som er negativt, men derimot nødvendig for utvikling.

Hvordan kan man best mulig imøtekomme selvstendigheten;

Er det å la barnet få velge alt selv?

Er det å unngå konfliktene ved å legge til rette for at de ikke oppstår?

Er det å begrense valgmulighetene? "Er det kaldt ute så kan et valg være hvilken av de to luene man vil ha det riktige valget"

Kan det å gi barnet tid i situasjonen, rom for å reagere. For deretter å gå i dialog med barnet om det som skjedde? Avgjørelsen er fortsatt din!!!

Det å være i et møte med et barn som har et strekt ønske om å "gjøre selv, klare selv, bestemme selv, fortelle selv og velge selv" kan oppleves krevende. Men viktigheten av støttende voksne er avgjørende. En voksen som  kan sette ord på følelsene, anerkjenne følelsene og benevne følelser som barnet opplever, slik at barnet selv kan sette begreper på sine følelser. En voksen som også kan det å veilede barnet hensiktsmessig og gi dem varierte måter å håndtere følelsene på.  

Øyvind Kvello; førsteamanuensis i utviklingspsykolog