Kunsten å komme inn i et rom

Vi er opptatt av at barnehagen vår skal være en lærende organisasjon også med tanke på progresjon.

Vi på kometgruppa starter dagen på ulike rom, når frokosten er ferdig ca kl 08.00.
Selv om det er bare en voksen fra morgenen av, vet barna hva de kan ta fatt på.
De fleste har sin egen måte å starte dagen på. Noen starter alltid  med å tegne, andre samler materiale til leken, noen vil vinke mens andre vil "bare være".
Vi tenker at det er helt naturlig og viktig at barnet selv starter sin egen dag, det er fint å øve seg på å ta valg i barnehagen.
Et hei eller rommene i seg selv, aktivitetene og vennene i rommet, er velkomsten.
Vi tror også at om barna føler at dette er mitt sted/verksted og blir de grepet av sin egen hverdag.

Tidligere har tradisjonen i barnehager vært at barna har blitt møtt/tatt imot i garderoben av en voksen.
For personalet og foreldrene er dette kanskje det enkleste? En slags overlevering hjem/barnehage? Er det riktig i forhold til barnet, at vi voksne tar hele styringen? Hva med  barns medvirkning?Hvordan påvirkes de andre barna som er kommet når personalet går i fra? 

Ulike personligheter møter rommet ulikt . Noen "tar"rommet og fyller rommet med hele seg. Andre smyger seg inn på sin stillferdige måte. Vi fyller rommet på vår unike måte, ut ifra personlig erfaring.
Hvordan entrer vi rommet når vi kommer senere på dagen?
Hva foregår i rommet når vi kommer?
Hvordan kan jeg komme inn i rommet?
Skal alle si hei til meg?
Holder det noen ganger med et nikk?
Kan mamma,pappa,søsken bli med inn nå?

Enkelte dager /perioder kan ulike ting påvirke barn slik at nøkkelen til rommet kan bli utfordrende. Da må vi som voksne sammen med barnet finne innganger. Kanskje er det da vi lærer mest også?