Barnehagekonferanse 2017

Onsdag 31 mai

Målrettet læring i barnehagen virker mot sin hensikt.
Dion Sommer, professor i utviklingspsykologi ved universitetet i Aarhus, Danmark.

På liksom-om lek og lærande.
Leif Strandberg, legitimerad psykolog och forfattare i Leif Strandberg AB Sverige.

Små barns  følelser- for høye forventninger?
Silja Berg Kårstad, psykologspesialist/PhDBUP-BUK St.Olavs  Hospital/RKBU.


Ikke la han spise deg opp! Om profesjonsetikk, lek og hvorfor man innimellom må gjemme seg for monstre på do.
Birgitte Fjørtoft, pedagogisk leder i Thor Olsen Barnehage i Oslo.

"Livet er ferskvare" 
"Jeg får energi av å være opptatt av andre mennesker"

Christine Koht

Barnehagekonferanse 2017

Vi på Planetringen ble spurt om å vise frem et læringsmiljø på barnehagekonferanse.

Dette er noe vi også gjør i barnehagen vår for å gjødsle til nye tanker og prosesser.
Vi voksne er bevisst på å ikke definere hva materialet skal brukes til. Noen ganger griper de tak i det og videreutvikler det mens andre ganger finner de det ikke interessant der og da.

Av og til iscenesetter vi i miljøet på slutten av dagen/tidlig morgen eller i planleggingstiden. Det varierer om det er barn eller voksne som dekker på til neste gjest.Tanken kan være å presentere et nytt materiale,dele ideer,utfordre tanker eller å rette blikket på nye læringsprosess.
I en verden som stadig er i utvikling på alle områder tror vi at kreativ tenkning er en kompetansen som trengs.Å bekrefte barns kreative bruk av materialet tror vi gjør noe med troen på sin egen ide.

Vi ønsker at materialet skal fungere som magi for barn og lede dem til forskjellige bruksområder.

Barnehagekonferanse 2017

Har du bare lekt i dag?

Lek og læring på barnehagevis

Årets barnehagekonferanse vil ha fokus på lek og læring i barnehagen.

Forslag til ny rammeplan for barnehagen har skapt stort engasjement og vært grunnlaget for spennende og viktige diskusjoner. Hva er den beste barnehagepedagogikken til barnets og samfunnets beste nå og i framtiden? Kritiske røster har stilt spørsmål om det er en dreining mot økt læringstrykk uten den helhetlige tilnærmingen norske barnehager tradisjonelt har hatt.

På konferansen vil kjente fagpersoner fra Norge, Sverige og Danmark presentere ulike perspektiv på lek og læring i barnehagen. Hvordan ivaretas lek og læring i et regelperspektiv? Hvorfor er lek og trivsel viktig for læring og mestring? Sikres det nok tid til det barna selv definerer som lek? Blir voksne for ivrige til å lære bort? Er målrettet læring veien å gå? Opplever små barn høye forventninger og prestasjonskrav? Dette er noen av mange spørsmål som blir løftet fram på konferansen.                                                                                                                                 DMMH

Konferansen er et samarbeid mellom DMMH, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Trondheim kommune, Malvik kommune og Utdanningsforbundet.

Program:Tirsdag 30 mai
Ingar Pareliussen -DMMH

Torbjørn Røe Isaksen-Kunnskapsminister

Lasse Arntsen-statped Midt

Solveig Østrem - professor i pedagogikk

Håvard Tjora -lærer,spaltist og foredragsholder

Christine Koht -lærer og programleder 

Ei arbeidsøkt

Takk

Noen var på dugnad i går og noen skal i dag.

Praten går i barnegruppa: Hva er en dugnad?

Å male, å hjelpe til, å være sammen, å bli kjent med noen man ikke kjenner, spise kake og å leke.

    

Dugnad er et felles utført og vanligvis ulønnet og frivillig arbeid av betydning for fellesskapet eller en enkeltperson. Dugnader utføres vanligvis i et lokalsamfunn, (for eksempel vårrydding i et borettslag, oppføring av en låve, ei båtstø, ei kai eller en lekeplass), som nabohjelp i forskjellige situasjoner, men noen ganger også på regionalt eller nasjonalt plan. Wikipedia regnes også som et dugnadsprosjekt.

Egenorganisert lek

I dag møtte barna en sirkel av stubber.

Vi voksne observerer blant annet samspill, deling av ideer, utfordring, utfoldelse og glede.

 

Dette har vi personalet reflektert over:

å gi rom for den uorganiserte leiken gjennom barnehagehverdagen.  

at vi trenger en blanding av egen-organisert leik,tilrettelagte aktiviteter og leik der voksne er med som støtte eller for å gi ny næring.

at læring skjer i alle situasjoner derfor trenger vi variasjon.

at den beste læringen skjer når en blir grepet av noe og det er indremotivert.

Når er barna mest fysisk aktive, i egen-organisert lek eller organisert av voksne?

Når trenger barn fysisk aktivitet? 

Når trenger barn å bare få "være"?

Egenorganisert lek:

                                                 Kronikk i Adresseavisen 24 august 2012 av Marte Løvik

Materialrommet

En møteplass for samspill og nye tanker i en lærende organisasjon. 

Fjølstadtrøa

 

Matematikk i hverdagen

"Du e lang, du e trettitre"

                                                          

"Her e det tretti åtte"

                                          

"Å nedover her e det tretti fjorten.."

                     

Voksenrollen

 

"Hvis vi tror på at barn har sine egne teorier, tolkninger og spørsmål, og hvis vi sammen med dem er hovedaktører i kunnskapsbyggingen, blir de viktigste verbene i vår pedagogiske praksis ikke lenger å snakke, forklare eller overføre- men å lytte"

I dialog med Reggio Emilia s.137

 

 

 

Vi ser at 1-2 -åringen er opptatt av materialet, og de er kompetente og vet hvor de finner det.

Noen tanker om den voksnes påvirkningskraft.....

På nederste bildet ser vi en snømann laget av en voksen sammen med barnas produkter.
Alle produktene er ulik og i denne arbeidsøkten opplevde vi ikke at det var noen som ikke fikk til eller spurte om hjelp.


Vi har gjort oss noen tanker og refleksjoner i etterkant;

Er det riktig at den voksne lager et eget produkt sammen med barna?

Vil den voksnes inspirasjon stoppe barnas egen kreativitet?

Vil det hjelpe barn som synes det er utfordrende å møte dette materialet til å komme i gang?

Opplevelsen denne gangen var at den voksnes inspirasjon ble en hjelp til et barn som aldri ønsker å delta i slike aktiviteter. Han satt ved bordet og sa nei til å delta, men observerte det den voksne og de andre barna gjorde med leira. Den voksne fokuserte ikke på han, men la etter hvert en klump med leire foran han. Etter ei god stund sier han; "Sjå, æ har laga en snømann." Vi observerte en gutt med mestringsfølelse og som var tydelig stolt over det han hadde laget.


Dette er et barn som vi opplever synes det er utfordrende med nye ting.  De voksne har hatt fokus på å støtte han i nye situasjoner  gjennom hele året, med større og mindre hell.
Hvorfor valgte han likevel å møte materialet?
 Var det fordi han fikk nærme seg materialet på sin egen måte, når han var klar og uten for mye fokus?
Var det fordi den voksne forholdte seg passivt?
Blir vi for ivrige i å støtte og utfordre barn for fort?

 

Ut for å møte vårblomster

HESTEHOV:              

Gul og fin som sola det er jeg.

Hestehoven, alle kjenner meg

I hver liten grøftekant jeg står

Minner barna om at det er vår.

 HVITVEISEN:         

Jeg er hvitveis jeg er lett å se.

Blomsten min er hvit og ren som sne.

Vakre grønne blader har jeg fått

Derfor kan du kjenne meg så godt.

Skygge

"Skygge er når det er lys og vi kommer oppå lyset"

Tilstedeværelse

Vi reflekterer over det å være til stede i opplevelsene, her og nå,

kjenne på, glede seg, grue seg, være spent, bruke sanser, observere, ha sommerfugler  i magen eller å bare være.

Ikke bare når noe er morsomt  men også når noe er utfordrende.
I dagens samfunn får vi premier i etterkant av aktiviteter, arrangementer og helsesjekker.

Inntrykk til utrykk- "en sitter ¨på venterommet og en er inne hos legen å måler seg".

Tannlegetjenesten har lang tradisjon for premiering og det er kanskje greit for å få en god opplevelse og tillit etter tannlegebesøket de første barneårene. Mange av oss har vel kjent gleden over å få et lite lykketroll av tannlegen som bekreftelse.

Kan et tannlegebesøk gi noe mere?
Når barn kommer til barnehagen etter å ha vært til tannlegen, kan vi reflektere sammen om:
Hva er et venterom?

Hva lukter det på tannlegekontoret?

Hvorfor har tannlegen munnbind?

Hvordan kjennes tannlegestolen?

Hva er et røntgenbilde?

Vi tenker at vi hjelper barna i å reflekter over eget liv, sette ord på egne tanker, opplevelser og nye erfaringer.

Dette kan bli gode hverdagsamtaler mellom barn-barn og voksne/foreldre-barn.

 

Er premier en bekreftelse i større grad nå en tidligere?

Er vi bevisst på hva vi tar imot?

Trenger vi premie på restaurant?

Er film til frisøren premie/avledning?

Er det gøy å måle og veie seg hos helsesøsteren eller trenger vi premie?

Er hull i ørene en gave i seg selv eller trenger vi premie for å ha vært"flink"? 

Er premie en avslutning eller avledning fra oss voksne?

Hvilken leker er bra?

Skal vi få premie for alt som er kjedelig selv om det er til vårt eget beste?

Kan stoltheten over å ha gjennomført være en premie?

Tørr vi voksne å stå imot?

Er dette bra for miljøet vårt?

Hvem skal gjøre barna bevisst?

Hva retter vi voksne fokus mot?

Kan premien ta bort fokus fra selve hendelsen/opplevelsen?

Premie etter skirenn er kultur og tradisjon.Når barna er med på fotball-, håndballskole eller barnas ski-dag er det obligatorisk at barna får sponsor rekvisitter som drikkeflaske, sekk m.m.

Når blir det nok?
Hver familie har etterhvert fått mye fra idrettsarrangement, restauranter og helsebesøk og dette kastes mest sannsynlig.
Er dette bra for neste generasjon?

Bærekraftig utvikling

Barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Bærekraftig utvikling omfatter natur, økonomi og sosiale forhold og er en forutsetning for å ta vare på livet på jorden slik vi kjenner det. Barnehagen har derfor en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for mer bærekraftige samfunn.

Bærekraftig utvikling handler om at mennesker som lever i dag, får dekket sine grunnleggende behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Det handler om å tenke og handle lokalt, nasjonalt og globalt. Barnehagen skal bidra til at barna kan forstå at dagens handlinger har konsekvenser for fremtiden.

Barnehagen skal legge grunnlag for barnas evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet. Barna skal gjøre erfaringer med å gi omsorg og ta vare på omgivelsene og naturen. For samiske barn betyr dette å leve i samklang med, nyttiggjøre seg av og høste av naturen.

Barna skal få naturopplevelser og bli kjent med naturens mangfold, og barnehagen skal bidra til at barna opplever tilhørighet til naturen.

                                                                                                    Ny Rammeplan for barnehager

Gjenbruk

I høst var vi opptatt av kongler, vi samla masse ulike kongler som lå på bakken. Det er naturlig og nødvendig å ta ned kongleinstallasjonen nå ettersom endringene i naturen påvirker oss.

Hva kan kongleskjellene bli?

Vi ser  nærmere på formen. Etter hvert som vi skrur ned starter barna å leke med materialet og sammen finner vi ut at dette kan bli til blomster.

 

GJENBRUK        BLOMSTER                               VÅREN  PYNTE  SAMARBEIDE  HVITVEIS

 natur

utemiljø dele tanker FORM