Dokumentasjon i endring

På barnehagen vår har vi jobbet med dokumentasjon på forskjellige måter oppigjennom tiden. Vi har laget perm/fotoalbum til hvert enkelt barn, vi har samlet bilder på en cd til hvert enkelt barn og vi har skrevet praksisfortelling til hvert enkelt barn i en liten bok.

I takt med samfunnsendringene må vi i  barnehagen hele tiden ta stilling til hva vil vil dokumentere og hvordan vi vil dokumentere.
Det dukker stadig vekk nye produkter opp på markedet og med den digitale utviklingen må vi hele tiden ta valg på hva vi vil henge oss på eller velge bort.

Hva vil vi dokumentere ?
Skal vi ha fokus på enkeltbarnet eller gruppa?
Hva bruker vi dokumentasjon til?
Hvem dokumenterer vi for?
Når skal vi dokumentere?
Hva skal dokumentasjonen brukes til?
Hva med hensynet til persovern?
Er det verdig  å ta bilder av barn med tomatsuppe rundt munnen?
Hva skal vi henge opp?
Hva bruker vi internt i arbeidet?

Vi må hele tiden ta bevisste valg og verdigrunnlaget(det å se på barnet som likeverdig) er viktig for oss når vi tar stilling til hvilke verktøy vi skal bruke. 
Vi tenker annerledes på dokumentasjon nå en før, nå er det et pedagogisk verktøy for oss og familiene har rikelig med portrettbilder av barnet sitt hjemme.
Vi ønsker å være komplementær til hjemmet, vi dokumenterer aktiviteter ,prosesser og sosialt samspill for å jobbe videre med det.

"Vi observerer, dokumenterer, deler og reflekterer, tolker og tar valg for hva vi skal jobbe videre med ut fra det vi har sett. Dette er pedagogisk dokumentasjon, en kollegial arbeidsmåte for både barn og voksne som bidrar til at barnehagen som helhet blir en lærende organisasjon".

              Mona Nicolaisen

Ofte spør vi barnet om det er greit at vi tar bilder og vi opplever at de er interessert, vil medvirke og se det vi har tatt bilde av. Vi er opptatt av at barna skal ha rett til å sette grenser for seg selv og at det ikke er greit å ta bilder om man ikke vil.
Som voksen må vi vise respekt.

Barna har også krav på bilde-frie soner uten dokumentasjon.

Kompetente barn

Praten går rundt 14-måltidet:

C: «Du er raskere enn meg du L». «Ja d e æ»

Flere sier «jeg er rask jeg og» 

"Hvordan kan vi finne ut det da?» spør en voksen.

«Vi kan springe» sier C.

I løpet av samtalen finner vi ut at vi skal ha et kappløp.   Vi tar en rød og en blå tråd til start og mål.
C tar en runden for å spørre hvert enkelt barn hvilket lag de vil være på. Lagene blir Norge, Finland ,Sverige og hjertelandet. Lagene har ulikt antall men ingen er alene på et lag.

De voksne legger til rette med å finne tråder, foreslår at leken kan foregå utenfor gjerdet og bekrefter den som har ideen kan være dommer.

Tre vil være publikum, de står på siden. De som vil være med på å springe kappløpet, stiller seg på målstreken og dommeren stiller seg på rød-streken.

Vi voksne er bevisst tilbakeholdne og barna leder leken og prosessen selv.

Refleksjoner:

Barn er kompetente, de har sine egne teorier, de er likeverdige, de er inkluderende, de får brukt språket, de får tenke selv, de får føle delaktighet, de får erfraringsbasert læring, de må tilpasse seg,  de må bidra i demokratiet, de deltar i et fellesskap og de finner svar ut fra sine egne tolkninger. 

Vi tenker at det er mye læring i egenorganiserte aktiviteter med tilstedeværende voksne.

 

I etterkant dokumenterer barna hendelsen ved hjelp av materialer/tegning/skrift. De får erfaringer med hvordan de kan få svar på egne tanker og teorier.

"Felles opplevelser og aktiviteter gir unik mulighet for kommunikasjon mellom barn. I samhandling mellom barn er det viktig å bli forstått. Barn bruker oftere en mer fantasifull og kreativ kommunikasjon seg imellom enn sammen med voksne. En veksling mellom bruk av kropp, bevegelse og ord er en støtte for utviklingen av talespråket. I lek bruker barna ofte variert og komplisert tale".

Rmpl. s 35

Pedagogisk dokumentasjon

Når man jobber med barn vet man ofte ikke hvor veien fører. Denne uken har den ført  til at vi har møtt løven gjennom ulike uttrykk; i en fortelling, i leike miljøet, i bilder og i maleri.Vi har hatt ulike tilnærminger,  gjennom lek, samtale,  tegning, maling og bevegelse.

I hverdagssamtaler og i planleggingstid reflekterer vi over observasjoner og dokumentasjoner vi har gjort, sammen med både personal og barn.  Vi ønsker å synliggjøre vårt pedagogiske arbeid og synes det er spennende å få innsikt i barns tanker. Vår arbeidsmåte er  pedagogisk dokumentasjon og denne måten å jobbe på, synligjør barnehagen som en lærende organisasjon.
Er det fenomenet løve barna vil undersøke?
Hva er barna opptatt av?
Hva prøver de å finne ut?
Dette er en liten bit av ei uke på barnehagen og det er viktig for oss å gi barn muligheter til å utrykke seg på ulike måter og å tilby verktøy som gjør at de får muligheten til det.Vi ønsker at alle skal ha tilgang på et godt læringsmiljø sammen med jevnaldrende, som utfordrer og inspirerer og stiller spørsmål. Vi ønsker at alle skal få kjenne at de selv og det arbeidet de gjør, er verdifullt og viktig, i samspill med både barn og personal.
Hva kan dette bli?
Er vi ferdige eller er det starten?Gir dette mening neste uke?Hva blir personalets rolle?

  

 

 

"Barnet lærer ikke mer enn det menneskene og miljøet bidrar til. Bidrar personalet med impulser, materialer og redskaper som kan videreutvikle en situasjon barna er opptatt av, så opplever barna at deres initiativ blir lagt merke til, og at det de gjør, har betydning for valg personalet tar. Barns rett til medvirkning ivaretas, og utforskning blir barnas inngang til kompetanse."   

Utdanningsdirektoratet og Mona Nicolaysen          

Min dag-mine opplevelser

Verdigrunnlaget vårt:

"Vi har tatt et konkret og bevisst valg i forhold til pedagogikk og filosofi og er inspirert av Reggio Emilia filosofien. Ideene, verdiene, menneskesynet og refleksjonene som har sitt utspring i denne filosofien bruker vi aktivt. Vi har ikke et ønske om å kopiere, men fylle den med våre egne refleksjoner og innhold. Denne måten å jobbe på vil danne tror på det grunnlaget i vårt arbeid med barn-Endre vår barnehagekultur, vårt syn på barn, vårt syn på læring og kunnskap. 

(Årsplanen 2014, Planetringen Barnehage).

Hvorfor mener vi i barnehagen at det er viktig at barnet selv formidler fra sin hverdag?

Det ingen av oss voksne som vet hva som er det viktigste fra dagens hendelser for hvert enkelt barn.
Vi har tro på at barnet kan og vil fortelle selv.
Det at barnet får formidle selv tror vi er viktig i forhold til barnets selvfølelse.
Barnet får brukt språket når de får snakke om egen hverdag.
Vi tror det beste er, at alle får formidle fra egen hverdag.

"Vi tror på det kompetente barnet og at barnet skal være med-konstruktør i egen hverdag".(Årsplanen 2014, Planetringen Barnehage.)

Det handler ikke om at vi voksne ikke vil eller har lyst til å formidle fra dagen. 

Vi kan si: " i dag har barnet ditt spist to brødskiver, ikke hatt noen uhell, leka med Jonas og Silje og tatt bussen". 
Men det blir ikke barnets opplevelse. Kanskje var det marken barnet fant på turen eller leken med Ola eller at det fikk hjelp av en venn til å komme seg opp på stor-steinen eller sangen det har lært bort i dag, som var det viktigste. 
Vår rolle blir å være der som støtte for barnet, om det er noe det vil fortelle.Vi vil selvfølgelig fortelle om det er noe vi mener er viktig at dere som nærmeste omsorgs-personer må få vite.
Det er viktig at samarbeidet og dialogen med foreldrene er positiv og god og det er den jo selv om det er barnet som forteller fra egen hverdag.      

Når det er hente-tid i barnehagen er det    ulikt hva barna ønsker å formidle fra barnehagedagen.Vi tenker at det er helt naturlig.Barna er ulike og uttrykker seg ulikt.

Gi barnet tid.
Kanskje er det sliten og "ferdig" med barnehagedagen ved hente-tid?
Historier fra dagen kommer gjerne når barnet er klar til å fortelle og det kan være i bilen hjem, ved middagsbordet eller ved leggetid.
Kanskje er det lettere å fortelle ut fra bilder fra dagen som hjelp?

Jo flere vi er sammen .....

Vi blir inspirert av hverandre og et mangfold av materialet.

"kreativitet er ikke et talent , men en måte å arbeide på"

Ulikheten er styrken i arbeidet

Vi opplever at dialogen mellom barna og mellom barn og voksen er viktig i en aktivitet.
Vi ser mangfoldet  ved at barn deler ideer, tanker og erfaringer når de sitter sammen, med tilgang på det samme materialet.
Noen sitter med klare ideer oppi hodet sitt, andre med ideer fra noe de er opptatt av og noen ser og snapper opp ideer fra vennene sine.

"Vi ser på miljøet/ materialet som en del av det pedagogiske arbeidet. Vi former rommet med tanke på at her lever og lærer barn. Vi mener at rommets og materialets innhold har stor betydning for godt samspill, gode læringsarenaer og ulike muligheter" (Årsplan s.10)

Naturrommet

"Ka gjør du"?"Æ leike med skjelettan".

"Å tilegne seg kunnskap og utvikle seg, er en personlig gave alle må få pakke opp selv".

Maria Montesorri

Vi tegner oss selv etter speilet

Turens mangfold.

Å gå på tur er forankret i den norske kulturen, naturen gir oss glede, utforskning og utfordringer. 

Er en barnehagen som ofte går på tur, en bra barnehage?Foreldrene er opptatt av tur og vi får inntrykk at dess

lengre turen er dess bedre tilbud.

I barnehagen er vi opptatt av å være komplementær til hjemmet og til den familieturen i helgene som kanskje inneholder grilling/tur-mål.

Den beste tur-dagen for oss er ikke nødvendigvis hver mandag eller hver fredag. I enkelte perioder kan vi ha behov for å få nye impulser, det kan være godt å komme seg litt unna barnehagen og været kan være avgjørende ifht at vi trenger fleksibilitet.Noen perioder fungerer det godt å gå på tur flere  dager etter hverandre, mens i andre perioder velger vi bort turen når vi ser at barnegruppa er grepet av et annet fokus.

Barnegruppa inneholder forskjellige personligheter og vil oppleve naturen ulikt. Noen kjenner på de fysiske utfordringene den gir mens andre opplever den gjennom hørsel, syn, lukt og følelser. Noen trenger å bli utfordret på å gå på lengre turer mens andre trenger å finne roen. De som er rask må vente på de som er langsomme og omvendt, for å tilpasse seg gruppa.

Når rammene for hverdagene våre er på plass er det enkelt for oss å være spontan og fleksibel.

Vi kan gå på tur med sekk, uten sekk, lang tur, kort tur, ny plass, kjent plass, ha et oppdrag eller ikke. 

Kort oppsummert går vi tur når det passer barnegruppa best. 

Uterommet

Annenhver uke har kometene utestart eller innestart.

Inne "dekker vi på" til aktiviteter eller for å inspirere til lek, samtaler, undring og utforsking.

Ute er det naturen og været som "dekker på".

Snø, is, regn, vind, sol, lys og mørke er elementer som bidrar til at ingen morgen er lik.

Det været voksne ofte definerer som kaldt og ufyselig, er det været som gir verdifulle bidrag til leken og opplevelsene. Når barna er riktig og godt kledd, er de klare for en god start på dagen.

Dager med regn gir oss søledammer og drypp fra tak og trær. Vann er et fantastisk materiale som er foranderlig. I et øyeblikk kan det dreneres til elver som renner ut av barnehagen, i neste øyeblikk lager vi sølekaker og mat eller vi samle opp og tømmer ut.

Dager med is kan være utfordrende for balansen.

Dager med vind kan gi oss erfaringer med tyngdekraft og hvordan vinden påvirker oss.

Dager med snø innbyr til fysisk aktivitet. Vi aker, lager snømann, lage spor i snøen.

Det er bare fantasien som setter grenser for hva vi kan gjøre.

En mørk morgen lyses opp av lykter eller bål

Verden kan oppleves annerledes i mørket og vi erfarer at det kan være spennende å komme i barnehagen med hodelykt.Kan det være sånn at når det regner og blåser kommer vi til barnehagen litt trøtt og hutrende?

Kan det være at når sola skinner og det varmt i været er vi mer blid og positiv?

Kan det være at voksnes definisjon av været er med på å påvirke barnas start på dagen?

Påstand; Barn er gode til å se muligheter i elementene og omgivelsene rundt seg og er i utgangspunktet sjelden opptatt av været!

Lek skapt sammen med jevnaldrende, med felles fokus og drivkraft.