Dokumentasjon i endring

På barnehagen vår har vi jobbet med dokumentasjon på forskjellige måter oppigjennom tiden. Vi har laget perm/fotoalbum til hvert enkelt barn, vi har samlet bilder på en cd til hvert enkelt barn og vi har skrevet praksisfortelling til hvert enkelt barn i en liten bok.

I takt med samfunnsendringene må vi i  barnehagen hele tiden ta stilling til hva vil vil dokumentere og hvordan vi vil dokumentere.
Det dukker stadig vekk nye produkter opp på markedet og med den digitale utviklingen må vi hele tiden ta valg på hva vi vil henge oss på eller velge bort.

Hva vil vi dokumentere ?
Skal vi ha fokus på enkeltbarnet eller gruppa?
Hva bruker vi dokumentasjon til?
Hvem dokumenterer vi for?
Når skal vi dokumentere?
Hva skal dokumentasjonen brukes til?
Hva med hensynet til persovern?
Er det verdig  å ta bilder av barn med tomatsuppe rundt munnen?
Hva skal vi henge opp?
Hva bruker vi internt i arbeidet?

Vi må hele tiden ta bevisste valg og verdigrunnlaget(det å se på barnet som likeverdig) er viktig for oss når vi tar stilling til hvilke verktøy vi skal bruke. 
Vi tenker annerledes på dokumentasjon nå en før, nå er det et pedagogisk verktøy for oss og familiene har rikelig med portrettbilder av barnet sitt hjemme.
Vi ønsker å være komplementær til hjemmet, vi dokumenterer aktiviteter ,prosesser og sosialt samspill for å jobbe videre med det.

"Vi observerer, dokumenterer, deler og reflekterer, tolker og tar valg for hva vi skal jobbe videre med ut fra det vi har sett. Dette er pedagogisk dokumentasjon, en kollegial arbeidsmåte for både barn og voksne som bidrar til at barnehagen som helhet blir en lærende organisasjon".

              Mona Nicolaisen

Ofte spør vi barnet om det er greit at vi tar bilder og vi opplever at de er interessert, vil medvirke og se det vi har tatt bilde av. Vi er opptatt av at barna skal ha rett til å sette grenser for seg selv og at det ikke er greit å ta bilder om man ikke vil.
Som voksen må vi vise respekt.

Barna har også krav på bilde-frie soner uten dokumentasjon.